Australias vraking av en fransk ubåtkontrakt verdt flere hundre milliarder kroner har sendt sjokkbølger gjennom det transatlantiske samarbeidet. Foto: Amanda Gray/US Navy/NTB
Australias vraking av en fransk ubåtkontrakt verdt flere hundre milliarder kroner har sendt sjokkbølger gjennom det transatlantiske samarbeidet. Foto: Amanda Gray/US Navy/NTB

Frankrike trekker seg fra utenriksministermøte etter ubåtstrid

NATO-sjef Jens Stoltenberg ber NATO-landene om å ikke la ubåtsaken skape varig splid.

Frankrike har trukket seg fra onsdagens planlagte utenriksministermøte med Tyskland, Storbritannia og USA som følge av ubåtstriden. Det opplyser Tyskland.

Møtet, som skulle ha funnet sted på sidelinjen av FNs hovedforsamling i New York, er ikke avlyst, bare utsatt, ifølge Tysklands utenriksminister Heiko Maas.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier fransk misnøye er forklaringen på at onsdagens utenriksministermøte ikke blir gjennomført. Foto: Salvatore Di Nolfi/AP/NTB
Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier fransk misnøye er forklaringen på at onsdagens utenriksministermøte ikke blir gjennomført. Foto: Salvatore Di Nolfi/AP/NTB

– Årsaken er misnøye på den franske siden, noe jeg kan forstå, og at de først må få klargjort noen ting der før vi kan sette oss ned i et slikt format, sier Maas.

USAs utenriksdepartement viser til planleggingsvansker ved å få i stand ny møtedag. En ikke navngitt høytstående tjenesteperson sier det gjenstår å se om det fortsatt vil være behov for dette møte i løpet av uken.

USAs utenriksminister Antony Blinken og hans franske motpart Jean-Yves Le Drian skal imidlertid møtes senere i uken, opplyser tjenestepersonen.

Striden ble utløst i forrige uke da USA, Storbritannia og Australia kunngjorde et nytt forsvarssamarbeid som fører til at en kostbar ubåtavtale mellom Australia og Frankrike er blitt skrinlagt. Frankrike har svart med å hente hjem landets ambassadører fra Australia og USA.

Kritiserer EUs reaksjon

Danmarks statsminister Mette Frederiksen kommer med usedvanlig direkte kritikk mot EU-ledere for å forstørre splittelsen mellom USA og EU i ubåtstriden.

Frankrikes president Emmanuel Macron deltar ikke i FNs hovedforsamling denne uken, angivelig i protest mot at USA, Australia og Storbritannia har inngått en forsvarsallianse som har spolert den franske ubåtkontrakten med Australia.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen kommer med direkte kritikk mot Frankrike i ubåtstriden. Foto: UNTV/AP/NTB
Danmarks statsminister Mette Frederiksen kommer med direkte kritikk mot Frankrike i ubåtstriden. Foto: UNTV/AP/NTB

Det er ingen grunn til å være frustrert over USAs president Joe Biden, mener Danmark.

– Jeg synes det er viktig å si i forbindelse med diskusjonene som nå pågår i Europa, at jeg opplever Biden som svært lojal overfor den transatlantiske alliansen. Og jeg synes i det hele tatt at man skal la være å løfte opp noen konkrete utfordringer, som alltid vil finnes mellom allierte, til et nivå der de ikke hører hjemme. Det vil jeg virkelig, virkelig advare mot, sier Frederiksen til Politiken.

USAs dårlig planlagte uttrekking fra Afghanistan og en opptrappet konflikt med Kina, har også blitt kritisert i EU.

I ubåtstriden har EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kritisert USA, men særlig har franske politikere, blant dem kommissæren for EUs indre marked, Thierry Breton, gitt uttrykk for frustrasjon.

Men Frederiksen kan ikke forstå Macrons reaksjon.

– Nei, det kan jeg ikke. Det forstår jeg overhodet ikke. Vi har også sagt at vi gjerne skulle ha sett en annen utgang fra Afghanistan, men jeg har ingen frustrasjoner overhodet knyttet til den nye amerikanske administrasjonen, sier hun.

Ber NATO-landene løfte blikket

Mens mektige allierte krangler, ber NATO-sjef Jens Stoltenberg dem fokusere på «det store bildet» for å unngå at ubåtstriden skaper splid i forsvarsalliansen.

