Regjeringens statsbudsjett kan ha stor innvirkning på din økonomi.
Regjeringens statsbudsjett kan ha stor innvirkning på din økonomi. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

Dette betyr statsbudsjettet for deg

– Dette er verken et budsjett som tråkker hardt på gassen eller bremsen, ifølge forbrukerøkonomen.

Tirsdag klokken 10 la den avtroppende regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Vi får straks en ny regjering, som betyr at noen av forslagene vil bli endret.

Samtidig er det ventet at regjeringens forslag i stor grad vil forbli som de er.

Regjeringen kutter i oljepengebruken og foreslår å bruke 84,4 milliarder kroner mindre neste år, ettersom det går bedre med norsk økonomi.

– Dette er verken et budsjett som tråkker hardt på gassen eller bremsen, men et budsjett hvor regjeringen fester sikkerhetsbeltet og kjører ansvarlig inn mot lysere tider, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til TV 2.

SOM FORVENTET: Det ble ikke de store skattelettelsene i budsjettet. De fleste får om lag 1000 kroner i lavere skatt, mens de med lavere inntekter får noe mer, sier Silje Sandmæl.
SOM FORVENTET: Det ble ikke de store skattelettelsene i budsjettet. De fleste får om lag 1000 kroner i lavere skatt, mens de med lavere inntekter får noe mer, sier Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal

Hytteeiere kan få økt skatt

Regjeringen vil øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 millioner til 1,6 millioner kroner, slik at flere med lave formuer ikke vil betale formuesskatt.

Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent, slik at de som eier mer enn én bolig må betale mer i formuesskatt. Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent, til 40 prosent, slik at hytteeiere kan få en høyere formuesskatt.

– Verdt å merke seg at for de formuende er bunnfradraget satt opp fra 1,5 million til 1,6 slik at flere med lavere formue ikke betaler formueskatt. Høye boligverdier får økt formuesskatt, sier Sandmæl.

Litt billigere strøm

Elavgiften reduseres med 1,5 øre, som tilsvarer et kutt på 9 prosent. Kuttet vil gi en gjennomsnittlig husholdning mellom 300 og 400 kroner billigere strøm i løpet av et år.

Dårligere frikort for pasienter

Regjeringen foreslår at egenandelstaket på frikort endres til 2.921 kroner. Det er en økning på 461 kroner.

I tillegg foreslår regjeringen å fjerne den såkalte bagatellgrensen for egenandeler. I dag får ikke pasienter som har betalt mindre enn 200 kroner over egenandelstaket, refundert denne utgiften. Nå foreslår regjeringen å fjerne denne grensen fra 1. januar, noe som betyr at hver krone som blir betalt i egenandeler over taket, blir refundert.

Én av fire nordmenn har i dag frikort.

Familieøkonomi

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen ytterligere 400 millioner kroner til tiltak som skal bidra til å styrke mulighetene til barn som vokser opp i familier med lav inntekt, og forebygge at fattigdom og utenforskap går i arv.

Regjeringen har allerede økt barnetrygden med 8200 kroner for de minste barna.

– Det er flere tiltak ved årets statsbudsjett som er bra for barnefamiliene, og som vil kunne bidra til å bedre deres økonomi. Til tross for at regjeringen har løftet barnefamilienes økonomi de siste årene, ser vi noen endringer også i år, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til TV 2.

Regjeringen foreslår at foreldrefradraget økes til 25.000 kroner for hvert barn dersom du har flere barn.

– Det gjør at familier med utgifter til barnehage og SFO får om lag 2.200 kroner i redusert skatt for hvert barn utover det første, sier Olsen.

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank.
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank. Foto: Sturlason / Danske Bank

– I tillegg innføres det en veldig god ordning for de aller svakeste familiene. Et fritidskort skal bidra til å dekke utgifter til fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Tilskuddsordningen med gratis SFO er for familier med lav inntekt.

Studenter og unge

Regjeringen foreslår å gi støtte til 1 560 nye studentboliger i 2022. Dette er samme nivå som for 2021.

