NYTT STORTING: Nyvalgt stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) leser regjeringens beretning om rikets tilstand under den høytidelige åpningen av Stortinget mandag.
NYTT STORTING: Nyvalgt stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) leser regjeringens beretning om rikets tilstand under den høytidelige åpningen av Stortinget mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Ekspert advarer om pengebruk: – Nå må det strammes inn

Beinharde budsjettforhandlinger og dyr symbolpolitikk er økonomenes spådommer om neste års statsbudsjett. – Får virkelig håpe de bryter mange løfter, sier NHH-professoren.

Tirsdag denne uken legges Ernas siste statsbudsjettet frem. Ekspertene er klare på én ting – det blir ikke vedtatt.

– Det spesielle i år er at vi kan være helt sikre på at budsjettet endres to ganger til før det vedtas. Vi har derfor en spennende høst i møtet, med hele tre episoder av statsbudsjettet, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til TV 2.

SPENNENDE HØST: Sandmæl forventer ikke de store skattelettelsene i budsjettet som legges frem på tirsdag. Hun varsler samtidig en innbitt budsjettforhandling i høst.
SPENNENDE HØST: Sandmæl forventer ikke de store skattelettelsene i budsjettet som legges frem på tirsdag. Hun varsler samtidig en innbitt budsjettforhandling i høst. Foto: Heiko Junge / NTB

I starten av november legger den nye Ap- og Sp-regjering frem sin tilleggsproposisjon til tirsdagens statsbudsjett for 2022.

Få lekkasjer

– Der skal de endre Solberg-regjeringens budsjett, omprioritere og finne plass til sine politiske merkesaker. Så skal de forhandle en enighet med SV inn mot starten av desember. SV har signalisert at forhandlingene vil bli tøffe, sier Sandmæl.

– Påtroppende statsminister Støre har sagt at han ikke vil øke skattenivået og ikke øke skatten for inntekter under 700.000 kroner, legger hun til.

Hun viser til at det i år har kommet noen lekkasjer i forkant av budsjettfremleggelsen, men ikke like mange som det pleier.

Dette er noen av lekkasjene:

Co2-avgift og pendlerfradrag:

Høyre har lekket at pendlerfradraget skal øke for de som har lang reisevei til jobb for å kompensere for økt Co2-avgift som slår ut på bensinprisen. Det skal skje på to måter:

  1. Oppheve halveringen av dagens sats fra 50.000 kilometer. Det betyr at den samme satsen gjelder uavhengig av reiselengde.
  2. Senke egenandelen fra dagens nivå på 23.900 kroner til 14.000 kroner for folk bosatt i de 300 minst sentrale kommunene.

Isolert sett betyr reduksjonen i egenandel en skattelettelse på ca 2200 kroner.

Finansministeren har bekreftet at Co2-avgiften skal opp (økes til minst 1000 kr/tonn er sannsynlig når man først gjør noe med reisefradraget for å kompensere) Her kan man jo spekulere i hvor mye Co2-avgiften øker med utslag på drivstoffpris og om en ny regjering vil beholde økt pendlerfradrag, men redusere avgiften.

Jobbskattefradrag for unge

Forslaget er sendt på høring i juni, og vil omfatte unge fra 17-29 år. Fradraget blir et prosentvis fradrag med makstak (som minstefradraget) og begrenses til arbeidsinntekt. Beløpsgrenser kommer i 2022-budsjettet.

I eksempelet presentert i høringsnotatet er fradraget satt til 23 500 kroner med nedtrapping mot en inntekt på 535 000 kroner. Det gir 5 170 kroner lavere skatt dersom man får utnyttet fradraget fullt ut.

Bostøtten økes med 71 millioner:

Regjeringen har varslet styrking i bostøtten. Lavere egenandelandel og høyere inntektsgrense for husstander med flere enn én person.

Et par med tre barn i Oslo som har en samlet årsinntekt på 405.000 kroner, har i dag en samlet bostøtte per måned på 1.464. De vil neste år få 2.956 per måned.

Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder kroner.

I tillegg settes det av 2 milliarder til et klimafond som skal støtte omlegging til fornybar energi i utviklingsland.

Kilder: NTB / Silje Sandmæl

– Imot alle økonomiråd

Samfunnsøkonom og professor ved NHH, Ola Grytten, kaller årets budsjettfremlegging for «overraskende vanntett».

– Men det vi vet, er at statsministeren har sagt at det må strammes inn. Det vil ligge til grunn i det endelige statsbudsjettet, uansett. Men da må den nye regjeringen vise at de ikke vil stramme inn like mye. Det vil de gjøre imot alle økonomiråd.

