KREVER BUDSJETTILTAK: Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, krever sammen med Legeforeningen og Fagforbundet en klar prioritering av helsesektoren i det nye statsbudsjettet.
KREVER BUDSJETTILTAK: Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, krever sammen med Legeforeningen og Fagforbundet en klar prioritering av helsesektoren i det nye statsbudsjettet. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Stiller krav til Støre: – Det er et varsko

En fersk studie viser at folk med samme fastlege over lengre tid lever 25 prosent lengre enn de uten. I Norge står over 120.000 personer uten fastlege, og situasjonen betegnes som kritisk.

Tirsdag la Erna Solbergs (H) regjering frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2022, og onsdag kunne Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presentere den nye regjeringsplattformen.

En del av oppdraget Solberg-regjeringen fikk i mai var å utarbeide en handlingsplan for rekruttering av kritisk helsepersonell.

Det ga leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, tro på at det ville legges frem et løsningsforslag. Slik ble det ikke.

Krever tiltak

– Planen deres beskrev problemet, uten at de løste det og la frem nye tiltak. Det er alvorlig, sier Sverresdatter Larsen.

Da Støre og Vedum la frem sin regjeringsplattform, var et av punktene økt fokus på helse- og omsorgssektoren, med fagfolk i front og en styrket kommune- og sykehusøkonomi for å øke grunnbemanningen.

– Det er mye bra som ligger i det vi har sett. Vi er særdeles positive til fokuset på bemanning og opptrappingsplanen, sier forbundslederen.

Hun trekker også frem økt fokus på psykisk helse og rus som en gledelig nyhet, samtidig som hun understreker at det gjenstår å se resultater og tiltak.

– Det ligger mange intensjoner i dette, uten at det nødvendigvis er så lett å se tiltak. Ut fra den dramatiske situasjonen trenger vi at ting skjer kjapt, sier Sverresdatter Larsen.

– Helsetjenestene hadde trengt et elefantsteg, men fikk museskritt i Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. Dette legger press på Ap og Sp for et taktskifte. Situasjonen krever tiltak og handling nå.

HÅPER PÅ RASKE TILTAK: Norsk Sykepleierforbunds leder, Lill Sverresdatter Larsen, sier tiltak fra den nye regjeringen må på plass så snart som mulig.
HÅPER PÅ RASKE TILTAK: Norsk Sykepleierforbunds leder, Lill Sverresdatter Larsen, sier tiltak fra den nye regjeringen må på plass så snart som mulig. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Sammen med leder for Fagforbudet, Mette Nord, og president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, har hun en klar oppfordring til den påtroppende regjeringen.

– Det er ikke sjans for å kutte gjøre flere kutt før det får store konsekvenser for pasientsikkerheten. Det er varsko fra oss, tre store fagforeninger. Det må Støre og regjeringa gjøre noe med, sier Sverresdatter Larsen.

Økt risiko for død

Også fastlegeordningen er kraftig underbemannet, noe som kan gi fatale konsekvenser. En studie viser at pasienter som har hatt samme fastlege i mer enn 15 år har hele 25 prosent lavere dødsrisiko enn de som har hatt samme fastlege i ett år eller mindre.

I Norge mangler over 120.000 personer fastlege, og situasjonen betegnes som en krise. Fastlegene har for lite tid og for mange pasienter, og mange jobber langt over normal arbeidstid hver uke.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, sier situasjonen er nærmest ulevelig for flere av fastlegene. Hun kaller situasjonen kritisk, og har klare forventninger til den nye regjeringen.

– Vi står i en krise. Vi liker ikke å bruke det ordet når det ikke er nødvendig, men stadig flere står uten fastlege. Vi forventer at en ny regjering viser klart at de ønsker å satse på fastlegeordningen, og innfrir løftene de har kommet med, sier hun.

