«Ta klemmen tilbake,» sier psykologen. Da skygger Nakstad banen

Mange har hatt det tungt gjennom koronapandemien. Nå oppfordrer Instagram-psykolog til å ta klemmen tilbake.

Flere hadde det tungt og følte på ensomhet de 562 dagene med koronarestriksjoner i Norge. Psykologen bak Instagram-kontoen @psyktdeg, Maria Østhassel, sier at de som i utgangspunktet strevde, har fått det enda litt verre.

– Så viser jo statistikk fra Ungdata at de fleste egentlig har klart deg ganske bra, men at mange har følt seg ensomme i løpet av pandemien.

Hun legger til at det er en risikofaktor for den psykiske helsa vår, som man noen ganger vil se konsekvensene av over tid, hvis man ikke klarer å hente seg inn igjen.

– Hvilke restriksjoner mener du som psykolog har vært mest utfordrende for de unge å håndtere?

– Det var nok absolutt den perioden hvor det var veldig få mennesker som kunne møtes på en gang. Fordi særlig unge mennesker trenger å føle på tilhørighet, kjenne at de er en del av en flokk, og kan utvikle sine sosiale ferdigheter og ikke være alene, sier Østhassel.

PSYKOLOG: Maria Østhassel står bak Instagram-kontoen @psyktdeg.
PSYKOLOG: Maria Østhassel står bak Instagram-kontoen @psyktdeg. Foto: Javad Parsa

Disse gruppene har hatt det tøffest

Undersøkelser gjort etter det første pandemiåret, 2020, viste at så mange som hver tredje person føler seg isolert på hjemmekontor. Det har ført til både fysiske og psykiske plager for mange.

Men ifølge assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, er det to helt andre grupper enn hjemmekontor-arbeidende som fikk helsetoppenes oppmerksomhet da restriksjonene ble bestemt.

– Det er de eldste og de studentene som har hatt det tøffest, sier han.

Han forklarer at tiltakene som ble iverksatt var vanskelig å legge frem.

– Hvis du ikke får kontroll på smitten, så risikerer du langvarig nedstengninger. I Norge hadde vi bare en nedstengning, og det var i mars 2020.

Han forteller vider at etter den nasjonale nedstengingen i mars 2020, ble landet delt inn i lokale tiltak som ble avgjort ut fra hvor smitten var. Her skiller Norge seg kraftig fra andre land.

– Mange land har jo hatt langvarige nedstengninger, hvor skoler og universiteter har vært helt stengt i lange perioder.

En slik prioritering av barn og unge i Norge, har ført til at nettopp denne aldersgruppen i stor grad ble skjermet fra koronatiltak. Eldre ungdom, som studenter, ble derimot hardt rammet av isolasjon og ensomhet.

Tidligere i år ble TV 2 kontaktet av en eldre kvinne, som ville fortelle hvordan hun opplevde pandemien. Les det sterke innlegget her.

Ta klemmen tilbake

Lørdag 25. september klokken 16.00 åpnet Norge opp, og alle tiltak ble i praksis fjernet. Noen prinsipper gjenstår: blant annet håndvask, antibac og å holde seg hjemme når man er syk. Men meteren, den mest isolerende av tiltakene, forsvant.

Gjenåpningshelgen ble preget av fest og sosialisering i hele landet. I Oslo startet gjenåpningsdagen med parade på Karl Johan, og ble avsluttet med en heidundrenes kveld på byen for mange. I Trondheim ble gjenåpningen såpass dramatisk at flere besvimte i køene på vei til utestedene.

En slik gjenåpning av samfunnet er riktignok etterlengtet - men for mange kan det ta tid å avlære seg vaner man har hatt i pandemien. Østhassel mener at en av de viktigste vanene er å lære seg å klemme hverandre igjen.

– Mange opplever at det er en litt sånn rar dans, hvordan skal de skal gjøre dette, og her blir det litt kleint. Jeg tror at det er viktig at vi tar tilbake klemmen, særlig med våre nærmeste venner og familie, fordi vi trenger det.

Nakstad innrømmer: Ikke en klemmer

– Hvordan var det med deg da Espen? Hvem var det du begynte å klemme på etter familien din, er du en klemmer?

– Jeg er jo en av de som ikke klemmer på alle mulige folk som jeg ikke kjenner. Det synes jeg er litt unaturlig faktisk, men jeg klemmer jo på de jeg kjenner. Så har det vært sånn at vi som har familie og har vært en kohort, har jo kunnet klemme på de, sier Nakstad.

Han understreker at det er de mest ensomme, for eksempel førsteårsstudenter, som ikke har hatt noen å klemme, som nå har behov for å ta tilbake klemmen.

– Jeg tror å ha nærhet til noen mennesker i en pandemi er veldig annerledes, enn å ikke ha noen i det hele tatt. For dem er det veldig viktig å kunne leve mer normalt.

Relatert