Jens Stoltenberg intervjues utenfor FNs hovedkontor i New York tirsdag. Han ber alliansens medlemmer løfte blikket og ikke la ubåtsaken skape varig splid. Foto: John Minchillo/AP/NTB
Jens Stoltenberg intervjues utenfor FNs hovedkontor i New York tirsdag. Han ber alliansens medlemmer løfte blikket og ikke la ubåtsaken skape varig splid. Foto: John Minchillo/AP/NTB

Australias vraking av en fransk ubåtkontrakt verdt flere hundre milliarder kroner har sendt sjokkbølger gjennom det transatlantiske samarbeidet.

USA, Storbritannia og Australia kunngjorde onsdag et nytt strategisk partnerskap, og Frankrike ble ikke orientert underveis – verken om samarbeidet eller vrakingen av ubåtsalget.

Avtalen sikrer Australia atomdrevne ubåter fra USA og Storbritannia i stedet for dieseldrevne fra Frankrike. Franskmennene føler seg sveket, og EU-topper har gått hardt ut mot USA, men Natos generalsekretær vil ikke ta side i saken.

– Jeg forstår fullt ut Frankrikes skuffelse. Samtidig er NATO-landene enig om det store bildet i de store utfordringene vi står overfor. Det må vi stå samlet om, sier Stoltenberg i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Frankrike har kalt hjem sin ambassadør fra USA, og analytikere mener NATO står svekket igjen etter ubåtkrangelen som oppsto.

– Trenger å stå sammen

Stoltenberg sier han er trygg på at Frankrike, Storbritannia og USA vil finne en vei framover som sørger for at striden ikke skaper problemer for alliansen.

– For vi ser alle behovet for at allierte står sammen og fortsetter å modernisere og tilpasse NATO, sier han.

Ubåtsaken har like fullt ført til uro i det 72 år gamle forsvarssamarbeidet, som verdsetter konsensus og ble dannet med mål om å unngå slike konflikter.

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly beskrev tirsdag hendelsen som et «tillitsbrudd mellom allierte og et strategisk vendepunkt». Utenriksministre i EU har uttrykt solidaritet med Frankrike i saken.

Australia sier avtalen handlet om å beskytte sine strategiske interesser i lys av Kinas voksende selvsikkerhet.

Storbritannia og USA har insistert på at ubåtstriden ikke vil påvirke landenes forhold til Frankrike, og statsminister Boris Johnson har sagt at avtalen ikke er «noe som noen trenger å bekymre seg for og spesielt ikke våre franske venner».

Mer militær selvstendighet i EU?

Episoden, som kom få uker etter den kaotiske tilbaketrekkingen fra Afghanistan, har gjort at spørsmålet om større militær selvstendighet i Europa igjen er aktuelt.

EUs ministre diskuterte nylig dannelsen av en stående styrke på om lag 5.000 soldater som kan sendes ut i kriser, som for eksempel evakueringen fra Afghanistan.

Dette ligner tidligere forslag fra Tyskland og Frankrike, som er blitt møtt med motstand fra enkelte andre NATO-medlemmer og EU-land.

Stoltenberg ønsker velkommen en større investering i forsvar fra europeiske land, men «ikke som noe som skjer utenfor NATO, men innenfor».

– Ethvert forsøk på å svekke det transatlantiske båndet mellom Europa og Nord-Amerika vil ikke bare svekke NATO, det vil splitte Europa. Vi har en samlet styrke, og vi må gjøre mesteparten tilgjengelige for NATO, sier Stoltenberg.

Skal fortsatt bekjempe terrorisme

I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Afghanistan.

Taliban ble styrtet fra makten, men 20 år senere tok islamistgruppen igjen over kontrollen. I den kaotiske tilbaketrekkingen i august ble over 100.000 mennesker fløyet ut av Afghanistan. Flere terrorangrep rettet mot evakueringsarbeidet kostet minst 160 afghanere og 13 amerikanske soldater livet.

Mens NATO ser på hva alliansen kan lære av krigen og dens avslutning, sier Stoltenberg at alliansen samtidig må være beredt til å bekjempe internasjonal terrorisme. Men, legger han til, NATO må «tenke grundig gjennom målene med oppdraget».

– Og også forstå at dess mer vi er i stand til stabilisere land uten å sende tusenvis av soldater til et kampoppdrag, dess bedre.

Biden: NATO er hellig

Tidligere tirsdag omtalte USAs president Joe Biden NATO som «hellig» i sin tale til FNs hovedforsamling.

Han forsøker, trass friksjonen de siste månedene, å bedre forholdet til alliansen etter flere år med Donald Trumps «USA først»-tilnærming til utenrikspolitikken.

Stoltenberg sier han ønsker velkommen USAs «økte engasjement» i alliansen.

(©NTB)