Birgitte Tengs-saken:

Tror dette var et spill for å lure drapsmannen

Oppslag i to lokalaviser i april 2019 kan ha vært plantet av politiet for å lokke gjerningsmannen i en felle.

Det tror i alle fall Stian Kristensen, forsvarer for mannen i 50-årene som i snart tre uker har vært siktet for drapet på Birgitte Tengs.

Artiklene advokaten viser til stod å lese om i lokalavisen Haugesunds Avis og i regionavisen Stavanger Aftenblad, den 11. april i 2019.

Her ble det meldt at politiet hadde mottatt interessante analyseresultater fra GMI i Innsbruck i Østerrike – som i dag danner grunnlaget for siktelsen i saken.

Haugesunds Avis skrev den gang at «det positive resultatet» ga politiets seksjon for kalde saker «et grunnlag for å jobbe for fullt videre med den gamle drapssaken».

Aftenbladet erfarte at «resultatene er så interessante at politiet kommer til å gå i gang med taktisk etterforskning».

– Mitt poeng er at jeg tror disse medieutspillene ble gjort for for å trigge en reaksjon hos den eller de politiet hadde i søkelyset, sier forsvareren.

– Trigget de en reaksjon da?

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si noe nærmere om.

FORSVARER SIKTEDE: Advokat Stian Kristensen i Adius Advokater ANS. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
FORSVARER SIKTEDE: Advokat Stian Kristensen i Adius Advokater ANS. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Sendte ut pressemelding

Senere på kvelden denne torsdagen i april 2019 gikk politiet ut med en pressemelding der politiinspektør Lars Ole Berge bekreftet at de hadde mottatt analyseresultatene.

Denne pressemeldingen inneholdt imidlertid ikke karakteriseringer av hvor interessant politiet fant svarene fra Østerrike:

– Vi mottok nylig analyseresultatene, og vi går nå grundig gjennom rapporten. Som vi har sagt tidligere, kommer vi ikke til å kommentere analyseresultatene før vi har vurdert disse nøye og eventuelt foretatt nødvendige etterforskningsskritt i saken, uttalte Berge fra offisielt hold.

POLITIINSPEKTØR: Lars Ole Berge leder etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Foto: Kristian Myhre / TV 2
POLITIINSPEKTØR: Lars Ole Berge leder etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Deretter ble det stille, før de slo til mot den siktede mannen på Lista i Agder for tre uker siden. I samme vending ble det offentliggjort at mannen også mistenkes for drapet på Tina Jørgensen i september 2000.

– Jeg tror politiet bevisst kom med disse opplysningene til Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad fordi de visste at en potensiell gjerningsmann ville følge med på oppslag i mediene, sier forsvarer Kristensen.

Mistenker skjult etterforskning

Som Aftenbladet skrev i forrige uke, tror Kristensen også at politiet har bedrevet skjult etterforskning mot hans klient.

SIKTET: En mann i 50-årene er siktet for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995. Foto: Privat
SIKTET: En mann i 50-årene er siktet for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995. Foto: Privat

Det innebærer i så fall at siktede har hatt en såkalt «skyggeforsvarer», som har ivaretatt hans rettigheter i perioden frem til pågripelsen.

Avisen skriver at forsvarerne nå har kontaktet kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, for å få svar på om slike metoder har blitt benyttet i denne saken.

– Jeg antar at de har bedt om rettens tillatelse til å innhente opplysninger gjennom å overvåke og følge med på hva en potensiell gjerningsmann eventuelt foretar seg, sier Kristensen til TV 2.

Hvis det er tilfelle, har politiet flere metoder de kan benytte seg av. Blant annet:

  • Telefonavlytting, som innebærer at politiet kan lytte på inn- og utgående samtaler.
  • Romavlytting, som innebærer at politiet, for eksempel, tar seg inn i biler og boliger for å montere mikrofoner.
  • Dataavlesing, som innebærer at politiet kan monitorere hva en person gjør på en telefon, PC eller et nettbrett.
  • Undercover-virksomhet, som innebærer at en politiagent opererer under dekke av å være noe annet enn politi for å få tak i opplysninger,

Vil ikke kommentere

De tre første metodene krever at man i hemmelighet har gått til retten og fått en kjennelse som sier at det er skjellig grunn til å mistenke en person for å ha begått en handling med en strafferamme på mer enn ti års fengsel, for eksempel drap.

Undercover-virksomhet, så lenge den ikke skjer i siktedes bolig, er mindre regulert. Normalt holder det å få godkjenning fra en leder i politiet.

