Finansminister Jan Tore Sanner (H) startet dagen med å møte pressen hjemme på Høvik, før statsbudsjettet legges fram. Foto: Frode Sunde / TV 2
Finansminister Jan Tore Sanner (H) startet dagen med å møte pressen hjemme på Høvik, før statsbudsjettet legges fram. Foto: Frode Sunde / TV 2

Regjeringen strammer inn i oljepengebruken: – Høy fart i norsk økonomi

Regjeringen kutter i oljepengebruken og foreslår å bruke 84,4 milliarder kroner mindre neste år. Bakteppet er at det går bedre med norsk økonomi enn ventet.

– Mye går bra i norsk økonomi. Det betyr at vi kan ta ned oljepengebruken, noe vi gjør i 2022. Det er godt å kunne overlevere en økonomi i bedre stand enn den vi overtok, sa finansministeren til pressen som hadde samlet seg utenfor Sanners hjem i Bærum tirsdag morgen.

Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, skriver regjeringen i en pressemelding.

Det tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år. Dermed er oljepengebruken innenfor den såkalte handlingsregelen på tre prosent.

– Strammere enn ventet

– Den avtroppende regjeringen legger opp til å bruke 84 milliarder kroner mindre av oljefondet. Årsaken er at veksten i 2022 ikke vil bli påvirket av koronapandemien, så dette var en ventet innstramming. Samtidig var det litt strammere enn vi hadde regnet med, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. Foto: Danske Bank
Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. Foto: Danske Bank

Han synes det er bra at det strammes inn, men understreker at det er en balansegang.

– Vi skal stramme inn på grunn av pandemien, og dette virker brukbart tilpasset. Så får vi se hva som er realiteten når de fulle tallene kommer klokken 10, sier Jullum.

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier til NTB forslaget til statsbudsjett er overraskende stramt.

– Ikke et stramt budsjett

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er imidlertid ikke imponert over regjeringens innstramminger i budsjettet og viser til at oljepengebruken er høyere enn før koronakrisen.

Sammenligner man med 2019, året før koronakrisen, er oljepengebruken fortsatt vesentlig høyere enn den har vært tidligere.

– Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen, sier Olsen.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen. Foto: Kasper Frøjd / TV 2
Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

Han frykter at en ny regjering vil øke oljepengebruken ytterligere.

– Siste ord er ikke sagt om hvor stor oljepengebruken blir, men min magefølelse går i retning av at man vil plusse på, sier Olsen.

Raskt fall i arbeidsledighet

Det har vært tøffe prioriteringer i arbeidet med dette budsjettet og handlingsrommet i budsjettet framover kommer til å bli mindre enn det har vært, ifølge Sanner.

Finansminister Jan Tore Sanner snakker med pressen utenfor sitt eget hjem før statsbudsjettet legges frem. Foto: Frode Sunde / TV 2
Finansminister Jan Tore Sanner snakker med pressen utenfor sitt eget hjem før statsbudsjettet legges frem. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned og er nesten tilbake på nivået fra før pandemien. Nedgangen går hurtigere enn det vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samtidig vil det også i 2022 være noen ettervirkninger av pandemien. Den registrerte ledigheten anslås å gå ned fra 3,2 prosent i 2021 til 2,4 prosent i 2022, heter det i pressemeldingen fra Finansdepartementet.

For å gi lik tilgang til tall som kan være markedssensitive, legger Finansdepartementet fram noen nøkkeltall klokken 08. Resten av statsbudsjettet blir presentert klokken 10.

Nøkkeltall i statsbudsjettet

* Foreslått oljepengebruk i 2022 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 322,4 milliarder kroner (406,8). 84,4 milliarder kroner mindre enn i år.

* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,6 prosent (3,6)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): -2,6 prosent (0,6): Negativ virkning.

* Sysselsetting, personer: Ventet opp 1,4 prosent i 2022 (0,8)

* Ventet ledighetstall i 2022: 2,4 prosent av arbeidsstyrken (3,2)

* Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å øke med 3,8 prosent i 2022. (3,9)

Kilde: NTB

Etterfølger ekspansive budsjetter

Det understrekes at selv om budsjettopplegget for 2022 isolert sett virker noe innstrammende, så trekker de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 fortsatt opp aktiviteten i norsk økonomi i 2022.

– Dessuten virker avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv veldig ekspansivt på økonomien. I tillegg gir den økte sparingen i husholdningene gjennom krisen nå utslag i høy etterspørsel etter varer og tjenester.

Nye anslag, som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet, viser at samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP-Fastlands-Norge) er ventet å øke med 3,8 prosent neste år, mot en ventet økning på 3,9 prosent i år.

– Flere næringer opplever problemer med flaskehalser blant annet fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, skriver Finansdepartementet.

I 2020 hadde BNP-Fastlands-Norge en anslått nedgang på 2,5 prosentpoeng. Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

Relatert