Her øver Sverre på en helt spesiell nød-metode: – Tar større risiko for å redde liv

Når situasjonen er prekær og liv er i umiddelbar fare, iverksetter politiet den sjeldne PLIVO-instruksen. TV 2 fikk være med da nødetatene trente på skarpe oppdrag.

Politibetjentene Sverre og Morten sitter klar i tjenestebilen. På radioen kommer følgende melding:

«Dette er 07. Vi får melding om PLIVO ved Lønborg skole. Det pågår en knivstikking, og flere skal være skadd. Jeg gjentar...»

Det kunne vært en reell melding, men denne gangen er det en øvelse.

Blålysene skrus på, og politibetjentene rykker til skolen. Over radioen meldes det også om gass på stedet.

Se videoreportasjen fra øvelsen nederst i saken.

BLÅLYS: Politioverbetjent Sverre og aksjonsleder Morten kommuniserer tett med operasjonsleder mens de kjører til akuttsituasjonen. Foto: Lars Christian Økland / TV 2.
BLÅLYS: Politioverbetjent Sverre og aksjonsleder Morten kommuniserer tett med operasjonsleder mens de kjører til akuttsituasjonen. Foto: Lars Christian Økland / TV 2.

Full utrykning

– Siden det er meldt om kniv, så dropper vi tungt utstyr, sier Morten til sin makker mens blålys-bilen brøler gjennom Fløyfjellstunnelen.

Politiet ankommer skolen, og Morten tar umiddelbart kommandoen over politifolkene.

Både politi, brannvesen og ambulanser har kommet til stedet, alle er kalt inn etter at operasjonssentralen slo alarm.

Politistyrkene rykker inn i bygningen, og beveger seg raskt forbi blodige ungdommer som ligger i gangene. Med ett kommer knivmannen ut av et rom. Politiet roper, og får raskt kontroll på ham.

Nye instrukser for politiet

Det trenes på en helt spesiell måte denne dagen.

Når politiet kaller ut styrkene til en PLIVO-hendelse, betyr det at liv og helse står på spill. Da skal alt tilgjengelig politi, brannvesen og helsepersonell rykke lynraskt ut, for å få kontroll på situasjonen.

– Tid er en vesentlig del av det. Jo lenger tid vi bruker, jo større sjans er det for at en gjerningsmann kan skade flere, og at flere i verste fall kan dø, sier André Lilletvedt.

Han er seksjonsleder for den operative treningen, og er en av dem som har ansvaret for dagens øvelse. Han følger nøye med på hvordan Morten, Sverre og de andre mannskapene løser oppdraget med knivmannen på Lønborg skole.

LEDELSE: Aksjonsleder Morten har et stort ansvar når han skal disponere arbeidsoppgavene til alle nødetatene på stedet i den første akuttfasen. Foto: Lars Christian Økland / TV 2
LEDELSE: Aksjonsleder Morten har et stort ansvar når han skal disponere arbeidsoppgavene til alle nødetatene på stedet i den første akuttfasen. Foto: Lars Christian Økland / TV 2

Tidligere var det slik at politi og nødetatene skulle vente på støtte, før man gikk inn i pågående og farlige situasjoner. Slik er det ikke lenger.

Nå skal alle operative styrker trenes og utstyres for å rykke rett inn i en skarp situasjon. Hverdagsrisikoen er større, men det føles likevel riktig, sier Sverre.

Han opplevde selv en høyst reell PLIVO-utrykning for to uker siden, da en knivmann gikk amok og drepte en kvinnelig avdelingsleder ved Nav i Bergen.

Kun seks minutter etter første melding hadde politiet pågrepet gjerningsmannen. I det daglige er ikke Sverre i tvil om at det er riktig å ta risiko for å prøve å forhindre det verst tenkelige.

– Man er villig til å gjøre det for å oppnå noe i den andre enden. Man gjør det for å redde liv, og det føles fornuftig, sier den erfarne politioverbetjenten som kun vil nevnes ved fornavn.

I videovinduet under kan du høre politiet gjøre en ordrett rekonstruksjon av PLIVO-meldingen som gikk ut fra operasjonssentralen til alle nødetater under Nav-hendelsen mandag 20. september:

Utøya-terroren endret rutinene

PLIVO står for «Pågående livstruende vold», og er en prosedyre som kom i stand etter terrorangrepet på Utøya i 2011.

Den gang fikk politiet og nødetatene mye kritikk fra Gjørv-kommisjonen for manglende samhandling og unødig tidsbruk.

– Det store skillet for oss kom etter terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli. Det som er viktig nå, er god samhandling med de ulike nødetatene slik at vi får utnyttet ressursene best mulig med mest mulig effektive oppdrag, sier Lilletvedt.

Det fins lite informasjon om detaljene i PLIVO-prosedyren.

Store deler av den er unntatt offentlighet fordi myndighetene ikke ønsker at personer med onde hensikter skal vite for mye om hvordan de opererer i en nødsituasjon.

