KONSEKVENSER: Sandra Krokengen og Lasse Sandberg sliter med å få endene til å møtes. Ekspertene er bekymret for at flere vil havne i økonomisk uføre etter pandemien. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
KONSEKVENSER: Sandra Krokengen og Lasse Sandberg sliter med å få endene til å møtes. Ekspertene er bekymret for at flere vil havne i økonomisk uføre etter pandemien. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

GJelden etter korona:

Norske familier rystes av krisen: Sandra og Lasse aner ikke hva de skylder

Mange som hadde det vanskelig før korona, har fått det verre. En uforutsett regning ble starten på et liv i minus for Lasse Sandberg og Sandra Krokengen.

De grønne postkassene henger på rekke og rad i den lille blindveien i Eidsvoll. Mens de fleste blir sjekket regelmessig, hoper de hvite konvoluttene seg opp i en av dem.

Sandra Krokengen (30) tar motvillige steg over asfalten. Hun har lovet seg selv å sjekke posten i hvert fall én gang i uken.

– Jeg blir kvalm hver gang, for jeg vet hva som ligger der, forteller Sandra.

Hun fisker opp et enslig brev. Det er et inkassovarsel fra Visma.

– Det er i forbindelse med barnehageplass til datteren min. Heldigvis har jeg god dialog med barnehagen, og de vet om situasjonen min. Hun mister ikke plassen sin, sier hun.

ETT AV MANGE: På kjøkkenet havner brevet i bunken med de andre. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
ETT AV MANGE: På kjøkkenet havner brevet i bunken med de andre. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Situasjonen begynte med et depositum fra Nav som aldri kom. Så ble Sandra gravid, og Lasse arbeidsledig.

Sammen har de rundt 3500 kroner igjen til mat og livsopphold hver måned etter at de viktigste regningene er betalt.

– Det er kanskje en del som tenker «herregud, hvordan klarer folk å havne der?», sier Sandra.

– Men det er ikke så vanskelig, fullfører samboeren Lasse Sandberg.

Spådde gjeldskrise

Da koronaen rammet Norge, var ekspertenes dystre spådom at pandemien ville utløse en gjeldskrise. Da tallene var klare, ble mange overrasket.

Nordmenns samlede usikrede gjeld, som er kredittkort og forbrukslån, falt med mer enn 29 milliarder kroner fra januar 2020 fram til 1. september i år, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Det kunne nesten virke som at den økonomiske krisen var avverget.

Men sannheten er at det bak disse tallene skjuler seg en stygg sannhet:

Mange av menneskene som hadde det vanskelig økonomisk før korona, har fått det verre. Tall TV 2 har hentet inn viser at:

  • Flere av dem som har tatt opp forbrukslån, klarer ikke betale avdragene.
  • Menneskene som har betalingsanmerkninger, har fått flere.
  • De skylder også i snitt mer per betalingsanmerkning.

– Nedstengningen rammet først og fremst de som i utgangspunktet hadde de dårligste forutsetningene for å stå imot krisen. Koronapandemien har forsterket ulikhetene i Norge, sier forsker Christian Poppe.

FORSKER: Christian Poppe er forbruksforsker i forbrukerpolitikk og økonomi ved Oslomet, og er en av forfatterne bak SIFO-rapportene som har undersøkt nordmenns økonomi under krisen. Foto: Terje Frøyland
FORSKER: Christian Poppe er forbruksforsker i forbrukerpolitikk og økonomi ved Oslomet, og er en av forfatterne bak SIFO-rapportene som har undersøkt nordmenns økonomi under krisen. Foto: Terje Frøyland

Skal vi tro ekspertene, har vi heller ikke sett det fulle omfanget av de økonomiske konsekvensene etter pandemien.

– Vi er mange som sitter og lurer på når smellen kommer, sier Trygve Rossebø i Navs kompetansesenter for gjeld.

Å finne mening

I hagen bråker vinkelsliperen som Lasse bruker til å kappe planker til den nye plattingen. Terrassen er allerede ferdig.

Mannen familien leier huset av, ser mellom fingrene når pengene kommer for sent inn på konto. Lasse bygger plattingen som takk, men også for å ha mening i hverdagen.

Da han mistet jobben i slutten av 2018, sluttet han nesten å gå ut.

BYGGER: Materialene har Lasse fått gratis på Finn. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
BYGGER: Materialene har Lasse fått gratis på Finn. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Jeg satt bare inne og ble veldig innesluttet. Jeg har ADHD, så jeg ble også lett irritert fordi jeg ikke fikk utløp for all energien jeg har. Det var ikke positivt for noen, verken for meg eller de rundt meg.

Sandra studerer til å bli helsefagarbeider og jobber som vikar på et sykehjem, mens Lasse får dagpenger.

Gjelden til paret begynte å hope seg opp lenge før pandemien. Samtidig er det ingen tvil om at situasjonen deres har gått fra vondt til verre det siste halvannet året.

