Espen Andersen Bråthen (37) er siktet for fem drap. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke tatt stilling til straffskyld. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Espen Andersen Bråthen (37) er siktet for fem drap. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke tatt stilling til straffskyld. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Åpner tilsynssak:

Dette må helsevesenet svare på etter Kongsberg-drapene

PST ba helsevesenet følge opp Espen Andersen Bråthen i 2018.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har varslet Kongsberg kommune og Vestre viken helseforetak om at det åpnes tilsynssak.

Det opplyser helseavdelingen hos Statsforvalteren mandag ettermiddag. Statsforvalteren ber i første omgang om informasjon om den siktedes kontakt med helsevesenet fra januar 2018 og frem til i dag.

Kongsberg kommune har fått pålegg om å sende siktedes fullstendige journal og en uttalelse fra ledelsen hvor det redegjøres for eventuelle tjenester som ble gitt. Kommunen må også oversende vedtak på tjenester eller tiltaksplaner som viser tjenestetilbudet som ble gitt.

Vestre Viken helseforetak må også sende fullstendig journal, samt korrespondanse, prøvesvar og legemiddeloversikt. Statsforvalteren ber dessuten om eventuell dokumentasjon på tidligere behandlingsforløp.

Mange har etterlyst svar på hva slags helseoppfølging 37-åringen fikk av den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, etter at helsevesenet ble varslet av politiet i januar 2018.

Da ba Politiets sikkerhetstjeneste (PST) helsevesenet å følge opp Espen Andersen Bråthen (37), som er siktet for fem drap på Kongsberg.

PST hadde fått første varsel om Bråthen allerede i 2015. Tipset dreide seg om at han var konvertitt til islam, var sårbar for radikalisering og var en person med lav voldsterskel.

Ifølge PST var det ingenting som pekte mot at han ville utgjøre en terrortrussel den gangen.

Etter at han la ut en video i desember 2017, hadde lokalt politi bare to dager senere gjennomført en bekymringssamtale med Bråthen.

PST: Kunne utføre lavskala-angrep

På nyåret i 2018 varslet politiet helsevesenet om ham. PST konkluderte med at Bråthen kunne utføre et lavskala-angrep med enkle virkemidler i Norge.

PST vurderte da at han ikke var drevet av religion eller ideologi, men var alvorlig psykisk syk. Den vurderingen står de fortsatt på.

– Vi vurderte at han ville begå et lavskala-angrep med bruk av enkle midler, sier Arne Christian Haugstøyl, seksjonssjef for kontraterror, til TV 2.

Politiet utenfor Coop Extra-butikken. Foto: Erik Edland / TV 2
Politiet utenfor Coop Extra-butikken. Foto: Erik Edland / TV 2

Politiets hovedhypotese er at bakgrunnen for de fem drapene er sykdom.

Bråthen var godt kjent for PST, lokalt politi og helsevesenet, allerede da han la ut videoen i desember 2017.

Han har flere tidligere domfellelser, og samtidig vært i kontakt med helsevesenet en rekke ganger gjennom flere år.

I begynnelsen av 2020 ble han underlagt en prejudisiell rettspsykiatrisk undersøkelse, i forbindelse med en mindre alvorlig straffesak som ble henlagt.

Senere i 2020 fikk den siktede 37-åringen seks måneders besøksforbud mot sine foreldre, etter å ha kommet med drapstrusler mot faren.

– Hadde store psykiske utfordringer

Kontraterrorsjef Haugstøyl sier at PST i 2018 ikke vurderte mannen som islamist, men som en psykisk syk person.

– Vi vurderte at han utgjorde en lav trussel for å utføre et politisk motivert voldsangrep, men vi vurderte at det var mulig at han ville begå et lavskala-angrep med bruk av enkle midler, sier Haugstøyl.

– Vi vurderte at vedkommende hadde store psykiske utfordringer. Denne informasjonen er viktig for både politiet og PST å dele med helsevesenet, og det ble også gjort i denne saken. Det er ikke PST og politiet som kan hjelpe vedkommende med utfordringene han har knyttet til helse, det er det helsevesenet som kan gjøre, sier Haugstøyl.

Barndomskamerat varslet politiet

Mannen beskrives av politiet som en einstøing, som har hatt lite kontakt med andre og som også har vært i lite kontakt med andre på nett.

I desember 2017 varslet en barndomskamerat Sørøst politidistrikt om Bråthen, og beskrev ham som en farlig person.

Da barndomskameraten av massedrapsmannen hørte nyheten om hva som hadde skjedd, var han ikke i tvil: «Dette må være Espen».

Barndomskameraten til siktede Espen Andersen Bråthen. Foto: Frode Sunde / TV 2
Barndomskameraten til siktede Espen Andersen Bråthen. Foto: Frode Sunde / TV 2

Mannen hadde slått alarm da han så videoen Bråthen hadde lagt ut på nett. I videoen sa Bråthen at han er en budbringer og at han kommer med en advarsel.

«Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det her det dere vil? Og til alle som har lyst til å gjøre opp for seg selv, så er tiden inne», sier Bråthen i klippet.

I et intervju med TV 2 sier barndomskameraten at sist de møttes var i 2017, samme år som han varslet politiet.

– Da traff jeg ham tilfeldig på gata, og jeg oppfattet det som at han ikke hadde det bra. Han pratet ganske usammenhengende, og derfor var det vanskelig å ha en normal samtale med ham, sier kameraten.

– Svært skremmende

I bekymringsmeldingen til Sørøst politidistrikt skrev barndomskameraten at videoen burde få varsellampene til å blinke.

Bråthen ble omtalt som en tikkende bombe med psykiske problemer.

– Jeg synes innholdene i disse videoene er svært skremmende (...) Han har i mange år snakket mest bare om islam. Innholdet i disse videoene er neppe ulovlig i seg selv, men jeg mener at her bør man virkelig se varsellampene blinke, heter det i e-posten TV 2 har fått tilgang til.

Mannen presiserte at han ikke hadde noe uoppgjort med Bråthen, som han beskrev som en ensom ulv som kunne være desperat nok til å gjøre nesten hva som helst. Han valgte likevel å varsle fordi andre kunne havne i «skuddlinjen».

– Takk, jeg har gitt beskjed videre for nærmere vurdering, skrev en politiadvokat i Sørøst politidistrikt tilbake 18. desember 2017.

Samme uke som barndomskameraten fikk svar fra lokalt politi, hadde han vært på politistasjonen i et annet ærend. To navngitte politietterforskere skal da ha gitt uttrykk for at dette ikke var noe å bekymre seg for, forteller han.

Politiets og PSTs håndtering av saken skal gjennomgås, opplyste PST fredag.

– Beslutningen om at det skal gjøres en gjennomgang av politiets oppgaveløsning, i tillegg til den forutgående tipshåndtering samt informasjonsutveksling mellom politiet og PST, er tatt i samråd mellom PST og Politidirektoratet, sa politidirektør Benedicte Bjørnland og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

Relatert