DISKUSJON PÅ BAKROMMET: Det har vært flere opphetede diskusjoner mellom FHI og Helsedirektoratet.
DISKUSJON PÅ BAKROMMET: Det har vært flere opphetede diskusjoner mellom FHI og Helsedirektoratet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Nakstad i ny bok:

Konflikten mellom Helsedirektoratet og FHI har vedvart gjennom pandemien

Allerede før Norge stengte ned begynte uenighetene mellom FHI og Helsedirektoratet. Konflikten og frustrasjonen har fortsatt gjennom store deler av pandemien, kommer det frem i Espen Rostrup Nakstads nye bok.

På pressekonferanser har Helsedirektoratet og FHI stått side om side og formildet ett felles budskap. Men på bakrommet har det ifølge en ny bok være flere store diskusjoner og konflikter.

– Det er en veldig tung måte å jobbe på, å skulle diskutere absolutt alt på prinsipielt grunnlag hele tiden, hvis ikke man har en felles situasjonsforståelse i bunn, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til TV 2.

I boken «Kode Rød», som gis ut av Gyldendal forlag denne uken, forteller Nakstad om flere av uenighetene som har oppstått underveis.

– Det er mye som kunne blitt bedre i en pandemi, på mange måter, sier Nakstad.

FORFATTER: Nakstad debuterer som forfatter med boken
FORFATTER: Nakstad debuterer som forfatter med boken "Kode Rød". Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Ulik forståelse av situasjonen

Allerede i januar 2020 reagerte Nakstad på at helsemyndighetene var avventende med å innføre tiltak for å hindre smittespredning.

I den første risikovurderingen fra FHI skrev de at smitten burde forsinkes og bremses, men at tiltakene ikke må gå urimelig ut over enkeltpersoner og samfunnslivet.

Denne vurderingen var Nakstad og flere andre i sykehusmiljøet sterkt uenig i, skriver han i boken.

– Føler du at FHI har ønsket å styre landet mer i den retningen Sverige gjorde?

– FHIs forslag innledningsvis var en brems-strategi på linje med den svenske. Hvor man ikke slår ned viruset, men lar det spre seg i befolkningen på en litt mer kontrollert måte hvor man prøver å ta den de største toppene, sier Nakstad.

Han mener forståelsen av situasjonen var veldig ulik i starten, men ble likere etter hvert som ting utviklet seg.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har ikke lest boken og ønsker derfor ikke å kommentere saken. Stoltenberg understreker likevel at FHI aldri har ønsket å innføre samme strategi som i Sverige.

– Som vi tidligere har gjort rede for, har FHI aldri ønsket en slik strategi som de valgte i Sverige. FHI har anbefalt å innføre en rekke smitteverntiltak, inkludert tiltak som vi foreslo i beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB) den 10. mars 2020, skriver Stoltenberg i en e-post.

ANBEFALTE TILTAK: FHI skriver at de har anbefalt en rekke tiltak også tidlig i pandemien,
ANBEFALTE TILTAK: FHI skriver at de har anbefalt en rekke tiltak også tidlig i pandemien, Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Vanskelig å komme til enighet

Da det noen uker senere skulle fattes nasjonale smitteverntiltak fortsatte konflikten mellom Helsedirektoratet og FHI å vokse.

To dager før landet stengte ned ble det holdt et møte i Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. På dette tidspunktet var det for første gang oppdaget smittetilfeller i Norge som ikke kunne spores til utlandet.

– Jeg husker godt dette møtet fordi det var vanskelig å komme fram til en felles enighet om effektive tiltak, skriver Nakstad i boken.

Den største utfordringen var ifølge Nakstad at FHI gjentatte ganger trakk frem motargumenter og pekte på manglende kunnskap som et argument for å ikke innføre tiltak.

– Problemet er bare at i en krise har man ikke tid til å vente på internasjonale studier som vil bli publisert kanskje om et halvt år, fortsetter Nakstad.

