ERFARINGER: Overlege og forsker Kristin Mohn var den første som oppdaget en koronapasient på Haukeland sykehus.
ERFARINGER: Overlege og forsker Kristin Mohn var den første som oppdaget en koronapasient på Haukeland sykehus. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Kristin oppdaget korona-tilfellet på en helt spesiell måte: – Hørtes ut som en borrelås

9. mars 2020 ble det første koronatilfellet ved Haukeland Universitetssjukehus oppdaget. Ikke med en neseprøve, men med et stetoskop.

– Jeg glemmer aldri den dagen, sier overlege og forsker Kristin Mohn ved Haukeland Universitetssykehus.

Hun er en av de mange som har stått i frontlinjen og tatt imot pasienter siden pandemien kom til Norge, vinteren 2020.

9. mars i fjor var hun på en travel vakt, og gikk inn på et rom sent en kveld for å hilse på en ny pasient.

Munnbind og frakk var det eneste smittevernutstyret hun hadde på. Mer trengte hun ikke, ettersom pasientene man mistenkte hadde Covid-19 ble plassert på en egen avdeling.

– Jeg så på vedkommende, og stusset over målingene som ikke var normale. Idet jeg la stetoskopet på ryggen til pasienten for å lytte på lungene, hørte jeg veldig spesielle lyder, sier Mohn.

LYTTET: Pasienten Mohn undersøkte hadde ennå ikke fått påvist Covid-19, men hun hørte likevel tydelig at pasienten hadde spesielle symptom.
LYTTET: Pasienten Mohn undersøkte hadde ennå ikke fått påvist Covid-19, men hun hørte likevel tydelig at pasienten hadde spesielle symptom. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Måtte trykke på den store knappen

Lydene hun hørte da pasienten pustet, var helt forskjellige fra de man hører ved vanlig lungebetennelse, hjertesvikt eller andre tilstander.

– Det var en veldig tørr lyd, og høres nesten ut som en borrelås. Da jeg hørte denne for første gang, tenkte jeg «oi, her har jeg den første Covid-pasienten», sier Mohn.

Vet du hvorfor dette viruset gir en så spesiell lyd?

– Godt spørsmål. Virus-lungebetennelse gir som oftest ikke fuktige lyder slik som med bakterier. Med bakterier er det mer slim, men med Covid-19-infeksjon har pasienten tørrhoste. De pasientene som etter hvert blir veldig dårlige og havner på intensiven, har en kraftig immunologisk betennelsesreaksjon i lungene som gjør at lungene svikter.

– Vi vet ikke nok om hva som gir denne spesifikke lyden, men betennelsesreaksjonen er en del av det. Lyden er veldig annerledes.

Der og da var hun ikke nevneverdig bekymret for å bli smittet. Hun følte seg relativt trygg, og pasienten befant seg på alenerom.

Likevel beskriver overlegen det som veldig spesielt å oppdage den første koronapasienten ved sykehuset.

– Jeg måtte fortelle pasienten den kvelden hva jeg trodde. Vi hadde ikke fått svar på testene på det tidspunktet, men Covid-diagnosen ble jo bekreftet. Da måtte vi trykke på den store knappen og håndtere det, sier hun. Det var et godt teamarbeid med alle som var på jobb den kvelden og natten.

HAUKELAND: Fagmiljøet ved sykehuset i Bergen forteller at de fikk utfordringer med å skalere opp kapasiteten på utstyr og personell da frykten for Covid-bølgen tok til i starten av pandemien.
HAUKELAND: Fagmiljøet ved sykehuset i Bergen forteller at de fikk utfordringer med å skalere opp kapasiteten på utstyr og personell da frykten for Covid-bølgen tok til i starten av pandemien. Foto: Frode Hoff / TV 2

Krevende tid

Onsdag 26. februar ble det aller første Covid-19-tilfellet i Norge oppdaget i Tromsø, da en flypassasjer hadde tatt med seg viruset fra Kina.

Rundt halvannen uke senere skjedde oppdagelsen på Haukeland, og Mohn sier det var en svært krevende tid for både helsearbeiderne og pasientene.

– Det var en usikker tid, der også pasientene opplevde uro og frykt da de ble fortalt at de hadde denne nye sykdommen.

For helsearbeiderne og sykehusledelsen, var pandemien ulikt alt annet de hadde opplevd.

– Det å jobbe i en situasjon der absolutt alle faktorene i ligningen var ukjent, og kartet heller ikke stemte helt med terrenget var krevende. Disse pasientene viste seg å trenge mye mer overvåkning enn vi først hadde sett for oss. Vi følte på alvoret. Likevel har det vært en fantastisk arbeidsmoral og stå på-vilje hele veien, sier hun.

