Norsk Pasientskadeerstatning (NPE):

Avslo erstatning for sykehustabber under tvil uten å utrede Maren

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Maren Auve (21) er 14 prosent medisinsk invalid etter sykehustabbe. NPE-sakkyndige, som aldri har møtt barnemoren, har under sterk tvil bestemt at hun er et fattig prosentpoeng fra å få erstatning.

Maren Aure er 100 prosent ufør. 21-åringen kjemper nå sitt livs kamp for å få erstatning etter at hun ble offer for sykehustabber.

Motparten er den mektige etaten Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som årlig behandler rundt 5.600 erstatningskrav. Ni år gammel starter historien som snudde opp ned på livet til Maren.

– Jeg falt av hesten og når jeg til slutt slapp taket og falt ut av stigbøylen så traff hestehoven meg i ansiktet. Så fikk jeg en knusningsskade på venstre side i hodet, forteller Maren Auve.

Maren ble stygt skadet da hun på dramatisk vis falt av hesten som niåring. Hun ble umiddelbart etter ulykken fraktet til St. Olavs hospital hvor hun ble undersøkt av leger.

Her ble det tatt CT-bilder av henne, men legene oppdaget ikke hodeskadene.

KVIKK OG LIVLIG: Her er Maren fem år. Etter ulykken forteller foreldrene at datteren endret karakter. Foto: Privat
KVIKK OG LIVLIG: Her er Maren fem år. Etter ulykken forteller foreldrene at datteren endret karakter. Foto: Privat

Sykehustabbe

Først fire år senere, da Maren var 13 år og innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim, ble hodeskaden oppdaget. Da hun ble operert for en kreftsvulst i ryggen oppdaget legene hodeskaden som de hadde oversett fire år tidligere.

Allan Auve, som er far til Maren, husker sjokkbeskjeden fra sykehuset:

– De gikk tilbake og så på de gamle CT-bildene fra 2009. Da så legene at de hadde oversett skaden. Vi ble så oppringt fra St. Olavs hospital på en søndag og de ba oss komme på et oppklaringsmøte hvor de ba om unnskyldning, sier Per Allan Auve.

Foreldrene til Maren ble ikke veldig overrasket.

– For vi hadde skjønt at det var et eller annet, men det var ingen som hørte på oss.

Fikk heller ikke oppfølging

Da Maren ble innlagt etter ulykken, rotet St. Olavs hospital også bort henvisningen til rehabiliteringssenteret som skulle de vurdere oppfølging av Maren.

«Pasienten ble ikke innkalt til samtale/vurdering der, og sykehuset opplyser at de ikke har konkret svar på hvorfor henvisningen falt ut av systemet», står det sakspapirene til Maren.

Sykehuset har beklaget begge forhold og i vedtak fra 27 februar 2015 skriver Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at «pasienten hadde krav på erstatning for forsinket diagnostisering av hjerneskade og forsinket rehabilitering av denne.»

– Når vi fikk Maren tilbake igjen, så skjønte jeg ganske fort at det var noe feil fordi hun fungerte ikke sånn som han gjorde tidligere, minnes faren.

HESTEKJÆR: Maren brukte mye tid på hesteryggen som barn, her 5 år gammel. Foto: Privat
HESTEKJÆR: Maren brukte mye tid på hesteryggen som barn, her 5 år gammel. Foto: Privat

Får likevel ingen erstatning

NPE har konkluderte med at Maren har rett på erstatning, men NPE-sakkyndige eksperter har likevel konkludert med at barnemoren kun er 14 prosent medisinsk invalid som følge av sykehustabbene.

Under tvil har de plassert henne et fattig prosentpoeng under grensen på 15 prosent, som ville gi henne økonomisk erstatning. I hennes tilfelle ville det bety en erstatning på rundt 700.000 kroner.

– Hvordan kan de til slutt havne på 14 prosent, og ikke 15 prosent. Jeg synes det er så rart. Det er snakk om én prosent, fortviler Maren.

Den såkalte invaliditetstabellen er slik at dersom man er under 15 prosent invalid, får man ingen erstatning. Erstatningsbeløpet utbetales i det øyeblikket man er femten prosent og så stiger det etappevis opp mot maks som er medisinsk invaliditetsgrad på 100 prosent.

– Dette har ødelagt så mye av livet mitt. At jeg gikk fire år uten at man gjorde noe, fortviler Maren.

VENTER I SPENNING: Maren her med datter Ellie Kaspara og far Per Alla Auve venter nå på en ny sakkyndigrapport som kan gi henne rett på erstatning. Foto: Robert Reinlund / TV 2.
VENTER I SPENNING: Maren her med datter Ellie Kaspara og far Per Alla Auve venter nå på en ny sakkyndigrapport som kan gi henne rett på erstatning. Foto: Robert Reinlund / TV 2.

