STOFF: NORCE-forsker og toksiolog Marte Haave holder frem et glass med partikler som troner på topp blant folk sine bekymringer om dagen. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
STOFF: NORCE-forsker og toksiolog Marte Haave holder frem et glass med partikler som troner på topp blant folk sine bekymringer om dagen. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Ny undersøkelse:

Dette er nordmenn mest bekymret for – og nei, det er ikke en ny pandemi

Til tross for halvannet år med korona-pandemi og en sommer full av høye temperaturer, ekstremvær og skogbranner, er det et helt annet problem som troner på topp i en ny UiB-undersøkelse.

Man skulle kanskje tro at halvannet år med virus-frykt i befolkningen og nedstengning av samfunnet gjorde at bekymringen for nye pandemier tronet på topp blant folk, men slik er det altså ikke.

I en ny studie, utført av Opinion for Universitetet i Bergen, kommunen og Havforskningsinstituttet, kommer det frem at pandemi-bekymringer ender helt nede på sjetteplass.

(Se topplisten lenger nede i artikkelen)

Det folk er aller mest bekymret for nå, er plast i havet.

– Jeg tror det er slik fordi plast-problematikken er så synlig. Man ser at dyr lider, og det vekker empati. Plastforurensing er en mye mer konkret problemstilling enn for eksempel klimaendringer, som mange har et mer abstrakt forhold til, sier forsker og toksiolog Marte Haave ved NORCE-instituttet.

FORSØPLING: Plastflasker og annet skrot flyter i fjorden, sørvest i Serbia. Nå jobber myndighetene på spreng med å rydde opp og løse forurensningsproblemet. Foto: Darko Vojinovic / AP.
FORSØPLING: Plastflasker og annet skrot flyter i fjorden, sørvest i Serbia. Nå jobber myndighetene på spreng med å rydde opp og løse forurensningsproblemet. Foto: Darko Vojinovic / AP.

Så mye forsøpling er det

Det er ingen som avfeier at plasten er et enormt problem. Hvert eneste minutt havner 15 nye tonn i havet, noe som utgjør mellom fem og tretten millioner tonn årlig.

Det skjer likevel mye på global basis som gir grunn til optimisme når det kommer til å få has på denne typen forurensning.

– Det er veldig mange gode krefter som trekker lasset nå, både med tanke på regelverk, internasjonale avtaler, resirkulering, næringslivsaktører som ser på alternative løsninger til plast, og privatfolk som tar ansvar. Vi har fortsatt litt tid på oss til å fikse plast-problemet, og kanskje vi klarer å gjøre det før vi gjør uopprettelig skade.

Dette truer

For i motsetning til hva man kanskje skulle tro - er det ikke plast i havet som bekymrer plast-forskeren mest.

– Det er klart at dette er alvorlig og ikke kan fortsette, men det som truer klodens overlevelse og er det aller største problemet i mine øyne, er utrydding av dyrearter og ødeleggelse av habitater. Dette skjer så gradvis at folk ikke legger merke til det, sier Haave.

Det er noen hundre arter som er truet av forurensning og klimaendringer i Norge, men nesten 2000 arter som trues av areal-endringer.

Selv om plast-problemet er viktig, mener Haave at frykten for natur-ødeleggelser bør være på topp.

I undersøkelsen kan man forøvrig se at «tap av biomangfold» er på fjerdeplass.

– Ødeleggelse av natur bidrar stort til tap av biologisk mangfold. Det skjer gradvis og umerkelig med en hytte som bygges her, en småskog som hugges der, og ikke minst enorme veiprosjekter og vindmølleparker gjennom sårbar natur, sier Haave og legger til:

– Summen blir enormt store landområder som ikke lenger fungerer som gode leveområder, og til sist vil dette gå utover både matproduksjon og økonomi. Verken mennesker eller Økonomi overlever uten natur, sier hun.

At regnskog hogges ned og andre dyre-habitat blir invadert av mennesker, regnes som en av de største truslene mot kloden ifølge NORCE-forskeren. Foto: Wikimedia Commons.
At regnskog hogges ned og andre dyre-habitat blir invadert av mennesker, regnes som en av de største truslene mot kloden ifølge NORCE-forskeren. Foto: Wikimedia Commons.

Pandemi på femte

Helt nede på femteplass finner man andelen som er mest redd for den nåværende og fremtidige pandemier.

20 prosent har svart at de i svært stor grad er bekymret for dette, mens 33 prosent har gitt nest sterkeste karakter.

Elling Ulvestad er professor og leder for mikrobiologi-avdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus. Han er ikke overrasket over at folk er mindre bekymret for pandemier nå, til tross for alt som har skjedd det siste halvannet året.

– Jeg vil tro at dette er ulikt fra land til land. I Italia hadde kanskje pandemi-bekymringen kommet høyere opp på listen, i lys av hvordan pandemien artet seg der i starten. Da tenker jeg særlig på Nord-Italia, sier Ulvestad.

Over 130.000 mennesker har mistet livet til Covid-19 i Italia, og i starten av pandemien var landet et av de hardest rammede i verden.

STARTEN: Intensivpersonell ved et av sykehusene i Bergamo behandler Covid-pasienter 12. mars 2020 - helt i starten av pandemien. Foto: Miguel Medina
STARTEN: Intensivpersonell ved et av sykehusene i Bergamo behandler Covid-pasienter 12. mars 2020 - helt i starten av pandemien. Foto: Miguel Medina

Liten ekstrem-periode

Sammenlignet med mange andre land, mener Ulvestad nordmenn har blitt skånet for den verste dramatikken, noe som har ført til at frykten for en ny pandemi kanskje ikke er så stor.

– Man hadde en liten periode på Ahus i mars/april der det var veldig mange innlagte. De hadde ikke kapasitet til å ta seg av alle pasientene som kom inn, men ellers har den norske befolkningen erfart at dette har gått veldig bra.

Men landet har jo vært nedstengt, og det er rapportert om at flere sliter psykisk i kjølvannet av pandemien?

– Ja, men det at folk sliter kan ha like mye med tiltakene å gjøre, som selve smittestoffet, sier Ulvestad.

SYKEHUS: Leder Elling Ulvestad ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Foto: Robert Reinlund / TV 2
SYKEHUS: Leder Elling Ulvestad ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Mer redd for dette

I likhet med plast-forsker Haave, har også mikrobiologen noe annet han mener burde vært høyere oppe på folk sin bekymringsliste.

– Antibiotika-resistens! For oss innen mikro- og infeksjonsaget er dette en problemstilling vi møter nesten daglig. Vi vet aldri om antibiotika vil virke på ulike pasienter sin lungebetennelse eller urinveisinfeksjon, og dette er også en stor bekymring hos Verdens Helseorganisasjon, sier Ulvestad.

Hvis verden skulle stå overfor en ny pandemi i nær fremtid, er mikrobiologen uansett overbevist om at vi er bedre rustet enn da korona-viruset traff verden i mars 2020.

– Ja, denne mRNA-vaksinen som er utviklet... det er helt imponerende at det har gått an. Nå har man vaksinert og prøvd den ut i et år, og bevist at teknologien gir resultat. Det er ikke slik som med Pandemrix-vaksinen som ble brukt under svineinfluensa, som ikke ble prøvd ut skikkelig.

Relatert