Budsjettet går ikke opp

Ved kjøkkenbordet planlegger Sandra og Lasse en handletur. Der handler det om å utnytte hver krone.

REGNER: Sandra ramser opp hva hun anslår at varene vil koste, mens Lasse summerer. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
REGNER: Sandra ramser opp hva hun anslår at varene vil koste, mens Lasse summerer. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Vi pleier alltid å ha fiskegrateng og kjøttboller. Da bruker vi potetene flere ganger, sier Sandra.

Paret legger opp et budsjett for regninger, mat og livsopphold for to uker av gangen.

– Vi prøver alltid å få det til å gå opp, men det gjør jo aldri det, sier Lasse.

DYRT: Familien prøver å spise sunt, men opplever at det er dyrere. – Vi kjøper ikke bare First Price, men det blir mye, sier Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
DYRT: Familien prøver å spise sunt, men opplever at det er dyrere. – Vi kjøper ikke bare First Price, men det blir mye, sier Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Etter at familien søkte om sosialhjelp fra Nav, banket barnevernet på døren for å se om barna hadde mat.

– Vår eldste datter er ikke akkurat sjenert. Hun viste Nav-rådgiverne hva hun hadde spist og ba dem på middag, forteller Sandra.

Saken ble avsluttet og familien fikk gratis Tusenfryd- og kinobilletter.

– Vi gjør det beste vi kan for barna hver dag. Vi har klart å skåne dem, sier Sandra.

Situasjonen har imidlertid ikke alltid vært som den er i dag.

Møtte veggen

I ti år hadde Lasse fast jobb som lastebilsjåfør og kontroll på økonomien. En uforutsett regning som gikk til inkasso ble starten på et liv i minus.

Da Sandra og Lasse skulle flytte sammen, hadde de blitt lovet et depositum fra Nav, som de aldri fikk. Sandra sluttet i jobben da hun ble gravid, men hadde ikke opptjent rettigheter til lønnet permisjon.

– Da begynte økonomien å bli en kjempebekymring. Jeg begynte å komme for sent på jobb fordi jeg fikk ikke sove om natta, sier Lasse.

Etter hvert kom han til enighet med sjefen om at det var best at han sluttet i jobben. Da møtte han veggen.

ALVOR: Da regningene begynte å hope seg opp, ville de først ikke innse alvoret. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
ALVOR: Da regningene begynte å hope seg opp, ville de først ikke innse alvoret. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Forble arbeidsledig

Det skulle ta to år før Lasse kjente seg klar til å jobbe igjen. Torsdag 12. mars 2020 våknet Sandra og Lasse opp i tro om at morgendagen skulle bli starten på en ny og bedre hverdag.

– Jeg var så motivert. Jeg hadde innsett hvilken situasjon vi var i økonomisk og tenkte at nå går det bare én vei, og det er oppover. Så kom koronaen og ødela alt, sier han.

13. mars skulle Lasse på jobbsøkerkurs hos Nav. Så stengte Norge ned.

På det meste var det 400.000 arbeidsledige i Norge under krisen. Lasse forble en av dem.

Sandra har inntekt som vikar, men begynte å slite med å få nok vakter. Hun har søkt andre jobber, men nådde ikke opp som én av 200 søkere.

Før korona hadde de tett oppfølging fra Nav. Gjennom pandemien opplevde de at de mistet oppfølgingen.

– Det er ikke så lett å holde motet oppe.
Sandra

Ingen av dem kan svare på hvor mye de totalt har i gjeld.

– Den øker stadig. Vi har mistet litt oversikten, sier Sandra.

HJEMME: Majoriteten av interiøret i huset og lekene til barna har paret funnet gratis på Finn. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
HJEMME: Majoriteten av interiøret i huset og lekene til barna har paret funnet gratis på Finn. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Hovedutfordring for ny regjering

7,5 prosent — eller rundt 184.000 hushold — har økonomiske problemer nå, ifølge SIFO-studien. I tillegg er 17,5 prosent av den norske befolkningen utsatt, som betyr at de klarer seg, men mangler buffer eller sparepenger.

– De med lav inntekt, lav utdanning og dårlige arbeidskontrakter var også de som først og fremst ble rammet av permittering og arbeidsløshet. Mange har måttet låne penger til mat og andre nødvendige utgifter. Uansett hvilke tall vi ser på, er det en kjerne som har det riktig ille, sier Poppe.

Mange av menneskene som sliter økonomisk, vil trolig få det enda tøffere fremover. Prisen på strøm, drivstoff, lånerenter og flere andre viktige varer og tjenester øker.

– For gruppen som er hardest rammet, er dette dårlig nytt. Menneskene som sliter, sliter kraftig, og de tåler egentlig ikke én regning til, sier forsker Christian Poppe.

Han tror at ulikheten vil bli enda større på sikt.

