SKAPER REAKSJONER: Personskadeforbundet mener «Maren-saken» er én av mange saker hvor skadelidte blir overkjørt av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Foto: Robert Reinlund / TV 2
SKAPER REAKSJONER: Personskadeforbundet mener «Maren-saken» er én av mange saker hvor skadelidte blir overkjørt av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Foto: Robert Reinlund / TV 2
Pasientskadeordningen:

– Krever at politikerne rydder opp

Pasienter som er feilbehandlet i helsevesenet vinner ofte rettssaker eller inngår forlik etter først å ha blitt nektet erstatning. – Rettssikkerheten er ikke god nok, mener Personskadeforbundet som krever at politikerne rydder opp.

– Vi får mange henvendelser fra pasienter som opplever det samme som Maren. Nå må politikerne på banen, krever Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN.

Oretorp viser til at flere pasienter som velger å ta saken inn for domstolen vinner frem. Flere klarer også, ved advokatbistand, å oppnå forlik med NPE etter først å ha fått avslag på krav om erstatning.

– Dette er et rettssikkerhetsproblem. Mange har ikke ressurser til å kjempe mot NPE, sier Oretorp til TV 2.

Maren-saken

21 år gamle Maren Auve er offer for sykehustabber som sakkyndige mener har gjort henne 14 prosent medisinsk invalid. Svikten kom etter at Maren fikk en hodeskade etter fall av en hest da hun var 9 år gammel.

SKADET SEG STYGT: Oppfølgingen fra helsevesenet etter ulykken, sviktet. Foto: Privat
SKADET SEG STYGT: Oppfølgingen fra helsevesenet etter ulykken, sviktet. Foto: Privat

Under tvil valgte sakkyndig å sette den medisisnke invaliditeten et fattig prosentpoeng lavere enn grensen på 15 prosent, som er kravet for å få erstatning.

I Maren sitt tilfelle ville hun da fått en erstatning på om lag 700 000 kroner.

Tydelig eksempel

– Jeg tenker at Maren-saken spesielt og tydelig viser at gruppen med en slik type skade, som ofte er meget alvorlig, i mange tilfeller blir vurdert for lavt. Og derfor ofte ikke får erstatning.

KJENT PROBLEMSTILLING: Per Oretorp, ass. generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, mener Maren-saken illustrerer et kjent problem. Foto: Privat
KJENT PROBLEMSTILLING: Per Oretorp, ass. generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, mener Maren-saken illustrerer et kjent problem. Foto: Privat

– Hvordan kan du påstå det?

– I mange saker der vi har bistått så har den medisinske invaliditeten blitt justert fra 13-14 prosent og i noen tilfeller opp mot 30 prosent. Det har skjedd når sakkyndige med større kompetanse har vært inne i bildet, forklarer Oretorp.

– Kjent problem

Ingen sakkyndige som har sett på saken til Maren, som fikk hodeskade etter et fall fra hesten da hun var 9 år gammel, har møtt henne siden. NPE-sakkyndige har konkludert kun på bakgrunn pasientjournaler.

– Det er et problem at NPE er av den oppfatning at en sakkyndig lege ikke trenger å møte skadelidte. Det er verdt å merke seg at når forsikringsselskaper skal gjøre slike vurderinger ved slike skader som det er snakk om i Marens tilfelle, så mener disse at det er viktig og riktig for saken at legen møter den skadde, påpeker Oretorp.

– Hva er hovedproblemet med dagens NPE-ordning?

– Behov for rask saksbehandling og hensyn til egne ressurser kommer foran pasientenes rett til å få saken sin tilstrekkelige belyst.

Han mener at NPE i mange tilfeller ikke oppfyller forpliktelsen om å sikre at saken er godt nok opplyst før man fatter vedtak.

– Jeg vil påstå at det overordnede problemet er forvaltningen ikke hører på erfaringene til pasientene og deres representanter. Pasientene er opptatt av riktig avgjørelse og ikke nødvendigvis rask saksbehandling, tilføyer Oretorp.