FØRSTE TILFELLE: Bent Høie møtte pressen 26. februar 2020 etter at det er påvist covid-19 i Norge.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
FØRSTE TILFELLE: Bent Høie møtte pressen 26. februar 2020 etter at det er påvist covid-19 i Norge. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Lys i tunnelen

Fredag besøkte helseminister Bent Høie Haukeland Universitetssjukehus for å få tilbakemeldinger fra fagmiljøet om hvordan det har vært å takle pandemien.

En rekke toppledere fra ulike avdelinger fortalte åpent om hvor ekstremt krevende det siste året har vært, og de viktigste erfaringene man har gjort seg.

– I starten var det ekstremt krevende. Vi hadde ikke god nok beredskap for en pandemi, verken på utstyrssiden eller lokalitetsmessig med mangel på smittesluser og lignende. I tillegg var personalbiten krevende, sier Stig Gjerde, som leder intensiv-avdelingen.

Likevel - til tross for mellom 1.300-1.700 nye daglige smittetilfeller og 104 innlagte korona-pasienter på norske sykehus, mener fagmiljøet det er lys i tunnelen.

– Ja, det ser vi i alle fall på klinikken. Nå har vi ikke hatt noen Covid-pasienter på intensiven i sommer, og nå har vi én. Selv om smittetallene er høyere enn noensinne, så reflekterer det ikke innleggelser hos oss, sier Gjerde.

INTENSIVEN: Overlege og leder av intensivavdelingen, Stig Gjerde, sier han er glad for at de ikke fikk de samme kapasitetsproblemene som man har sett i andre land.
INTENSIVEN: Overlege og leder av intensivavdelingen, Stig Gjerde, sier han er glad for at de ikke fikk de samme kapasitetsproblemene som man har sett i andre land. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Neste pandemi

Helseministeren sier han er dypt imponert over jobben som er gjort av helsevesenet og folk sin oppslutning rundt smitteverntiltakene.

Han er likevel klar på at noe av det viktigste man nå gjør, er å lære av erfaringene man har gjort seg det siste halvannet året.

– Slik kan vi være forberedt ved neste pandemi, for det kommer til å komme en pandemi i fremtiden også. Derfor er det også ekstremt viktig at vi er en del av et forpliktende samarbeid gjennom EU, for Norge vil ikke være i stand til å håndtere en slik situasjon helt alene, sier han.

Helseministeren gleder seg over at vaksinene ser ut til å ha ønsket effekt, og sier det vanlige livet er innen rekkevidde.

– Vi kommer til å måtte leve med dette viruset videre, men når nok av den voksne befolkningen er fullvaksinert så vil vi kunne leve livene våre som normalt igjen. Vi er likevel nødt til å ha en beredskap for nye mutasjoner og endringer, sier han.

FAGMILJØ: Helseminister Bent Høie møtte flere avdelingsledere ved Haukeland Universitetssjukehus fredag. Der fikk han høre hvordan det har vært å stå ved frontlinjene det siste halvannet året.
FAGMILJØ: Helseminister Bent Høie møtte flere avdelingsledere ved Haukeland Universitetssjukehus fredag. Der fikk han høre hvordan det har vært å stå ved frontlinjene det siste halvannet året. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Intens forskning

Ifølge Mohn har sykehus- og universitetsmiljøet jobbet beinhardt for å drive grundig forskning samtidig som man har behandlet pasienter.

Sammen med vaksinene, er forskningen nøkkelen til å finne ut av «long covid»-mysteriet.

– Vi ser både på hvordan det går med pasientene som har vært innlagt og syke, men vi ser også på de vaksinerte. Både helsearbeidere, men også pasienter, eldre, og til og med de som ikke har vært innlagt. Vi ser på hvordan immunforsvaret reagerer, og hvordan det går med dem som har fått langtidsplager, sier Mohn.

Spørsmålet nå er hva som skjer med uvaksinerte barn, og hvilke plager de kan få nå som samfunnet åpner opp igjen.

Enn så lenge vaksineres kun barn ned til 12 år, og i andre land har man sett at yngre også kan få plager av Covid19.

– Man har sagt at barn ikke blir så syke, men da sammenligner man kun med den tiden der barn har vært under strenge restriksjoner. Når vi nå åpner opp, blir det veldig spennende å se om det holder seg. Vi vet foreløpig ikke nok om det, sier overlegen.

Relatert