GJENÅPNING: Oslo-borgere flokket til shoppinggatene i vår, da butikkene åpnet igjen etter en lang periode med nedstengning. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
GJENÅPNING: Oslo-borgere flokket til shoppinggatene i vår, da butikkene åpnet igjen etter en lang periode med nedstengning. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Advarer særlig én gruppe mot å gå i gjeldsfella: – Mange unner seg litt ekstra

Fem av ti nordmenn oppgir at de opplever økonomiske problemer i noen grad. Banktopp er bekymret for at forbruksgjelden vil øke i takt med gjenåpningen.

Etter halvannet år med smitteverntiltak, er vi tilbake til normalen. Samfunnet er gjenåpnet og meteren hører fortiden til.

Selv om dette er etterlengtede for mange, kommer administrerende direktør i SpareBank 1 Kreditt, Ronny Smolan, med en advarsel: I takt med gjenåpningen, er det ventet at forbruksgjelden vil øke.

– Ikke la gleden over gjenåpningen resultere i økonomiske problemer, sier Smolan.

Én av tre

Under pandemien har det vært to tydelige trender i nordmenns forbruksvaner.

Flere har refinansiert forbrukslånene sine, trolig som følge av at mange ble permittert. I tillegg gikk kredittkortbruken kraftig ned. Det var rett og slett vanskeligere å reise og mindre å bruke penger på.

Nå har trenden snudd.

– Vi ser at nordmenns vaner er «gjenåpnet» igjen, sier Smolan.

Ifølge Sparebank 1 Kreditt er bruken av kredittkort ti prosent høyere i september, sammenlignet med samme periode i koronafrie 2019.

To undersøkelser viser også at nordmenn er bekymret over forbruket sitt.

Fem av ti spurte oppgir at de har litt, ganske eller svært store økonomiske vanskeligheter. En av ti har store eller kritiske problemer nå, ifølge en undersøkelse, som er gjennomført av Sentio på oppdrag av BN Bank og Finansiell Helse.

Én av tre under 35 år svarer også at de forventer at forbruksgjelden vil øke som følge av økt forbruk når verden normaliseres. Det viser en annen undersøkelse gjennomført på vegne av Sparebank 1 Kreditt.

Økonomiske bekymringer kan få konsekvenser for de det gjelder. De vanligste effektene er søvnproblemer, uro og stress og redusert livskvalitet. Uroen kan også føre til usunn livsstil, dårligere prestasjon på jobben og økt sykefravær.

Særlig bekymret for én gruppe

UNGE: Ronny Smolan advarer særlig unge mot å bruke mer enn de har råd til etter gjenåpningen. Foto: Sparebank 1 Kreditt
UNGE: Ronny Smolan advarer særlig unge mot å bruke mer enn de har råd til etter gjenåpningen. Foto: Sparebank 1 Kreditt

Smolan tror at mange nordmenn har lagt til seg nye forbruksvaner under pandemien.

– Flere abonnerer for eksempel på mer enn ett strømmeabonnement. Når man nå er tilbake til normalforbruket, så tenker man ikke på at det ligger i bunn. Det kan bli en utfordring, spesielt hvis man finansierer økt forbruk ved kredittkort, sier Smolan.

Han tror også at gjenåpningen fører til at mange unner seg litt ekstra.

– Dermed blir det litt ketchup-effekt for folk. Vi tror at det særlig kan gjelde de unge, sier Smolan.

Selv om bruken av kredittkort øker, er Smolan opptatt av å understreke at statistikken foreløpig ikke er alarmerende.

– Det er naturlig at kredittkortbruken øker i takt med gjenåpningen, men vi må følge nøye med på hva som skjer fremover. Det er først etter 45 rentefrie dager at en eventuell gjeld blir synlig i statistikken, så vi er opptatt av å være føre var, sier han.

VANER: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, tror mange har lagt til seg gode økonomiske vaner under pandemien. Foto: Stig B. Fiksdal
VANER: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, tror mange har lagt til seg gode økonomiske vaner under pandemien. Foto: Stig B. Fiksdal

Tror på normalisering

Selv om fem av ti nordmenn sier de opplever økonomiske problemer i noen grad, er ikke DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl spesielt bekymret nå.

– Gjennom korona står det langt mer på sparekonto enn det har gjort tidligere. Det var kanskje ikke med vilje for alle, men litt tvungen sparing som følge av at mye stengte ned, sier hun.

I stedet for å bruke penger på utenlandsreiser, kulturarrangementer eller uteliv, har nordmenn pusset opp, kjøpt sportsutstyr, hytte, båt eller hund.

