Ny ekspedisjon skal forsøke å finne ut hvorfor 852 mennesker mistet livet

Nylig offentliggjorte sonarbilder ser ut til å bekrefte store skader på styrbord side av Estonia-vraket.

Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset. Foto: Jaakko Avikainen/AP/NTB
Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset. Foto: Jaakko Avikainen/AP/NTB

50 personer er involvert i en privat ekspedisjon som er på vei til Estonia-vraket. Der skal de forsøke å få et klarere bilde av hvorfor fergen sank i 1994.

– Hovedmålet med ekspedisjonen er å undersøke, filme og skanne skadene på vraket. Målet er enkelt, vi ønsker å finne ut hvorfor Estonia sank, sier prosjektleder Margus Kurm.

Et svensk helikopter kretser over en redningsbåt. Foto: Elsa Pyysalo/NTB
Et svensk helikopter kretser over en redningsbåt. Foto: Elsa Pyysalo/NTB

Han var tidligere påtaleansvarlig for etterforskningen i Estland og ledet regjeringens utredning av katastrofen mellom 2005 og 2009.

Nær 50 personer er involvert i den nye ekspedisjonen, opplyser Kurm. Det tyskeide skipet RS Sentinel forlot i helgen den nederlandske byen Eemshaven med kursen rettet mot stedet der vraket av Estonia ligger i Østersjøen.

Passasjerfergen forliste natt til 28. september 1994. 852 mennesker mistet livet, hvorav seks av dem var nordmenn.

Kartet angir hvor fergen ligger. Foto: Estlands havarikommisjon
Kartet angir hvor fergen ligger. Foto: Estlands havarikommisjon

Dokumentar avdekket nye funn

De nye undersøkelsene skal gjøres med «et åpent sinn», og all informasjon kommer til å tilgjengeliggjøres for allmennheten og de aktuelle myndighetene, lover Kurm.

I fjor kom TV-dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt», som kastet nytt lys over årsaken til forliset, blant annet funn av hittil ukjente hull i skroget. Det har lenge vært uklart hva som egentlig var årsaken til at skipet gikk ned.

Dokumentarserien viste betydelige skader på styrbord side av vraket. Foto: Dplay/AFP/NTB
Dokumentarserien viste betydelige skader på styrbord side av vraket. Foto: Dplay/AFP/NTB

En fire meter lang flenge i skroget ble oppdaget under arbeidet med dokumentarserien om forliset, laget av Monster og Dplay.

Ifølge eksperter som analyserte funnet, må skaden ha blitt forårsaket av en stor ytre kraft.

Da Kurm i september 2020 kommenterte bildene som viste flengen på styrbord side av fergen, mente han at de tydet på at Estonia ble truffet av en ubåt.

– Det er min mening. Jeg er ikke 100 prosent sikker, men siden denne skaden er under vannlinjen, og ingen av vitnene som overlevde, har snakket om et fartøy på vannet, så tyder det på det, sa Kurm til den estiske avisen Esti Päevaleht 25.

I et intervju med estiske Postimees utelukket han at Estonia kan ha blitt truffet av en fiskebåt og sa at fergen «kolliderte med noe som var stort nok til å forårsake dette hullet».

I juli samlet Estlands havarikommisjon inn data om forliset og bunnforholdene med ekkolodd og sonarutstyr, og tidligere denne måneden ble en rapport med nye bilder fra denne ekspedisjonen offentliggjort.

Ifølge rapporten fra Brian Abbott, som er verdensledende på teknikken, tyder bildene på «strukturelle skader» på styrbord side av skipsvraket.

Estlands havarikommisjon offentliggjorde denne måneden nye bilder fra ekspedisjonen i juli. Bildene er skapt av data samlet inn med sonarutstyr. Foto: Estlands havarikommisjon
Estlands havarikommisjon offentliggjorde denne måneden nye bilder fra ekspedisjonen i juli. Bildene er skapt av data samlet inn med sonarutstyr. Foto: Estlands havarikommisjon

– Det er uklart om disse skadene oppsto da det sank eller senere, skriver Abbott i rapporten.

Ekspedisjonsleder Kurm mener at myndighetene har forsøkt å skjule opplysninger om ulykken.

De nye sonarbildene viser skader på styrbord side. Foto: Estlands havarikommisjon
De nye sonarbildene viser skader på styrbord side. Foto: Estlands havarikommisjon

– Jeg kan ikke se noen annen forklaring for de mange uforklarlige beslutningene og tvilsomme handlinger som myndighetene har foretatt seg de siste 27 årene, sier han.

Den svenske havarikommisjonen har tidligere sagt til TT at de ikke ønsker at uvedkommende skal ta seg ned til vraket. Det er Kurm kritisk til.

– Det burde være av stor interesse for myndighetene å involvere sivile observatører så mye som mulig. Kun gjennom åpenhet og samarbeid med utenforstående kan de få overlevende, slektninger og befolkningen til å stole på etterforskningen deres, sier Kurm.

Finske soldater bærer kister inn på et amfibiefartøy. Foto: Markku Ulander/Lehtikuva/NTB
Finske soldater bærer kister inn på et amfibiefartøy. Foto: Markku Ulander/Lehtikuva/NTB

Uenighet om svensk lov

Da dykkere tok seg ned til vraket i forbindelse med filmingen av TV-dokumentaren, førte dette til at to svenske dykkere havnet i retten, tiltalt for brudd på den svenske loven om gravfred.

Men de to ble frikjent i retten ettersom filmteamet opererte fra en båt med tysk flagg. Internasjonal lov skulle vektlegges fremfor svensk lov, slo domstolen fast.

Påtaleansvarlig Helene Gestrin, som var aktor i rettssaken i fjor, påpeker at det kun er staten eller noen på vegne av staten som får lov til å dykke ned til vraket.

Overlevende evakueres etter forliset. Foto: Kimmo Mantyla/Lehtikuva/NTB
Overlevende evakueres etter forliset. Foto: Kimmo Mantyla/Lehtikuva/NTB

– Alt annet er fremdeles forbudt i tråd med loven om gravfred, sier Gestrin.

Mens ekspedisjonsskipet nå er på vei til stedet der vraket ligger, vil ikke Margus Kurm si noe om hvem det er som befinner seg om bord eller hvilke nasjonaliteter som er representert. Det er også uklart om de vil bli møtt av politi på stedet.

– På et generelt grunnlag kan vi ikke spekulere i hvilke tiltak politiet kommer til å ty til før det er snakk om mistanke om lovbrudd, sier opplyser en talsperson for politiet. (NTB/TV 2)

Estonia-vraket, sett fra babord side. Foto: Estlands havarikommisjon
Estonia-vraket, sett fra babord side. Foto: Estlands havarikommisjon