Hun viser til konsentrasjonssvikt, dårlig hukommelse og manglende utdanning. Nå er hun 100 prosent ufør.

Sakkyndige har aldri møtt Maren

Ingen av de NPE-sakkyndige har møtt, observert eller utredet Maren. Maren reagerer på det og mener det er nærmest umulig å fastsette en hvor skadet hun er og hva som kan relateres til sykehustabbene.

– De var mer interessert i å utrede sine egne diagnoser, så det ble stilt andre diagnoser med medisinering og så videre, mener faren, Per Allan Auve.

Norsk Pasientskadeerstatning vil ikke uttale seg om saken til Maren, men bekrefter at sakkyndige aldri møter pasientene. Forsikringsselskapene velger derimot ofte å kalle inn skadelidte til en konsultasjon.

GOD STØTTE: Far til Maren har kjempet i årevis for at datteren skal få erstatning. Foto: Robert Reinlund / TV 2
GOD STØTTE: Far til Maren har kjempet i årevis for at datteren skal få erstatning. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Baserer seg på skriftlig dokumentasjon

– Det er slik vi i NPE baserer oss på en skriftlig saksbehandling, og det grunnen til at vi da ikke møter erstatningssøker, opplyser Vibeke Bugge Møllhausen, avdelingsdirektør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– En ting er en kneskade eller skadet rygg. En hjerneskade er noe annet. Er det da rettssikkerhetsmessig tilfredsstillende å kun lese journaler og aldri møte pasientene?

MØTER ALDRI PASIENTENE: Til TV 2 forteller avdelingsdirektør Vibeke Bugge Møllhausen at NPE mener dagens praksis er god nok. Foto: Truls Aagedal / TV 2
MØTER ALDRI PASIENTENE: Til TV 2 forteller avdelingsdirektør Vibeke Bugge Møllhausen at NPE mener dagens praksis er god nok. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– I behandlingen av sakene må vi balansere omfanget av utredningen opp mot effektiv og riktig ressursbruk. Vi vet at kort saksbehandlingstid er viktig for erstatningssøkerne. Noen vil mene at vi må snu hver stein i alle saker, men det er ikke effektiv saksbehandling, forklarer Møllhausen til TV 2.

NPE forklarer at sakkyndige vurderingene bygger på den skriftlige dokumentasjonen som finnes i saken, blant annet journaldokumenter og erstatningssøkerens egen fremstilling av hva som har skjedd.

– Vi er opptatt av at sakene utredes på en god måte og vi mener at vi har en svært god pasientskadeordning i Norge, forklarer Møllhausen.

– Det at saksbehandlingen er skriftlig og at pasienten ikke møter den sakkyndige, har det delvis med økonomi å gjøre?

– Hvis de i tillegg skulle møte en sakkyndig personlig ville tidsbruken øke betraktelig. Det vil kreve mer ressurser og generelt påføre samfunnet store utredningskostnader. Sånn sett er økonomi en av grunnene til at saksbehandlingen stort sett er skriftlig, men den viktigste grunnen er tidsbruken i sakene.

– Tenk på et tall

– I denne saken her så er Maren et offer for to ting. Hun offer for sakkyndige som er svært usikker og som vipper akkurat under grensen for å få erstatning, mener advokat Hasse Benberg i advokatfirmaet Nidaros DA.

Benberg er advokaten til Maren.

REAGERER: Advokat Hasse Benberg som representerer Maren mener NPE gjør feil når de under tvil sykehussvikten har medført en medisinsk invaliditet på 14 prosent. Foto: Robert Reinlund / TV 2
REAGERER: Advokat Hasse Benberg som representerer Maren mener NPE gjør feil når de under tvil sykehussvikten har medført en medisinsk invaliditet på 14 prosent. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Maren også er offer for et regelverk som er veldig rigid, hvor man har satt en grense uten å nyansere. Og hvor man da ender ut med null i Marens tilfelle. Det blir litt som tenkt på et tall, sier Benberg.

– Er det mulig å sette en klar grense i en sånn sak som dette?

– Nei, det er nok ikke. Og det gir også de sakkyndige uttrykk for. Her er det veldig mye skjønn som er inne i bildet, svarer Benberg.

– Og hva tenker du om at de plasserer Maren like under grensen istedenfor over?

– Det er uvanlig når man gir uttrykk for en så stor grad av usikkerhet, og da kan man like gjerne sette det over grensen som under grensen, mener Benberg.

Benberg reagerer også på at ingen sakkyndige har møtt eller utredet Maren i en så krevende sak, men derimot valgt å forholde seg til gamle pasientjournaler.

Nå venter Maren på en ny sakkyndigvurdering. Dersom den slå fast at hun havner på 15 prosent eller mer, håper hun at NPE aksepterer dette. Hvis ikke går det mot en rettssak.

Relatert