I starten av pandemien så han stor forskjell på hvordan de tradisjonelle smittevernmiljøene og forskningsinstituttene reagerte, sammenlignet med sykehusmiljøene.

– Det har nok noe med erfaringsgrunnlag å gjøre. Om man er vant til å se veldig dårlig infeksjonspasienter og vet hvordan dette presser på i helsetjenesten rundt i verden. Det har nok bidratt til en ulik forståelse i ulike miljøer, sier Nakstad.

UENIG: I boken kommer det frem at FHI og Helsedirektoratet har vært uenige om flere vurderinger.
UENIG: I boken kommer det frem at FHI og Helsedirektoratet har vært uenige om flere vurderinger. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Tråkket i hverandres bed

I boken kommer det også frem at det har vært utfordringer knyttet til samarbeidet mellom direktoratet og instituttet.

Det ble tidlig foreslått å ha hyppige samarbeidsmøter på tvers av etatene, men dette skal FHI ha vært kritiske til.

– Det var tydelig at FHI-ledelsen ønsket å bruke tiden sin på selvstendige vurderinger, skriver Nakstad.

I koronakommisjonens rapport ble den manglende kommunikasjonen og samarbeidet mellom de to etatene problematisert.

«FHI og Helsedirektoratet tråkket i alle fall i noen grad i hverandres bed. FHI gikk utover rollen som kunnskapsleverandør, og Helsedirektoratet var ikke satt i stand til å fylle myndighetsrollen på smittevernområdet», heter det i rapporten fra koronakommisjonen.

Camilla Stoltenberg kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at FHI hadde gått utover sin rolle.

«Oppdrag 197»

Selv om Nakstad mener samarbeidet med FHI etter hvert ble bedre fortsatte uenighetene om hvordan pandemien skulle håndteres.

I boken skildrer Nakstad hvordan FHI flere ganger var motvillige og avventende med å innføre nasjonale tiltak.

Da Norge sto på randen av den andre smittebølgen i oktober 2020 var det store diskusjoner om hva man burde gjøre. Helsedirektoratet og FHI fikk «oppdrag 197» fra Helse- og Omsorgsdepartementet der de ønsket anbefalinger om nye nasjonale tiltak.

OPPDRAG: FHI og Helsedirektoratet har svart på en rekke oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet under pandemien.
OPPDRAG: FHI og Helsedirektoratet har svart på en rekke oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet under pandemien. Foto: Berit Roald / NTB

Helsedirektoratet ville ifølge Nakstad innføre en «kraftfull nasjonal pakke», men møtte motstand fra FHI. De ønsket ikke å innføre strengere karanteneregler eller en anbefaling om maksimalt fem personer i sosiale sammenhenger.

Dette vekket tydelig frustrasjon hos Nakstad.

– Dermed så det ut til at løpet igjen var kjørt med tanke på å snu den andre smittebølgen i Norge, skriver han i boken.

Også da Norge var godt i gang med gjenåpningsplanen inn mot sommeren 2021 var det stor uenighet i kulissene. Nakstad skriver at det var en krevende sommer med mange diskusjoner knyttet til pandemihåndteringen.

Dette bunnet spesielt i uenigheter rundt avviklingen av TISK og karanteneplikt for nærkontakter. FHI argumenterte for at dette burde bygges ned ved inngangen til sommeren, mens Helsedirektoratets klare anbefaling var å vente med dette til september.

– Uenighet er positivt

Til tross for at det har vært en rekke uenigheter hyller Nakstad også arbeidet FHI har gjort under pandemien.

– Stort sett er jeg fornøyd med den håndteringen vi har hatt og det samarbeidet som har vært, sier Nakstad.

Han mener det er naturlig og bra at det har vært store diskusjoner underveis i pandemihåndteringen.

– Jeg tror egentlig uenighet er positivt fordi man får diskutert ting ordentlig og får en anledning til å forklare hva man mener. Da blir det en bedre vurdering totalt sett, sier Nakstad.

Relatert