– Som samfunn tror jeg dessverre vi får mer ulikhet og mer synlig fattigdom. Dette er en hovedutfordring for den nye regjeringen.

KONSEKVENSER: Ekspertene tror det kan komme langstidskonsekvenser etter korona som vil involvere flere enn Lasse og Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
KONSEKVENSER: Ekspertene tror det kan komme langstidskonsekvenser etter korona som vil involvere flere enn Lasse og Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

En forsinkelse

Hvorfor vi ikke har sett de fulle konsekvensene pandemien har hatt for folks økonomi, tror ekspertene kan forklares med en forsinkelse.

  • Arbeidsledigheten har gått ned, men ligger fortsatt på et høyt nivå.
  • Personer som har gått på ledighetstrygd og som ikke har fått ny jobb, må etter hvert over på sosialhjelp og andre stønader, som har en lavere sats.
  • Kompensasjonsordningene under korona vil ikke vare evig.
  • Mange av kreditorene utsatte inkassokrav under krisen.
GJELD: Trygve Rossebø jobber i Navs kompetansesenter for gjeld. Foto: Nav
GJELD: Trygve Rossebø jobber i Navs kompetansesenter for gjeld. Foto: Nav

– Vi er en del mennesker som er bekymret for at det kan være en forsinkelse. Bekymringen er spesielt knyttet til dem som allerede sliter med økonomiske problemer og som blir stående utenfor arbeidslivet, sier Trygve Rossebø hos Nav.

– Personlig er jeg bekymret for at vi vil se de økonomiske konsekvensene av pandemien over en lengre periode enn bare i 2021, sier Rossebø.

BLE KJÆRESTER: Lasse og Sandra møttes for første gang i slutten av 2017. – Vi har vært gjennom det verste sammen, så det kan bare bli bedre nå, sier Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
BLE KJÆRESTER: Lasse og Sandra møttes for første gang i slutten av 2017. – Vi har vært gjennom det verste sammen, så det kan bare bli bedre nå, sier Sandra. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

For ungene

Sandra og Lasse er åpne med de tre barna om at de ikke har god råd, men skjuler den store påkjenningen det er.

– På dagtid er det som at du tar på deg en maske for å ikke vise det for ungene. Når ungene har lagt seg om kvelden, sitter du der med steinansikt. Du har smilt så mye gjennom dagen for at de ikke skal se at noe plager deg, forteller Sandra.

– Du føler deg helt mislykket. Man detter skikkelig ned i kjelleren, sier Lasse.

For paret er veien ut av krisen fast jobb. Da blir økonomien mer forutsigbar og de slipper å gå med usikkerheten, mener paret.

De er samstemte om at de skal se positivt på fremtiden.

– Vi gjør det for ungene sin del, sier Lasse.

– For fremtiden til ungene, sier Sandra.

Har du fått det tøffere økonomisk under pandemien, eller slitt med gjeld over tid? Ta gjerne kontakt med TV 2s journalister på fanny.bu@tv2.no og kasper.frojd@tv2.no.

Tallene TV 2 har hentet inn:

  • Gjennom pandemien har antallet personer med betalingsanmerkninger i stor grad stått stille, viser tall fra Experian. I samme periode har det blitt opprettet 232.000 nye betalingsanmerkninger. Dette betyr at personer med betalingsanmerkninger i snitt har fått flere krav mot seg.

  • I begynnelsen av 2020 skyldte personer med betalingsanmerkninger vanligvis 18.000 kroner. Sommeren 2021 hadde tallet økt til over 30.000 kroner. Det betyr at personer med betalingsanmerkninger i snitt skylder mer penger.

  • Nivået på misligholdte lån i norske banker ble noe høyere under korona, ifølge Finanstilsynet. Det betyr at en større andel av dem som tar opp forbrukslån, ikke klarer å betale avdragene. «Misligholdet av forbrukslån har økt de siste årene, både målt i kroner og som andel av utlån», skriver tilsynet.

Kilde: Experian, Finanstilsynet, Norsk Gjeldsinformasjon.

Funn i SIFO-studien:

Etter 16 måneder med koronatiltak er 65 prosent av norske hjem å regne som økonomisk trygge i Norge.

17,5 prosent er utsatt, mens de resterende 7,5 prosent — eller rundt 184.000 norske hjem — har problemer.

Gruppen som hadde økonomiske problemer før korona, har fått det vanskeligere:

  • Halvparten av dem har fått redusert inntekten med inntil en tredel under pandemien.
  • Nesten samtlige sliter med å nedbetale lån
  • Tre av fire har bygget opp kredittkortgjeld.
  • Over halvparten har måttet låne penger til mat og nødvendige utgifter av venner eller familie
  • Halvparten har ingen sparepenger, som betyr at de ikke har en buffer til å møte framtidige økonomiske utfordringer.

Kilde: «Trygg eller utsatt? Husholdenes økonomiske situasjon etter 16 måneder med koronakrise».

Relatert