DESPERAT: Det er seks uker siden Amir og vennene flyktet fra Taliban og Afghanistan. Veien har vært full av farer og grusomme historier.
DESPERAT: Det er seks uker siden Amir og vennene flyktet fra Taliban og Afghanistan. Veien har vært full av farer og grusomme historier.

Flukten fra afghanistan er brutal:

– Nekter å gi opp

VAN-PROVINSEN, TYRKIA (TV 2): FN frykter at en halv million vil flykte fra Afghanistan i løpet av året. Da Amir (19) ble vitne til at to små barn døde under flukten, gav han nesten opp. Men bare nesten.

Van-provinsen helt øst i Tyrkia troner rundt 1600 meter over havet. Nå i oktober er det gjerne varmt om dagen, men iskaldt og vindfullt om natten. I fjellsiden på grensen til Iran sirkler en nybygget mur seg bortover det ugjestmilde landskapet. 15 kilometer er ferdigstilt, men ifølge myndighetene skal grensmuren til slutt bli 230 kilometer lang.

Myndighetene opplyser også at de har gravd en vollgrav på 160 kilometer. I tillegg er 770 spesialsoldater satt inn på grensen. På toppen av alt er kystvakten satt i sving på den store Vansjøen, som ligger nær grensen.

Alt dette viser tyrkiske myndigheter ivrig frem til utenlandske medier gjennom organiserte presseturer som er iscenesatt til detalj.

Stenger grensene

Bak alle grensesperringene er Iran – og et økende antall afghanere som har flyktet fra Talibans regime.

– Vi gjør alt vi kan for å holde flyktningene og migrantene ute, sier guvernøren i Van-provinsen, Mehmet Emin Bilmez, til TV 2.

Guvernør Mehmet Emin Bilmez.
Guvernør Mehmet Emin Bilmez.

Han viser til at Tyrkia allerede huser fire millioner flyktninger, flere enn noe annet land.

– Vi har ikke kapasitet til å ta imot flere. Derfor må vi stanse dem allerede på grensen. Selv om disse menneskene trenger et sted å være, så er ikke det stedet Tyrkia.

Han sier at Tyrkia har stanset 90 000 forsøk på å krysse grensen så langt i år. Men grensen er lang, og guvernøren innrømmer at det er umulig å stanse alle.

Livredde flyktninger

Etter omvisningen legger vi ut på veien på egenhånd. Et stykke fra grensen ser vi en gruppe nyankomne afghanere som går langs veien. Da bilen vår stanser, stikker de til skogs så raskt de klarer. Vi roper at vi kun er journalister, og går etter. Til slutt titter de frem fra bak en stein. Da de ser mikrofonen og kameraet, blir de så lettet at de begynner å le.

LETTET: Amir trodde han gjemte seg for politiet.
LETTET: Amir trodde han gjemte seg for politiet.

– Vi trodde at dere var politi, og vi ville ikke at dere skulle ta oss. Derfor løp vi og gjemte oss, sier Amir (19) og ler litt, mens han løfter unnskyldende på skuldrene. Ved siden av står kompisen Suleiman (20) og nikker bekreftende.

PÅ TV: Suleiman og Amir har ingenting i mot å la seg intervjue av TV 2 om flukten sin.
PÅ TV: Suleiman og Amir har ingenting i mot å la seg intervjue av TV 2 om flukten sin.

Tredjemann i gruppen tør ikke stille opp på TV, men han hjelper til med tolking.

– Vi var egentlig fire som flyktet sammen, men kameraten vår ble arrestert av tyrkisk politi i går, forklarer han.

De setter seg ned på den støvete bakken, godt skjult av noen trær. De er slitne etter seks uker på flukt.

– Vi flyktet fra Kabul noen dager etter at Taliban tok over, forteller de.

Det var i midten av august. Flukten gikk først til sør-Afghanistan, så innom Pakistan, før de krysset hele Iran.

– Alle grensene var stengt, og grensevaktene banket alle de fikk tak i, sier Amir.

Grafikk: Torleif Hamre / TV 2

Småbarn døde under flukten

Flyktningene er avhengige av menneskesmuglere for å klare å ta seg over grensene og gjennom Iran.

