ANGRER: Rebecca Vollan (20) forhåndsstemte i stortingsvalget. I etterkant har hun angret på partiet hun valgte.
ANGRER: Rebecca Vollan (20) forhåndsstemte i stortingsvalget. I etterkant har hun angret på partiet hun valgte. Foto: Privat

Rebecca forhåndsstemte. Så angret hun

I Norge er det ikke mulig å endre eller angre forhåndsstemming. Valgforskere sier det finnes lite data rundt hvorfor og hvor mange som føler de gjorde feil valg. Dette vil endre seg etter årets valg.

– I år stemte jeg Arbeiderpartiet, men i ettertid skulle jeg ønske jeg hadde tatt et annet valg. Jeg er ikke en så stor fan av Jonas Gahr Støre og ønsker egentlig ikke han som statsminister, sier Rebecca Vollan til TV 2.

Hun er en av rekordmange 1,5 millioner nordmenn som har forhåndsstemt før årets stortingsvalg. 20-åringen beskriver seg selv som ikke spesielt interessert i politikk og at en valgomat hjalp henne med å velge parti.

– Skolepolitikk og klima er de sakene jeg vil si engasjerer meg mest. Samtidig er jeg opptatt av at vi har et reelt alternativt til oljeinntektene før vi stanser kranene.

Vollan sier hun ikke er sikker på hva hun ville stemt istedenfor Arbeiderpartiet og synes det er vanskelig å finne et parti som passer henne. Ved lokalvalget i 2019 stemte hun MDG.

– Mest fordi jeg ville vise støtte for klimaet og at andre partier skal se viktigheten ved å sette det i større fokus. I etterkant ble jeg ikke veldig fornøyd med det valget ettersom jeg har innsett at annet enn klima, så samsvarer ikke MDGs politikk helt med min.

– En usnudd sten

Valgekspert Johannes Bergh sier til TV 2 at det ikke finnes data for hvorfor og hvor mange forhåndsstemmere som angrer på stemmen sin. Tallgrunnlaget fra utlandet er også tynt, sier han.

– Det skyldes at forhåndsstemming er en relativ ny ordning og har vært mest vanlig de siste dagene før valget. I år har mange stemt lenge før selve valgdagen og kan ha hatt både dager og uker til å tenke seg om.

FORSKER: Johannes Bergh er forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn og leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning.
FORSKER: Johannes Bergh er forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn og leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Bergh sier de etter årets valg kommer til å starte et nytt forskningsprosjekt i norske øyne. Det er den norske Stortingvalgundersøkelsen, som Bergh leder, som leder prosjektet.

– Vi skal spørre velgerne om regjeringsdannelsen og jobben de gjør, rett etter valget og tre måneder senere. Vi håper dette vil gi bedre svar rundt denne velgergruppen, som er en usnudd sten i valgforskning i Norge.

– Ikke bare klima

Valgforsker og professor ved UiO, Bernt Aardal peker på at forsøksordningen med elektronisk stemmegiving i enkelte kommuner under valgene i 2011 og 2013, viste at en del forhåndsvelgere valgte å endre stemme.

Dramatikken rundt Jonas Gahr Støres drømmeregjering fortsetter. Fredagens partibarometer til TV 2 viser at Arbeiderpartiet gjør et lite hopp og at Senterpartiet sikrer en ny måling på 13-tallet. Det gir flertall for Støre.

EKSPERT: Bernt Aardal er valgforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
EKSPERT: Bernt Aardal er valgforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Arash A. Nejad / NTB

Aardal sier det ikke er uvanlig at oppslutningen også kan gå motsatt vei, som i 2019.

– Da tapte Støre og Arbeiderpartiet mye momentum inn mot valgdagen.

Valgforskeren mener at klimapolitikk ikke har vært like utslagsgivende som norske medier skal ha det til i årets valgkamp.

– Senterpartiet gjør det dårlig nå de blir presset i klimaspørsmålet, fremfor å snakke distriktspolitikk. Samtidig ser vi fra resultatene i skolevalget, at klimaparti som MDG gikk tilbake.

Relatert