Hovedtrekkene kan likevel leses i faktaboksen under.

Dette er PLIVO

  • Står for «Pågående livstruende vold».

  • PLIVO er en prosedyre som beskriver hvordan nødetatene skal samarbeide i spesielt farlige situasjoner der det er umiddelbar fare for liv og helse.

  • Politiets operasjonssentral (112) definerer hva som er en PLIVO-hendelse, og har ansvar for å varsle alle etater og ressurser.

  • PLIVO-hendelser er skarpe oppdrag, det vil si at politiet har med skytevåpen.

  • Ved en PLIVO-aksjon deles området opp i soner etter faregrad. «Hot zone», «warm zone» og «cold zone».

Kilde: Legevakthåndboken

Bedre skikket enn før

Ifølge politiet er det svært sjelden politiet kaller inn en PLIVO-hendelse over nødnettet.

– Ved Nav-hendelsen opplevde vi at scenarioet løste seg litt på samme måte slik treningsoppleggene er lagt opp. Meldingsflyten gikk slik den skulle, og det gjorde at vi klarte å håndtere situasjonen raskt og effektivt, sier stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt.

Til tross for rask responstid, endte Nav-hendelsen på tragisk vis med tap av liv.

Det er trist for alle involverte, men Landro sier det sannsynligvis hadde tatt lenger tid å få kontroll på gjerningsmannen hvis denne hendelsen skjedde for 10 år siden.

– Skaden hadde kanskje blitt akkurat den samme, men treningsopplegget vi har i dag gjør oss i mye bedre stand til å håndtere slike ting enn før PLIVO-prosedyren.

STABSSJEF: Gustav Landro i Vest Politidistrikt sier den enkelte politipatrulje er mye bedre skikket til å håndtere skarpe hendelser enn før. Foto: Vidar Ruud
STABSSJEF: Gustav Landro i Vest Politidistrikt sier den enkelte politipatrulje er mye bedre skikket til å håndtere skarpe hendelser enn før. Foto: Vidar Ruud

Høyere risiko for hver enkelt

En naturlig konsekvens av PLIVO-instruksen, er at hverdagen potensielt kan bli mer risikofylt for politibetjentene og nødetatene som er på vakt.

Selv om PLIVO-hendelser er sjeldne, kan etatene når som helst bli kalt ut til en skarp situasjon på kort varsel.

Du er avhengig av at folkene dine er mer villige til å ta risiko?

– Ja, og det er et tankekors. Vi prøver likevel å ta ned risikoen for hver enkelt ved å gi et omfattende treningsopplegg sammen med brann- og helsevesenet, sier Landro.

I tillegg blir hver patrulje lastet med utstyr og tilhørende opplæring som skal gjøre de i stand til å rykke inn i det man kategoriserer som farlige soner.

– Likevel er det ikke til å komme vekk ifra at det er høyere risiko i en PLIVO-setting der en aktiv voldsutøver utøver vold som vi er satt til å stoppe. Min oppfatning er likevel at folk er villige til å ta mer risiko. Jeg tror at mer trening, utstyr og prosedyrer er med å gjøre at dette kan håndteres på akseptabel måte.

NØDETATER: Politi, helse og brannvesen øver på den fiktive PLIVO-hendelsen i Bergen Foto: Lars Christian Økland / TV 2
NØDETATER: Politi, helse og brannvesen øver på den fiktive PLIVO-hendelsen i Bergen Foto: Lars Christian Økland / TV 2

Kan alltid bli bedre

Tilbake på øvingsområdet, står dommerne med stoppeklokke og gir en vurdering av dagens deltakere.

Selv om treningslederen stort sett er fornøyd, ser han ting som kunne vært bedre. For eksempel har noen politifolk blitt stående for lenge uvirksom utenfor skolen.

– Det går ikke helt som vi kunne tenkt oss. Det er fremdeles ting å trene på, men oppdraget blir nok løst.

Hva er det som ikke er godt nok i dag?

– På denne typen oppdrag ønsker vi å være effektive. Vi vil komme oss raskt inn, ta oss av gjerningsmannen og samtidig begynne med livreddende førstehjelp. Dette må gå kjapt, og utfordringen er å få det til å gå fort nok. Vi ser at dette kunne vært enda mer effektivt, sier André.

– Føles veldig spesielt

Sverre har jobbet lenge nok i politiet til å huske hvordan det var før PLIVO-instruksen kom i 2014. Han er ikke i tvil om at ting går fortere og at flere liv kan reddes i dag.

Hvor mye risiko er du villig til å ta?

Det tror jeg ikke du vet før du er der, sier Sverre.

Hvordan føles det når man hører «PLIVO» på sambandet?

– Det er veldig spesielt. Når man hører det så utløser det en del ting. Det er veldig spesielt, sier Sverre.

Se den fulle reportasjen fra PLIVO-øvelsen under:

Relatert