Husene på Svalbard har aldri hatt takrenner. Det har ikke vært behov – før nå

Innbyggerne på Svalbard er blant de som har klimaendringene tettest på livet. Her skjer den globale oppvarmingen raskere enn noe annet sted på kloden – og konsekvensene sender et varsko til resten av verden.

Skredgjerder er satt opp i fjellsiden på Sukkertoppen i Longyearbyen. Ved foten av fjellet bygges en diger mur. Den er flere hundre meter lang, opp mot ni meter høy, og er siste skanse før spisshusene som ligger på rad og rekke like nedenfor.

I ett av disse spisshusene, som omtrent alle som besøker Svalbard tar bilder av, bor Tor Selnes og familien.

De vet hvordan det er å bli tatt av skred.

– Jeg ble kastet opp i taket og tumlet rundt som en filledukke i en tørketrommel. Jeg kjempet for livet, forteller trebarnsfaren.

OVERLEVDE: Tor Selnes kjempet for livet i skredet i 2015. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
OVERLEVDE: Tor Selnes kjempet for livet i skredet i 2015. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

For seks år siden bodde de i et hus som sto der muren er nå. Men morgenen 19. desember 2015 kom enorme snømasser dundrende ned fjellsiden og tok med seg flere hus. To personer mistet livet i skredet.

STORE KREFTER: I det sammenraste påbygget midt i bildet lå Tor Selnes og sov da raset kom. Huset sto 80 meter lenger opp i skrenten, men ble ført av gårde med snømassene. Nå bor familien i det brune huset til høyre i bildet. Foto: Tor Selnes.
STORE KREFTER: I det sammenraste påbygget midt i bildet lå Tor Selnes og sov da raset kom. Huset sto 80 meter lenger opp i skrenten, men ble ført av gårde med snømassene. Nå bor familien i det brune huset til høyre i bildet. Foto: Tor Selnes.

I løpet av årene har den skremmende opplevelsen kommet mer på avstand.

– Det er ikke noe vi tenker på hver dag lenger, men det har formet oss, sier Selnes.

Skredfaren øker

Samtidig er sikringsarbeidet utenfor en påminner om at skredfaren på Svalbard har blitt større, som følge av den raske temperaturstigningen i de arktiske områdene. Gjennomsnittstemperaturen har steget med 5,6 grader siden 60-tallet.

Den globale oppvarmingen har gjort Svalbard mildere, villere og våtere.

– Klimaendringene påvirker hverdagen til alle som bor her, sier Arild Olsen, leder for Longyearbyen lokalstyre.

Han forteller at verdens nordligste by er på klimavandring. Ti prosent av innbyggerne har måttet flytte, fordi det nå er skredfare i områder som tidligere har vært regnet som trygge.

SIKRING: Arild Olsen i lokalstyret bruker mye tid på klimatilpasning. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
SIKRING: Arild Olsen i lokalstyret bruker mye tid på klimatilpasning. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Vi må rett og slett klimatilpasse hele byen. Hvor kan vi bo og hva kan vi jobbe med, sier Olsen.

Den omfattende skredsikringen er det som er mest slående når man kommer til Longyearbyen. Og ennå har ikke lokalstyret fått opp alt de ønsker av sikringstiltak.

Det er imidlertid ikke bare økt skredfare lokalstyret i Longyearbyen må håndtere.

Permafrosten tiner

– Permafrosten er egentlig grunnlaget for hele byen her, sier Olsen.

Uten permafrosten vil Longyearbyen stå på en ustabil leiregrunn. Så når bakken nå tiner, får det store konsekvenser for bygninger og infrastruktur.

Ting begynner å bevege på seg.

– Bare se på lyktestolpen der, den har jo vært rett en gang, sier Olsen og peker på en skjev lyktestolpe som støttes opp av en stokk.

Det nytter ikke lenger å forankre i permafrosten, slik de alltid har gjort her.

SKJEVE STOLPER: Når bakken tiner, står ikke lyktestolpene støtt lenger. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
SKJEVE STOLPER: Når bakken tiner, står ikke lyktestolpene støtt lenger. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Bygg og konstruksjoner må kanskje refundamenteres. Og nye bygg blir dyrere å bygge. Vi må kanskje borre 50 meter ned for å finne fast fjell. Og da skjønner alle at det blir veldig kostnadskrevende, sier Olsen.