– Mange har likevel klart å bygge seg opp en buffer, sier Sandmæl.

Ifølge DNBs egen undersøkelse, gjennomført av IPSOS, oppgir 48 prosent at de har brukt mindre penger under pandemien, mens 18 prosent har brukt mer.

36 prosent oppgir at de har spart mer penger, mens 16 prosent har spart mindre.

Seks av ti nordmenn har også penger til overs i slutten av måneden, mens andelen er noe lavere blant dem under 33 år. Også DNB finner en økt bekymring for egen økonomi blant unge.

Hvordan nordmenns forbruksvaner kommer til å utvikle seg, synes Sandmæl er vanskelig å spå.

– Det brenner nok litt i shoppingfingrene til mange, og det er klart at noen vil bruke ekstra mye penger nå fordi man har savnet å gå på konsert, teater eller spise ute med venner. Det er godt for norsk økonomi at vi begynner å bruke penger, men det gjelder å finne en balanse, sier hun.

Styringsrenten ble hevet til 0,25, og det er forventet at den blir satt opp ytterligere i desember.

– Dette vil trolig være med på å bremse forbruket litt, sier Sandmæl.

RESTAURANT: Da Oslo åpnet etter den lange nedstengningen i vår, flokket folk til uteserveringene. Foto: Frode Sunde / TV 2
RESTAURANT: Da Oslo åpnet etter den lange nedstengningen i vår, flokket folk til uteserveringene. Foto: Frode Sunde / TV 2

En lærepenge

Selv om kortene kanskje har gått litt varme under gjenåpningen, tror Sandmæl at vi fort vil venne oss til den nye normalen.

– Jeg tror at mange har fått seg en lærepenge under korona, spesielt de som ble permittert eller sagt opp. Vi har fått en vekker i form av at forandringer kan skje fort og vi kan miste inntekten fra en dag til en annen. Vi har lært at vi må være mer bevisste på pengebruken, sier forbrukerøkonomen.

For personer som opplever at forbruket overstiger inntekten, anbefaler Sandmæl å vente i tre dager før du går til innkjøp av nye ting.

– Da avtar gjerne lysten, og da unngår du å gjøre impulskjøp, sier hun.

Sandmæl advarer også mot å ta opp et lån før du har regnet ut den reelle kostnaden.

– De færreste regner ut hva et forbrukslån vil koste i sin helhet. Hvis du tar opp et lån for å kjøpe en vaskemaskin, kan det ende opp med å koste det dobbelte. De færreste hadde gått til innkjøp av en vaskemaskin om det stod at du kunne kjøpe den til dobbel pris, sier hun.

Fem råd om bruk av kredittkort

  • Få oversikt over alle utgiftene dine. Med Min økonomi i nettbanken og mobilbanken får du full oversikt over hva du bruker pengene dine på
  • Sett opp budsjett slik at du kan planlegge pengebruken i hverdagen og hvor mye du eventuelt har mulighet til å spare
  • Har du flere forbrukslån eller kredittkortgjeld kan det lønne seg å samle disse hos banken din. Det gir både færre gebyrer og bedre oversikt
  • Bruk kredittkort fra banken din. Det gir deg fordeler som penger tilbake, rabatter, bonuspoeng og forsikringer av ulike slag – eksempelvis for reise, avbestilling og ID-tyveri.
  • Ta en prat med bankrådgiveren din dersom du trenger hjelp til å skaffe deg bedre oversikt over hverdagsøkonomien, samt kredittkort eller forbruksgjeld.

Kilde: Ronny Smolan / SpareBank 1 Kreditt

Store geografiske forskjeller

Undersøkelsen til Sparebank 1 Kreditt viser at det er store geografiske forskjeller i Norge når det kommer til forventningene til forbruksgjelden.

Nordlendingene planlegger å videreføre de gode vanene pandemien har medført for mange.

– Sparing står fortsatt høyt på agendaen i Nordland, Troms og Finnmark, sier Smolan.

Særlig er det de unge i Oslo som forventer økt forbruksgjeld når pandemien er over, mens trønderne ikke forventer på langt nær det samme.

Ifølge DNBs undersøkelse planlegger 77 prosent å opprettholde eller øke sparenivået de neste seks månedene til tross for økt forbruk.

Majoriteten som ser for seg et økt forbruk i takt med gjenåpningen, svarer at de vil bruke pengene på reise, ifølge Sparebank 1 Kreditt.

Relatert