– Alle smuglerne var så grusomme som det går an å bli, sier Amir. Han legger til at de så mange tusen afghanere på vei gjennom Iran.

– Og alle ble behandlet like dårlig, både av grensevaktene og smuglerne. Vi fikk knapt mat og drikke, og vi måtte sove utendørs. Det var kjempevanskelig å krysse fjellene til fots. Vi falt og slo oss ofte.

VONDE MINNER: Særlig én episode har brent seg fast hos Amir.
VONDE MINNER: Særlig én episode har brent seg fast hos Amir.

– Det verste jeg så var en familie med to små barn, ett på fire måneder og ett på fire år. Begge barna led av mat- og vannmangel. På vei over et av fjellene, døde begge to. Alt vi kunne gjøre, var å begrave barna og legge steiner over dem.

Det blir stille i gruppen. Alle er tydelig preget av det de ble vitne til.

– Vi holdt på å gi opp. Men da ville alt ha vært forgjeves, sier Suleiman, mens Amir nikker.

GJEMMER SEG: Kameratene går langs bilveien, men prøver å holde seg skjult.
GJEMMER SEG: Kameratene går langs bilveien, men prøver å holde seg skjult.

– Voldelige grensevakter

Da de omsider kom frem til Tyrkia-grensen, sendte smuglerne over mange på en gang.

– Men vi gikk rett på en gruppe tyrkiske soldater, forteller Amir. Han hevder at det ble et brutalt møte.

– Soldatene slo ikke kvinnene, men unge menn og gutter ble slått. Noen brakk de armer og bein på, hevder han, og legger til at de ble veldig redde.

– Men vi kom oss unna, de klarte ikke å ta oss.

STENGT: Tyrkia bygger en mur på grensen til Iran, for å stoppe flyktninger og migranter, men også smugling av te og terrorister,
STENGT: Tyrkia bygger en mur på grensen til Iran, for å stoppe flyktninger og migranter, men også smugling av te og terrorister,

Lignende påstander om vold på grensen har kommet fra mange flyktninger i en rekke medier. Mange har også fortalt at de har blitt tvunget tilbake til Iran selv om de hadde kommet seg langt inn på tyrkisk territorium, en praksis som blir kalt pushbacks.

BEVOKTET: En tyrkisk soldat holder utkikk ved muren på grensen til Iran.
BEVOKTET: En tyrkisk soldat holder utkikk ved muren på grensen til Iran.
Ole Ebbesen og Sonja Skeistrand Sunde i Tyrkia.
Ole Ebbesen og Sonja Skeistrand Sunde i Tyrkia.

Vi konfronterer guvernøren.

– Det har kommet mange rapporter om voldelige pushbacks på grensen. Hvorfor gjør grensevaktene dette?

– Nei, dette stemmer ikke. At en tyrkisk soldat skulle skade en afghansk flyktning, det vil aldri kunne skje, sier guvernør Bilmez, og forteller at de ser på afghanere som sine brødre.

UMULIG: – Vår hær ville aldri gjøre noe slikt, insisterer guvernør Bilmez.
UMULIG: – Vår hær ville aldri gjøre noe slikt, insisterer guvernør Bilmez.

Guvernøren legger til at det er det internasjonale samfunnet sitt ansvar å samarbeide om og finne en løsning på krisen i Afghanistan, og den forventede flyktningstrømmen.

Tyrkiske myndigheter har gjentatte ganger kritisert EU for å ikke gjøre nok, selv om EU har gitt Tyrkia enorme summer som følge av den kontroversielle returavtalen fra 2016. Men Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan mener EU har brutt løftene sine.

– Tyrkia nekter å bli Europas flyktningelager, har presidenten uttalt.

Recep Tayyip Erdogan Foto: AP Photo
Recep Tayyip Erdogan Foto: AP Photo

Lukkede deportasjonssenter

De forsterkede tiltakene strekker seg også innover i landet. Flere og strengere kontrollposter har dukket opp. Slik håper myndighetene å pågripe de flyktningene og migrantene som har klart å ta seg over grensen.

Ifølge myndighetene skal alle som blir tatt, fraktes til et av de såkalte deportasjonssentrene.

Myndighetene viser oss gjerne et av sentrene. Den svære murbygningen er omringet av høye gjerder med piggtråd øverst. Foran vinduene er det gitter.