VEKST: Det er mye byggeaktivitet i Longyearbyen på Svalbard. Nå må de bygge annerledes for at hus skal stå trygt i fremtiden. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
VEKST: Det er mye byggeaktivitet i Longyearbyen på Svalbard. Nå må de bygge annerledes for at hus skal stå trygt i fremtiden. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Mer regn

Svalbard er egentlig en ørken, av det arktiske slaget. Det har vært lite nedbør her. I Longyearbyen har snittet ligget på litt under 200 mm i året, og det meste har kommet som snø.

Husene her har ikke takrenner. Det har ikke vært behov for det. Før nå.

Klimaendringene har ført til nye problemer med overvann, flom og erosjon.

– Hele byen må tenke drenering av vann på en annen måte enn tidligere, sier Olsen.

Om utviklingen fortsetter, anslår eksperter at Svalbard vil få 45-65 prosent mer nedbør årlig, ifølge Cicero. Nedbøren vil komme oftere, bli mer intens og i større grad komme som regn i stedet for snø.

UTEN TAKRENNER: De gamle spisshusene ble bygget uten takrenner fordi det regnet svært lite på Svalbard. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
UTEN TAKRENNER: De gamle spisshusene ble bygget uten takrenner fordi det regnet svært lite på Svalbard. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
MER NEDBØR: Økte nedbørsmengder skaper problemer. Spesielt når denne snøen kommer som regn. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
MER NEDBØR: Økte nedbørsmengder skaper problemer. Spesielt når denne snøen kommer som regn. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
Nye bygg i Longyearbyen bygges med takrenner. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
Nye bygg i Longyearbyen bygges med takrenner. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Det skjedde så fort

I Longyearbyen jobber lokalstyret målrettet med å få best mulig oversikt over hvordan klimaet vil endre seg fremover, og hvordan de kan forberede og sikre byen og de som bor der.

Olsen mener alle som sitter med ansvar må ta innover seg det som har skjedd på Svalbard, og se at det som har begynt her, vil fortsette andre steder.

Å vente kan bli kostbart, på flere måter.

– Det skjedde så fort her, og vi fikk en svært dyrekjøpt erfaring. Og det er derfor jeg prøver å meddele til alle andre at de må ta grep, for klimaendringene kommer til å velte inn over fastlandet også, sier Olsen.

Alarmen har gått

I spisshuset foran Sukkertoppen, sitter Tor Selnes og yngstesønnen Erlend ved middagsbordet og snakker om hvordan Svalbard endrer seg.

15-åringen har aldri opplevd at Isfjorden har vært dekket av is.

– Den siste store isvinteren var i 2004, forteller faren.

Termometeret i vinduet viser at det er 1,5 plussgrader ute denne ettermiddagen i november.

– Vestlandsklimaet innhenter meg, humrer Tor, som opprinnelig er fra Bergen.

Men under spøken ligger alvoret.

BESKYTTET: I huset helt til venstre bor familien Selnes. Den nye sikkerhetsvollen skiller dem fra fjellsiden. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
BESKYTTET: I huset helt til venstre bor familien Selnes. Den nye sikkerhetsvollen skiller dem fra fjellsiden. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Svalbard smelter.

Erlend tror klimaet her kommer til å ligne mer på slik det er på fastlandet når han er voksen.

– Det syns jeg er kjempetrist, sier han.

SNØSCOOTER: Erlend Selnes frykter det vil bli dårligere snøscooterføre i årene som kommer. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
SNØSCOOTER: Erlend Selnes frykter det vil bli dårligere snøscooterføre i årene som kommer. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Erlend elsker å kjøre snøscooter. Det er en av grunnene til at han har lyst til å bli på Svalbard når han snart begynner på videregående skole, i stedet for å dra til fastlandet som storesøskene.

– Å kjøre snøscooter vil kanskje ikke være mulig om 20-30 år. Kanskje allerede om bare ti år, sier han.

Utenfor durer det i gravemaskinene som jobber lange dager for å få ferdig muren som skal beskytte dem mot skred fra fjellsiden.

SIKRER: Store mengder granitt er fraktet fra fastlandet for å bygge en flere hundre meter lang buffer mellom fjellet og bebyggelsen. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
SIKRER: Store mengder granitt er fraktet fra fastlandet for å bygge en flere hundre meter lang buffer mellom fjellet og bebyggelsen. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Tor Selnes mener de som diskuterer klimaendringer og utslippskutt i Glasgow i disse dager, burde tatt seg en tur til Svalbard.

– De skulle sett det som skjer med egne øyne. Det røde lyset er slått på her oppe. Og det blinker godt.

Relatert