Grytten viser til at regjeringen har vært veldig generøs i pengebruken under koronapandemien. Renten har vært lav og norsk økonomi har gått slik at Norge mangler arbeidskraft.

– Å sette i gang i full pinne, når vi nesten mangler produksjonskapasitet, det vil være galt.

BORT MED SPANDERBUKSENE: Ola Grytten mener det må strammes betydelig inn i neste års statsbudsjett etter en periode med høy offentlig pengebruk
BORT MED SPANDERBUKSENE: Ola Grytten mener det må strammes betydelig inn i neste års statsbudsjett etter en periode med høy offentlig pengebruk Foto: Marit Hommedal / NTB

I går kunne VG skrive at Ap og Sp er enige om å forlenge koronakriseordningene til nyttår. Grytten er kritisk og mener det virkelig er tid for stramme inn krisepakkene.

– Det er veldig få økonomer som støtter den avgjørelse. Koronakrisen i norsk økonomi er over. Det er ikke god økonomisk politikk – å støtte bedrifter for nedstegning samtidig som man spyr ut penger.

– Over stokk og stein

Grytten tror spesielt distriktene og jordbruket blir store vinnere når det endelige budsjettet er satt. Også skatte- og avgiftspolitikken vil naturlig nok endres.

– Ellers er det lite man kan gjøre på så kort tid. 98 prosent av budsjettet er satt. Vi de flytter på 30 milliarder, så er det overraskende. Det handler mest om å få inn symbolpolitikk der det lar seg gjøre.

Grytten sier det blir interessent å se hvordan Ap og Senterpartiet går frem i forhandlingene på Stortinget, hvor villig Sp er til å forhandle med SV og hvordan de skal balansere budsjettene med avgiftspolitikken til tre blokker.

– Forhandlingene kommer til å bli veldig harde. Men en av de positive tingene med poltikken, er at partiene bryter valgløftene sine. Hadde de ikke gjort det, så hadde pengebruken gått over stokk og stein. Så vi får virkelig håpe de bryter mange løfter, sier Grytten.

– Sparer ikke de store summene

Elleville strømpriser har kanskje vært den største bekymringen for norske lommebøker i høst. Kilder i regjeringsapparatet har bekreftet overfor DN at elavgiften vil bli kuttet med 1,5 øre, på grunn av den siste tidens høye strømpriser.

Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, sier det er liten grunn til å juble over kutt i elavgiften.

SPENT: Tvetenstrand er spent på hva den påtroppende regjeringen vil gjøre med BSU-ordning, IPS (individuell pensjonssparing) og aksjesparekonto.
SPENT: Tvetenstrand er spent på hva den påtroppende regjeringen vil gjøre med BSU-ordning, IPS (individuell pensjonssparing) og aksjesparekonto. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Det er et såpass lite avgiftskutt at det ikke sparer de store summene. Man ligger med dagens strømpriser an til å spare 300-400 kroner i året. Forbrukerne må her heller se etter leverandører som kan gi de rimeligere strømavtaler, i tillegg til å kutte i strømforbruk der det er mulig.

Ap energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, har uttalt til TV 2 at de «vil se på om elavgiften kan begrenses ved pristopper, men har ikke konkludert det enda».

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har omtalt høye strømprisene til en av hovedsakene i prosessen rundt statsbudsjettet for 2022.

– Her tror jeg at den nye regjeringen har lovet mer enn de kan holde. De kommer nok til å si at de starter i det små og at de må komme tilbake til tiltak som skal få ned strømprisene, sier Grytten, og ber norske forbrukere smøre seg med tålmodighet.

Godt nytt for familier

Samtidig varsler Tvetenstrand gode nyheter for småbarnsfamilier.

– Ap og Sp har varslet at de ønsker en opprustning i SFO-ordningen med gratis tilbud for alle 1. klassinger. Her kan det være flere tusen å spare i måneden for denne gruppen.

I tillegg vil Ap og Sp få stopp på usosiale kutt som de borgerlige har gjennomført de siste årene.

– Det innebærer blant annet mulig gjeninnføring av feriepenger på dagpenger, støtte til tannregulering, brillestøtte og støtte til personer med glutenallergi.

Tvetenstrand nevner flere spareordninger den påtroppende regjeringen ikke har gitt et klart svar på.

– Regjering hevet i statsbudsjettet for 2021 mulig årlig sparing i BSU til 27.500 kroner. Ap vil senke tilbake til 25.000 kroner, mens Sp ønsker å styrke ordningen. Det er god grunn til å tro at dagens ordning blir stående.

– Samtidig er det veldig spennende å se hva som skjer med IPS og aksjesparekonto. Dette er spareordninger mange i dag benytter seg av, så det er viktig å fortsette å spare dersom disse blir endret.

Relatert