Mens Russland tester nye våpen, refses Støre-regjeringen for atomgrep

OSLO/BRUSSEL (TV 2): – Uklokt og uforståelig at regjeringen velger alenegang, sier Ine Eriksen Søreide.

Russlands nyeste strategiske atomubåt «Prins Oleg» har gjennomført vellykkede avfyringer av langtrekkende Bulava-missiler fra undervannsposisjon, skriver den russiske militæravisen Krasnaja Zvezda («Røde Stjerne»).

Russlands forsvarsdepartement offentliggjorde en video fra missiltesten samtidig som NATO vedtok ny strategi for forsvaret av Europa.

NATOs nye forsvarskonsept skal ifølge Reuters forberede alliansen på samtidige angrep i Baltikum og svartehavsregionen, som kan inkludere atomvåpen og datahacking.

Se videoen i videovinduet øverst.

Tsirkon-missilet ble avfyrt fra angrepsubåten «Severodvinsk» 1. oktober. Foto: Handout/NTB
Tsirkon-missilet ble avfyrt fra angrepsubåten «Severodvinsk» 1. oktober. Foto: Handout/NTB

Testen fant sted bare uker etter at et hypersonisk missil ble avfyrt fra en angrepsubåt i Barentshavet.

Det hypersoniske Tsirkon-missilet kan på svært kort varsel slå ut både norske og allierte fartøy.

– Uklokt og uforståelig

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som er Høyres nye utenriks- og forsvarspolitiske talsperson på Stortinget, sier at det er uklokt og uforståelig at Støre-regjeringen velger å møte en økt sikkerhetspolitisk uro med alenegang i NATO.

– Dette viser hvor viktig det er med en fortsatt tydelig norsk linje og alliert samhold i møtet med russisk opprustning og modernisering. Det viser også hvor uklokt og uforståelig det er at regjeringen velger alenegang fremfor samhold med allierte, ved å være eneste NATO-land som vil stille på statspartkonferansen om forbudstraktaten i en tid med økende sikkerhetspolitisk uro, sier Søreide til TV 2.

Kilder i NATO sier til TV 2 at det har blitt lagt merke til at ´den nye regjeringen vil delta på en konferanse om atomvåpenforbud. Konferansen arrangeres i Wien i januar 2022. Både USA, Storbritannia og Frankrike er atomvåpen-nasjoner og NATO-medlemmer.

Torsdag bekreftet forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) at allierte allerede har reagert på regjeringens atomgrep.

Fra sjøsettingen av «Prins Oleg». Foto: Sevmash-verftet
Fra sjøsettingen av «Prins Oleg». Foto: Sevmash-verftet

Avskrekking

Den 170 meter lange ubåten «Prins Oleg» ble sjøsatt fra verftet i Severodvinsk sommeren 2020, og skal i løpet av 2021 inn i tjeneste.

Ubåten i Borej-klassen blir en av hjørnesteinene i Russlands kjernefysiske avskrekkingsstrategi.

«Prins Oleg» skal ifølge Barents Observer ha base på vestsiden av Murmansk-fjorden, tolv mil unna Norge.

På midten av 90-tallet fikk denne marinebasen kraftforsyningen stengt på grunn av ubetalte strømregninger, men de siste årene er den rustet opp.

Arktis, inkludert Barentshavet og Polhavet, er blitt et viktig operasjonsområde for Russlands kjernefysiske sjøstyrker.

Vår nabo i øst har de siste årene brukt milliarder på å modernisere sin kjernefysiske slagkraft. De strategiske ubåtene skal forsvare nasjonale økonomiske interesser i nord, og bidra til å kontrollere Barentshavet hvis det oppstår en krisesituasjon.

Økt spenningsnivå

Russerne bygger flere ubåter, med flere atomstridshoder per missil. De nye ubåtene er ifølge ekspertene mer moderne, mer stillegående og bedre bevæpnet enn ubåtene de erstatter.

200.000 soldater deltok i øvelsen «Zapad-2021», som fant sted både på russisk og hviterussisk territorium. Foto: AFP/NTB
200.000 soldater deltok i øvelsen «Zapad-2021», som fant sted både på russisk og hviterussisk territorium. Foto: AFP/NTB

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg de siste årene, med et økt spenningsnivå og stormaktsrivalisering mellom Russland og USA.

Russland betrakter vestlig aktivitet i Nordområdene som en trussel mot de militære basene på Kolahalvøya og russisk sikkerhet, og Norge blir ifølge Etterretningstjenesten i større grad oppfattet som et NATO-land enn som en nabo.