KLARE FORVENTNINGER: President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, forventer at den nye regjeringen prioriterer fastlegeordningen i statsbudsjettet.
KLARE FORVENTNINGER: President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, forventer at den nye regjeringen prioriterer fastlegeordningen i statsbudsjettet. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Ifølge Rime finnes det ubesatte fastlegehjemler, men mange både nyutdannede og praktiserende skyr unna yrket, på grunn av arbeidsbelastningen.

– Vi trenger flere leger inn, og de trenger gode arbeids- og lønnsforhold. Det betyr utrolig mye for hele den offentlige helsetjenesten.

– Svikt på flere områder

At helsetjenestene er under press, med for dårlig økonomi og for lav bemanning, er ikke nytt. Problemet har vært et tema i flere år, uten at situasjonen har bedret seg.

Det rokker ved tilliten til Solberg-regjeringen, mener leder for Fagforbundet, Mette Nord.

– Tilliten til den avgåtte regjeringen er tynnslitt. De har vært mer opptatt av skattekutt til de rikeste, enn å styrke tjenesten. De har visst om problemet, snakket om det og anerkjent det uten å gjøre noe. Her er det svikt på flere områder, sier Nord.

TYNNSLITT TILLIT: Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sier tilliten til regjeringen er tynnslitt, etter at de i årevis har unngått problemet.
TYNNSLITT TILLIT: Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sier tilliten til regjeringen er tynnslitt, etter at de i årevis har unngått problemet. Foto: Per Haugen / TV 2

Hun understreker at det er dokumentert et kraftig behov for både helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og fastleger. Ifølge Nord er sviktende økonomi den største trusselen mot tilfredsstillende forhold for både pasienter og ansatte.

– Både i sykehusene og kommunebudsjettene er frie midler spist opp av merkelapper som demografi, pensjon og statlige pålegg. Det har vært en dårligere økonomiutvikling, som gjør at det går utover tjenestene og de som jobber der, som skvises i alle retninger.

Hun frykter konsekvensene underbemanningen har for pasienter, men også for de ansatte.

– Det er en dobbel byrde for de ansatte. De ser behovene, men det er begrenset hva de har mulighet til å gjennomføre. Det gir dårlig samvittighet, som går ut over arbeidsmiljøet og helsa.

– Seriøst dramatisk

Ifølge Lill Sverresdatter Larsen er det enkelte pasientgrupper som er ekstra utstatt og som lenge har blitt bortprioritert som følge av pengemangelen.

Demensomsorg, hjemmetjenesten, rus og psykisk helse blir nevnt av forbundslederen. Også barn og unge sin helse, som helsestasjoner, BUP og skolehelsetjenester har vært nedprioritert.

Nå håper hun den nye regjeringen gjør alvor av lovnadene om et styrket helsetilbud.

– Det vil jo kreve finansiering, og dermed en omfordeling mellom sektorer, så vi er spent på hvordan de skal gjøre det. Er det økte skatter eller oljepenger?, spør Sverresdatter Larsen.

FRYKTER SVIKT: Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund, frykter et svekket helsetilbud, dersom ikke regjeringen bevilger mer penger til helse.
FRYKTER SVIKT: Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund, frykter et svekket helsetilbud, dersom ikke regjeringen bevilger mer penger til helse. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Hun understreker viktigheten av at nye tiltak skjer raskt.

– Det merkes med et tjenestetilbud som ikke blir gjort. Selv om du som pasient har krav på å dusje, kan det fort gå 3-4 uker mellom hver gang. Andre pasienter kan risikere å dø alene, og noen får kanskje ikke smertelindring til rett tid, sier Sverresdatter Larsen.

Dersom det ikke bevilges flere midler til helsesektoren, sier hun folk flest vil kunne oppleve at kvaliteten på helsetjenestene går ned.

– Du kan ikke regne med at det er plass til deg på intensiven om du blir alvorlig syk, uavhengig av pandemien, om det ikke er sykepleiere der til å hjelpe deg. Det er dramatisk. Det er seriøst dramatisk.

Relatert