– Frikortgrensen øker fra 60.000 til 61.800 kroner. Den økte fra kr 55.000 til 60.000 i 2021. Det gis også jobbfradrag for de mellom 17 og 29 år, sier Slije Sandmæl.

Thea Olsen peker på et annet forslag fra regjeringen som vil påvirke mange unges økonomi.

– Er du ung og akkurat har startet i arbeidslivet, får du et fint løft fra regjeringen. De har nemlig innført en ekstra motivasjon for å stimulere til flere unge i arbeidslivet. Regjeringen foreslår et eget skattelette for dem mellom 17 og 29 år. Dette gjelder for de som tjener under 535.000 kroner. Skattelettelsen er på inntil 5170 kroner, sier Olsen.

Det er ikke foreslått endringer i BSU-ordningen i statsbudsjettet. Det er heller ikke foreslått økning i studiestøtten.

Dette blir dyrere og billigere

Dette blir billigere:

  • Elavgiften reduseres med 1,5 øre. Med et årsforbruk på 20.000 kilowattimer betyr det 375 kroner lavere avgifter på ett år - inkludert moms.
  • Gebyret for teoriprøven for førerkort reduseres fra 680 kroner til 350 kroner.

Dette blir dyrere:

  • Det blir dyrere å røyke, hvor avgiften øker med 5 prosent utover prisstigning. E-sigaretter har en mye lavere avgiftssats.
  • Bensin og diesel får økt avgift, men de som bor i distriktskommuner får økt reisefradrag for reiser til og fra jobb. Annen kjøring, for eksempel til butikk og trening, blir ikke kompensert. Pensjonister og de som ikke er i jobb blir ikke kompensert.
  • Bensin- diesel- og hybridbiler får økt avgift ved kjøp (engangsavgift).
  • Elbiler får omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift

Mer lønnsomt å jobbe

Regjeringen foreslår å redusere trinnskatten på inntekt og å innføre et nytt jobbfradrag for unge. Målet er at det skal bli mer lønnsomt å jobbe, ifølge regjeringen. Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt før fradrag.

Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret, men også personer med høyere inntekt får skattelettelse av forslaget.

CO2-avgiften økes med 28 prosent

I forslaget til statsbudsjett økes avgiften fra 591 til 766 kroner i 2022. Dette tilsvarer 28 prosent utover prisjusteringer. I tillegg vil ikke regjeringen lenger skjerme pumpeprisen for økt CO2-avgift.

«Regjeringen ønsker ikke lenger å kompensere øken i CO2-avgiften med en reduksjon i veibruksavgiften», heter det i en pressemelding fra regjeringen.

Norske familier vil i praksis bli kompensert for regjeringens foreslåtte økning i CO2-avgiften, ifølge statsminister Erna Solberg (H).

NØDVENDIG: Erna Solberg mener høyere pris på CO2 er nødvendig for å nå de norske klimamålene.
NØDVENDIG: Erna Solberg mener høyere pris på CO2 er nødvendig for å nå de norske klimamålene. Foto: Frode Hoff / TV 2

– Vi kompenserer med pendlerfradraget, som blir sterkest for de som bor i distriktene. Vi kompenserer gjennom forsikringsavgiften, som blir lavere for alle. Og så senker vi elavgiften med 1,55 øre, som betyr at det blir en kompensasjon til alle i Norge. Hvis du ser på gjennomsnittsøkningen for en familie, så er det nok i overkant kompensasjon for dette, sier Solberg til NRK.

Sandmæl sier for pendlere er det verdt å merke seg forslaget om å senke egenandelen fra dagens nivå på 23.900 til 14.000 kroner for folk bosatt i de minst sentrale kommunene.

– Det betyr at pendlerne kan reise 30 km lengre med skattefradrag, noe som gir en skattelettelse på om lag 2.200, sammenlignet med reglene for 2021.

Mer til VGS

800 millioner settes av for at flere skal fullføre videregående opplæring. Tidligere i år la regjeringen fram fullføringsreformen, som tar sikte på at ni av ti elever skal fullføre VGS.

Relatert