Siden 2013 har det vært en endring i russisk militær oppførsel. Utviklingen er en russiskdrevet ambisjonsøkning om å ha kontroll i våre nærområder, ifølge viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten.

Sterke reaksjoner

Ubåten «Prins Oleg» er blant fartøyene som ifølge E-tjenesten vil styrke Nordflåtens slagkraft betydelig.

Den atomdrevne angrepsubåten «Severodvinsk». Foto: Etterretningstjenesten/Forsvaret
Den atomdrevne angrepsubåten «Severodvinsk». Foto: Etterretningstjenesten/Forsvaret

– De vil være i stand til å etablere havgående kampgrupper med langtrekkende presisjonsvåpen mot både sjø- og landmål, og vil kunne operere i hele Nordflåtens ansvarsområde, fra Arktis til Nord-Atlanteren, heter det i trusselvurderingen for 2021.

Russlands siste missiltest fant sted mens forholdet mellom Russland og NATO er på frysepunktet.

NATO har utvist russiske diplomater etter mistanke om spionasje og Russland har stengt NATOs kontor i Moskva.

Det vekker sterke reaksjoner blant allierte at Norge som første NATO-land vil gå inn som observatør til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen.

I regjeringsplattformen fra Hurdal heter det at regjeringen vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen».

Advarte Norge

Før det to dager lange forsvarsministermøtet i Brussel torsdag og fredag, kom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg med en utilslørt advarsel til Norge.

Norges nye forsvarsminister Odd Roger Enoksen hilser på NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister Lloyd Austin. Foto: NATO
Norges nye forsvarsminister Odd Roger Enoksen hilser på NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister Lloyd Austin. Foto: NATO

– NATOs syn på forbudstraktaten er veldig klart. Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, og at de vil konsultere tett med andre allierte i NATO, sa Stoltenberg på spørsmål fra VG.

Generalsekretæren sier at NATOs mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen, vil også NATO ha dem.

– Vi tror ikke at en verden der Russland og Kina og land som Nord-Korea har atomvåpen, mens vi ikke har det, vil være en tryggere verden, sa Stoltenberg torsdag.

– Vi tror på balansert, verifiserbar kjernefysisk nedrustning, ikke på ensidig nedrustning, fastholdt han.

På spørsmål om hvorfor Norge skal delta på konferansen om atomvåpenforbud, svarer den nye forsvarsministeren:

– For det første vil jeg si at det er ikke aktuelt for Norge å tilslutte seg den traktaten. Vi skal delta som observatør. Vi anser det som hensiktsmessig å være orientert om det som skjer, blant annet fordi det bør være et mål for alle å jobbe for nedtrapping av bruk av atomvåpen, sier Odd Roger Enoksen (Sp).

Søreide: – Veldig dårlig start

Søreide synes det er utrolig at Støre-regjeringen velger å legge seg ut med allierte som det første de gjør.

– Hva de oppnår med det, kan man jo bare lure på, bortsett fra masse reaksjoner fra våre nærmeste allierte. Det mener jeg er en veldig dårlig start for en ny regjering, sa hun fredag til NTB.

Ine Eriksen Søreide i NATO-hovedkvarteret. Foto: Torstein Bøe/NTB
Ine Eriksen Søreide i NATO-hovedkvarteret. Foto: Torstein Bøe/NTB

Søreide sier at reaksjonene begynte å strømme inn til UD allerede dagen før regjeringsskiftet, da Hurdalsplattformen ble lagt frem.

Dermed var det hun selv som måtte ta imot.

– Det skapte umiddelbart reaksjoner, sier hun.

– Og det er ikke så rart, for det både bryter med NATOs linje. Norge vil være eneste NATO-land som deltar som observatør, sier Søreide.

Høyres standpunkt er at Norge heller bør satse på arenaer for kjernefysisk nedrustning der også atomvåpenmaktene deltar. Ingen stater med atomvåpen er med i forbudstraktaten, sier hun.

Under forsvarsministermøtet, der også Enoksen deltok, ble det holdt et eget møte i NATOs kjernefysiske planleggingsgruppe. I etterkant av møtet bekreftet Enoksen at den nye norske linjen ble diskutert.

Ifølge Enoksen handlet kritikken om at flere skal legge seg på samme linje som Norge.

– Reaksjonene var egentlig som forventet. Fra flere av landene ble det påpekt at dette anser man som uheldig. Det er ingenting å legge skjul på, sier Enoksen til Forsvarets forum. (TV 2/NTB)

Relatert