KJEMPER SAMMEN: Maren Auve og far Per Allan Auve har i årevis kjempet for at Maren skal få erstatning etter at helsevesenet har erkjent feil. Foto: Robert Reinlund / TV 2
KJEMPER SAMMEN: Maren Auve og far Per Allan Auve har i årevis kjempet for at Maren skal få erstatning etter at helsevesenet har erkjent feil. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Glad for Toppe-reaksjon

– Maren-saken og uttalelsene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser tydelig problemet med dagens pasientskadeordning, sier Oretorp.

Personskadeforbundet er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for personer som er blitt skadet i ulykker eller helsebehandling.

– Det er gledelig å se at statsråd Kjersti Toppe innser at dagens ordning bør gjennomgås, noen Maren-saken viser med stor tydelighet.

Toppe uttalte til TV 2, før hun ble Barne- og familieminister og mente ordningen burde gjennomgås. Hun var ikke klar over at NPE-sakkyndige aldri møter pasientene.

– Vinner frem i domstolen

– I flere tilfeller har pasienten gått til domstolen og vunnet frem fordi man selv har innhentet opplysninger som forvaltningen ikke har innhentet. NPE har i etterkant unnskyldt seg med at saken ble bedre opplyst når den kom for en domstol, sier Oretorp.

Oretorp mener det viser at NPE i mange tilfeller har brutt forvaltningsrettslige prinsipper og ikke sikret at saken er blitt tilstrekkelig opplyst.

Personskadeforbundet er positiv til kortere saksbehandlingstider.

– Men det må ikke gå på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet, mener Oretorp.

8000 sakkyndigvurderinger

– Alle sakkyndige som får oppdrag fra oss, har spesialistutdannelse og klinisk erfaring som tilsier at de er godt rustet for oppgaven, sier avdelingsdirektør i NPE, Vibeke Bugge Møllhausen.

NPE innhenter 8000 sakkyndigvurderinger i året og opplyser til TV 2 at sakkyndig i noen få tilfeller møter erstatningssøkeren, fordi saken ikke er godt nok opplyst.

I første intervju med NPE fastslo etaten overfor TV 2 at sakkyndige ikke møter skadelidte. Dette forteller også en rekke advokater som jobber med erstatningsrett til TV 2.

TV 2 har spurt NPE om hvor ofte sakkyndige har møtt skadlidte, men har foreløpig ikke fått svar.

Skadelidte vinner i domstolen

– Det er om lag 150-200 saker som blir brakt inn for domstolene hvert år. Av disse er det bare 1/3 som blir behandlet av retten og ender med dom. Staten frifinnes i mellom 60-70 prosent av sakene. Det tyder på at vi har et rettssystem, og en pasientskadeordning, som fungerer godt, mener Møllhausen.

Oretorp mener at resultatet i flere av rettssakene viser det motsatte; at NPE-ordningen ikke fungerer godt nok.

– Vi vet at de færreste har råd til å ta risikoen ved å bringe saken inn for en domstol. Av de som gjør det så vinner altså om lag 30-40 prosent frem. Forvaltningen har altså fattet feil vedtak i 30-40 prosent av sakene og ingen skal påstå at det er et tegn på god kvalitet i forvaltningen, sier Oretorp.

TV 2 kjenner til at skadelidte i et ukjent antall tilfeller inngår forlik med NPE slik at saken ikke havner i domstolen.

– Dette er saker hvor NPE ikke har erkjent erstatningsansvar, men så inngår man et forlik. Dette er saker hvor skadelidte typisk har fått hjelp av en advokat og kan møte den profesjonelle motpart på en bedre måte, sier Oretorp.

Han mener dette avdekker et rettssikkerhetsproblem.

– Det er alvorlig fordi ikke alle har råd til advokatbistand og dermed får de heller ikke denne muligheten, sier Oretorp.