Politiadvokat Fredrik Martin Soma i Sør-Vest politidistrikt vil hverken bekrefte eller avkrefte hvorvidt politiet har brukt slike metoder i Birgitte Tengs-etterforskningen.

– Vi har vært tydelige på at vi ikke kommer til å kommentere hvilke etterforskningsskritt politiet har tatt i forbindelse med denne saken, sier han.

– Har han vært siktet før 30. august 2021?

ORDKNAPP: Politiadvokat Fredrik Martin Soma vil ikke kommentere hvilke etterforskningsskritt politiet har gjort siden 2019. Foto: Kristian Myhre / TV 2
ORDKNAPP: Politiadvokat Fredrik Martin Soma vil ikke kommentere hvilke etterforskningsskritt politiet har gjort siden 2019. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Jeg har ingen kommentar til det spørsmålet.

Hvorvidt det faktisk er benyttet skjulte tvangsmidler er det ikke sikkert forsvaret får vite om før om en stund.

Politiet kan holde slik informasjon tilbake, frem til det eventuelt blir tatt ut en tiltale – eller hvis saken blir henlagt. Det finnes også hjemler som kan gi politiet anledning til å utsette plikten til å varsle om skjulte tvangsmidler.

– Ikke en taktisk vurdering

Politiadvokat Soma avviser at politiet med vilje lekket opplysninger til offentligheten i april 2019 for å fremprovosere en reaksjon. Han forklarer at de valgte å gå ut med at de hadde mottatt analyseresultatene fra GMI på grunn av den offentlige interessen rundt saken.

– I det tidsrommet fikk vi ukentlige henvendelser fra journalister om hvorvidt det var kommet svar fra Østerrike. Da svaret kom mente politiet at det var riktig å gå ut med opplysningen, sier han, og fortsetter:

– Det var ikke en taktisk vurdering, men en vurdering av at dette var informasjon som var av offentlig interesse.

– Men ble det lekket opplysninger om at politiet fant disse funnene interessante?

– Det jeg kan si om det er at etterforskningsledelsen ikke har hatt den hensikten som det her spekuleres i, og jeg er heller ikke kjent med noen lekkasje.

Mener DNA-beviset står sterkt

I de drøye to årene som har gått fra DNA-resultatet forelå og frem til pågripelsen, har politiet foretatt etterforskningsskritt med sikte på å styrke eller svekke mistankegrunnlaget mot mannen i 50-årene.

Det er DNA-funn på Birgitte Tengs' strømpebukse som gjør at politiet nå har tatt ut siktelse mot ham. Det er ikke snakk om noen fullstendig DNA-profil, men en blandingsprofil som politiet mener peker i retning av mannen, eller andre mannlige personer i hans slekt.

SIST SETT: Birgitte Tengs ble sist observert i Kopervik kvelden før hun ble funnet drept. Foto: Frode Sunde / TV 2
SIST SETT: Birgitte Tengs ble sist observert i Kopervik kvelden før hun ble funnet drept. Foto: Frode Sunde / TV 2

Politiet mener DNA-sporet står sterkt, og både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett har gitt påtalemyndigheten medhold i at det per nå er sannsynlighetsovervekt for at siktede sto bak drapet på Tengs.

Slik TV 2 forstår det har politiet blant annet jobbet med å kartlegge menn i hans slekt. De har også tatt DNA-prøver av mannlige familiemedlemmer av siktede.

Forventer å bli sjekket ut

Kommende tirsdag skal politiet gjennomføre et nytt avhør med ham. Soma opplyser også at de har gjennomført i underkant av 20 vitneavhør etter pågripelsen.

– I noen tilfeller er det vitner som tidligere har vært avhørt, men det er også mange som ikke har vært avhørt tidligere, sier han.

Siktede nekter på sin side enhver befatning med de to drapene han nå er mistenkt for å ha utført.

Han har hele tiden vært tydelig på at han mener politiet har tatt feil person, og motsatte seg også fengsling tidligere denne måneden.

Da lagmannsretten i forrige uke forkastet hans anke om varetektsfengsling, uttalte forsvarer Kristensen at hans klient nå forventer at den videre etterforskningen vil danne grunnlag for å sjekke ham ut av saken.

Innen fredag i neste uke vil politiet måtte ta stilling til om de ønsker å be om forlenget varetektsfengsling eller ikke.

– Det er en vurdering som vil bli tatt i løpet av neste uke, sier politiadvokaten.

Relatert