Mistet moren i øksedrap i 2019 – dette sier han om Kongsberg-drapene

Lars Johan Skeisvoll Hereid mistet moren i øksedrapet i Haugesund i 2019, han forteller at drapene på Kongsberg går hardt inn på ham. Nå ønsker han diskusjon om tvungen psykisk helsevern.

I februar 2019 ble 67 år gamle Bjørg Marie Skeisvoll Hereid angrepet med øks da hun var på Vår Frelsers gravlund i Haugesund for å stelle med en grav. Hun døde av skadene, og en 49 år gammel mann er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern for drapet.

Nyheten om drapene i Kongsberg gjør at Bjørg Maries sønn, Lars Johan Skeisvoll Hereid, gjenopplever en del av følelsene han kjente på i 2019.

– På en måte ble jeg lettet som alle andre, at det ikke er mer planlagte handlinger. Men det er jo sykdommen jeg fryktet, for det er det samme som vi opplevde, forteller han til TV 2.

Han sier at de siste dagene har vært tunge.

– Du faller jo ut, du mister evnen til å konsentrere deg. Du suger til deg all informasjonen, og så går minnene tilbake på hva mer du visste enn mediene på de ulike tidspunktene, hva som egentlig skjedde bak kulissene.

Se intervjuet med Skeisvoll Hereid øverst i artikkelen.

– Det verste er nok det altoppslukende behovet jeg har for å få med meg alt og kjenne igjen alt. Det skjer et drap og jeg må innrømme at jeg faller ut et par dager, det er der fokuset mitt er. Jeg trenger andre ting å tenke på også videre, men jeg klarer ikke å fungere på en god måte i hverdagen når jeg ser det.

Ser likheter mellom tragediene

Fredag ble det kjent at PST fikk varsel om massedrapssiktede Espen Andersen Bråthen (37), mannen som er siktet etter drapene på Kongsberg, for første gang i 2015.

PST bekreftet også til NRK og VG at de i 2018 gjorde en vurdering av at det var fare for at Espen Andersen Bråthen gikk til angrep. Ifølge PST-vurderingen kunne han utføre et «lavskala angrep med enkle virkemidler i Norge».

Arne Christian Haugstøyl, sjef for kontraterror i PST, sier til NTB at det var opp til helsevesenet å følge opp det varselet.

– Det tror jeg er et spørsmål som det er viktig å stille til helsevesenet. Det er klart at det som var vår vurdering, var at det ikke var en ekstrem islamist, men en psykisk syk person. Vi har ikke tiltak i vår verktøykasse til å få gjort noe med noen med hans tilstand, sier han på spørsmål om hva som skjedde etter varselet i 2018.

Lars Johan Skeisvoll Hereid sier at han ser likheter mellom tragedien som rammet ham og familien, og hendelsen på Kongsberg.

– Det jeg ser av likheter er at det er gjort en vurdering av at personen er psykisk syk av politiet og påtalemyndighet, og derfor er han helsevesenets ansvar, og muligheten de har er begrenset. Det jeg virkelig savner her er en diskusjon om samfunnsvern og psykisk sykdom.

– Må ha en mellomting

Skeisvoll Hereid mener det er viktig å fange opp folk før de begår alvorlige lovbrudd, ikke bare forhindre at de gjør det på nytt når de først har gjort det. Han viser blant annet til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om hvor mange som i 2020 fikk henlagt straffesaker fordi de ikke var strafferettslig tilregnelige, og mener det kan være et sted å starte.

– Ifølge SSB var det 1373 personer over 18 år som ble vurdert til å ikke være strafferettslig tilregnelige i fjor og som fikk henlagt straffesakene sine da. Vi må jo ha et eller annet tilbud til disse som ikke er å henlegge saken og la dem gå ut igjen neste dag. Vi må ha en mellomting i forhold til en tidsubestemt straff.

Da psykologspesialist Pål Grøndahl gjestet TV 2 Nyhetskanalen sammen med Skeisvoll Hereid var han enig i at dette er en viktig, men vanskelig debatt.

– Ja, Sverige har jo egne rettspsykiatriske klinikker, og Danmark har også bygget opp en rekke plasser innenfor psykisk helsevern. Problemet er at man da har bygget opp de rettspsykiatriske plassene og ned de sivilrettslige, så det er fryktelig vanskelig å si hva som er riktig. Spørsmålet er hva som er riktig løsning, men jeg ser ikke bort ifra man godt kunne ha gjort som Sverige og bygget opp noen få rettspsykiatriske klinikker.

– Litt urolig for at vi har hevet terskelen

Grøndahl sa også at han mener det er vanskelig å vite hva som er rett når det kommer til når det skal innføres tvungent psykisk helsevern og ikke, men kom med en bekymring.

– Jeg har ikke noe klart svar på hvor terskelen skal gå for hvor vi skal innføre tvang, om det skal senkes eller heves. Men jeg er litt urolig for at vi har hevet terskelen for muligheten til å gripe inn overfor mennesker som er relativt forstyrrede, og kunne gjøre litt mer enn vi settes i stand til å gjøre i dag. Det er innført strammere regler for å kunne tvangsinnlegge, og det er snakk om samtykkekompetanse, og da er det veldig vanskelig å si hva skal vi egentlig mene og hva skal vi gjøre.

Selv forteller Lars Johan Skeisvoll Hereid at man som etterlatt ikke kommer unna å tenke tanken «hva hvis».

– Man kommer ikke bort ifra det at hva hvis noen hadde vurdert noe annerledes. Det jeg savner i den prosessen er ingen ser til å prøve å lære av det. Jeg har snakket mye med involverte personer, men det er ingen som har et helhetlig blikk på hva kommunen, spesialisttjenestene og politiet kunne ha gjort annerledes. Det er tre instanser der som alle kunne gjort noe annerledes, men som ikke trenger å snakke med hverandre og evaluere sammen.

Relatert