NEDE: Facebook, Whatsapp og Instagram fungerte ikke i seks timer mandag. Psykiater mener dagen i dag er en gyllen mulighet til å tenke over hvorfor vi er avhengig av å sjekke plattformene 'hele tiden'. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB
NEDE: Facebook, Whatsapp og Instagram fungerte ikke i seks timer mandag. Psykiater mener dagen i dag er en gyllen mulighet til å tenke over hvorfor vi er avhengig av å sjekke plattformene "hele tiden". Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

Gikk i svart: – Som å ta nålen ut av armen på folk

Folk fikk nærmest abstinenser da Facebook og Instagram var nede mandag. Professor mener appene er designet for å gjøre oss avhengige.

Da Facebook, Instagram og WhatsApp gikk i svart mandag, ble milliarder av brukere uten en kommunikasjonsplattform.

Mange flyttet seg over til andre sosiale medier da de Mark Zuckerberg-eide plattformene begynte å slite etter klokken 17.30 mandag kveld.

Blant annet opplyser Signal at de fikk millioner av nye brukere.

Mange tok også i bruk Twitter i stedet. Under hashtaggen #facebookdown, som trendet på det sosiale mediet i går, kunne også mange melde om nærmest abstinenser.

DOP: Professor Tor Wallin Andreassen mener Facebook er dop for folk, fordi de bruker mekanismer som gjør oss avhengige. Foto: Odd Mehus / NHH
DOP: Professor Tor Wallin Andreassen mener Facebook er dop for folk, fordi de bruker mekanismer som gjør oss avhengige. Foto: Odd Mehus / NHH

Kynisme

Professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole sier at folk blir avhengig av Facebook sine plattformer av to grunner.

Andreassen har blant annet forsket på hva som fører til ekstrem bruk av smarttelefoner.

Den ene grunnen er hyppig bruk over lang tid, og det andre er innebygde mekanismer i programvarene som trigger urinstinkter hos mennesker som blant annet behovet for å være med i en flekk og effektene av uforutsigbare belønninger. I sum skaper dette vaner og avhengighet.

– Målet til Facebook er at jo mer du er der, jo mindre er du på de andre applikasjonene. Det er denne kynismen de har fått kritikk for, sier Andreassen til TV 2.

Professoren viser til varsleren Frances Haugen. Hun var tidligere ansatt i selskapet og anklager det for å prioritere profitt fremfor trygghet.

Haugen vitnet i Kongressen tirsdag etter at hun lekket store mengder dokumenter til myndighetene og avisen Wall Street Journal som blant annet viste til hvordan Facebook visste at produktene deres er skadelige for unge jenter. Hun krever strengere regulering av giganten.

Facebook har uttalt at vil fortsette å se nøye på hvilke negative konsekvenser tjenestene har for brukerne.

VITNER: Tirsdag vitner varsleren Frances Haugen, tidligere Facebook-ansatt, i Kongressen. Foto: Robert Fortunato / CBS News / AP
VITNER: Tirsdag vitner varsleren Frances Haugen, tidligere Facebook-ansatt, i Kongressen. Foto: Robert Fortunato / CBS News / AP

De innebygde mekanismene handler om det uforutsigbare: at du vil følge med på oppdateringer, om du har fått likes, om noen har sendt deg melding, hva andre driver med og hva som har skjedd når det rister i telefonen. Man er rett og slett redd for å gå glipp av noe ved å ikke være påskrudd, et uttrykk som kalles FOMO (Fear of missing out).

– Respons, som likes, trigger velferdssenteret i hjernen som utløser dopamin. Dette har vi bakt inn i livet vårt, noe som forklarer hvorfor vi er hengt fast i mobilen, sier Andreassen og fortsetter:

– Når du blir fraskåret fra bruken av Facebook eller Whatsapp, blir det som å ta nålen ut av armen.

Les også: Derfor var Facebook nede.