– Får flyktningene og migrantene mulighet til å forlate området?

– Nei, på ingen måte. De kan gå ut og lufte seg i luftegården, men de kan ikke forlate senteret, sier lederen for immigrasjonskontoret i Van-provinsen, Cuma Omurca.

Cuma Omurca, leder for immigrasjonskontoret i Van-provinsen, Tyrkia.
Cuma Omurca, leder for immigrasjonskontoret i Van-provinsen, Tyrkia.

Han legger til at flyktningene kan bli holdt her så lenge som ett år.

– De har selvsagt mulighet til å søke om opphold mens de er her, understreker han.

Men Tyrkia gir ingen av dem flyktningstatus, slik som de kan få muligheten til i andre europeiske land.

De heldige får en form for midlertidig opphold, mens resten skal være på det lukkede senteret til de kan sendes ut av landet.

Da Taliban tok over makten i Afghanistan, stanset Tyrkia alle tvangsreturer til landet.

LUFTEGÅRD: Fem menn lufter seg på Immigrasjonssenteret. Alle vinduene har gitter.
LUFTEGÅRD: Fem menn lufter seg på Immigrasjonssenteret. Alle vinduene har gitter.

– Når kommer dere til å ta opp igjen returene til Afghanistan?

– Det er det sentrale myndigheter som avgjør. Det kommer an på situasjonen i Afghanistan, svarer Omurca.

Deretter tar han oss med på omvisning på senteret. Han viser frem et bibliotek, en sykestue, en frisør, et klasserom, en treningshall og et par lekerom. I luftegården, som ligger midt i senteret omkranset av de høye murveggene, ligger et lekeområde for barna.

Lekeplass
Lekeplass
Senteret har også en TV-stue.
Senteret har også en TV-stue.

Flyktet for å redde datteren

Til slutt ramler vi inn på et rom som er fullt av nyankomne flyktninger og migranter. Alle er fra Afghanistan. Barnegråten ljomer mellom veggene. I dag er det flest kvinner og barn blant de nyankomne.

– Soldatene tok oss og fraktet oss hit, sier Zinet Wafa (23), mens hun bysser på den to måneder gamle datteren, Asal.

HONNING: Zinet Wafa med Asal på armen.
HONNING: Zinet Wafa med Asal på armen.

– Asal betyr honning, sier hun med et stolt smil.

– Hvorfor forlot du Afghanistan?

– Mannen min var i de afghanske spesialstyrkene. Han ble drept i krigen mot Taliban for to måneder siden, da barnet vårt var nyfødt. Vi var ikke trygge for Taliban noe sted. Derfor søker vi tilflukt i Tyrkia.

Zinet sin største frykt er å bli sendt tilbake slik at datteren må vokse opp under islamistene.

– Kvinner får ikke lov til å jobbe under Taliban. Jeg pleide å ha en skjønnhetssalong der, men nå har vi mistet alt. Datteren min har ingen fremtid der. De kommer til å drepe oss dersom vi drar tilbake.

Hovedmålet: Å redde søstrene

Tilbake i skogholtet gjør Amir og Suleiman seg klare til å gå videre. De har fremdeles en lang flukt igjen før de når målet: Istanbul.

– En kompis har lovet oss jobb på en fabrikk der, sier Amir.

Dersom de klarer å tjene nok penger, så vurderer de å dra videre mot Vest-Europa. Men nå er det bare en ting som gjelder: Å ikke bli oppdaget av politiet.

TIL FOTS: Amir og Suleiman, gjør seg klar til å fortsette.
TIL FOTS: Amir og Suleiman, gjør seg klar til å fortsette.

– For da blir vi kastet ut, slår han fast.

– Og da kan jeg ikke redde søstrene mine.

Han forteller at han har ett stort ønske: Å tjene nok penger i Tyrkia til å kunne smugle sine fire søstre ut av Talibans regime.

– Taliban har kidnappet mange jenter. Da kan de ta mine søstre også, sier han, mens tårene presser seg på.

– Søstrene mine kan bli ofre for den samme ondskapen. Søstrene mine!, gjentar han. Så tørker han tårene raskt unna, før han slår følge med kameratene sine lenger innover i Tyrkia.

Relatert