– Ikke perfekt

Facebooks leder for internasjonale spørsmål, Nick Clegg, har uttalt seg til CNN om de lekkende dokumentene, om om hvorvidt produktene deres er skadelige for unge.

– Sosiale medier er ikke perfekt, på samme måte som andre deler av livet, sier han til nyhetskanalen.

Han mener likevel at det er grunn til å ta saken på alvor.

– Jeg synes ikke det er overraskende at hvis du ikke har det bra med deg selv fra før, så kan det å gå inn på sosiale medier få deg til å føle deg litt dårligere, fortsetter han.

Nå varsler han at sosiale medier-giganten vil lansere en en foreldrekontroll-funksjon og andre verktøy som skal gjøre noe av innholdet mindre tilgjengelig for tenåringer.

– Vi kommer aldri til å være helt i forkant av dette 100 prosent av tiden fordi dette er en øyeblikkelig og spontan form for kommunikasjon, sier han.

– Det er en stor forskjell mellom det å gjøre en fagfellevurdert øvelse i samarbeid med andre akademikere og det å forberede artikler internt for å fremme intern diskusjon, sier han med henvisning til de lekkede dokumentene.

Hva skal jeg gjøre nå?

Savnet og kjedsomheten melder seg raskt for mange når Facebook og Instagram ikke virker.

Andreassen viser til forskning på amerikanske ungdommer, som viser at de frykter å kjede seg, fordi de ikke vil ikke være alene med egne tanker. Blir de det, blir de depressive, føler på ensomhet og sorg.

– Facebook er en form for doplanger. De kjenner til alle psykologiske mekanismer for å skape avhengighet og har bygget dette inn i programvaren. Likes-funksjonen er ett eksempel, sier Andreassen og fortsetter:

Dopamin trigger belønningssenteret i hjernen. Mobilen er et viktig instrument i så henseende. Får man ikke skjermtid-stimuleringen, får man abstinenser - noen sterkere enn andre, sier Andreassen.

Gledesrusen hos folk var også stor da plattformene fungerte igjen seks timer senere. Noen følte også skuffelse, for man hadde jo ikke gått glipp av noe.

Dette er noe som blant annet komiker Erlend Osnes poengterer på Twitter:

Andreassen sammenlignet innholdet på Facebook og Instagram med såpeoperaene på 1980-tallet.

– Man kunne hoppe over 20 episoder uten at man gikk glipp av noe. Men frykten for å gå glipp av noe, gjør at man likevel ønsker å holde seg oppdatert på plattformene, sier Andreassen.

Spørsmålene du må stille

Barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huynh mener det er relasjonene som gjør at vi er avhengig av sosiale medier, enten relasjoner til andre, både profesjonelle og private, eller til en selv.

– Kontakten mellom folk er tettere på Facebook og Instagram enn på mail for eksempel. I tillegg er tempoet raskere, og kontakten kan være mer åpen og variert og vil dermed bli mer knyttet til hverandre, sier Ekholdt Huynh til TV 2.

SPØR DEG SELV: Hvorfor skroller du så mye på sosiale medier, mener barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huyn du må spørre deg selv. Foto: TV 2
SPØR DEG SELV: Hvorfor skroller du så mye på sosiale medier, mener barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huyn du må spørre deg selv. Foto: TV 2

Den seks timers lange pausen fra Facebook og Instagram mandag er en gyllen mulighet til å finne ut hvorfor man bruker så mye tid på sosiale medier, mener psykiateren.

– Når jeg skroller og ser på andre profiler, hvorfor gjør jeg det? Er det en dårlig vane? Er det gøy?

– Tiktok-stjerner og Instagram-stjerer merker ikke at du lusker rundt på profilen, men det er mest i relasjon til seg selv. Er det interessante temaer på proflene eller er det en annen grunn til at jeg blir interessert i akkurat den profilen?, sier Ekholdt Huynh.

Relatert