BESTEMT: Flyktninghjelpens landssjef i Afghanistan, Astrid Sletten, stilte tydelige krav i møte med Talibans utviklingsminister. Foto: Flyktninghjelpen
BESTEMT: Flyktninghjelpens landssjef i Afghanistan, Astrid Sletten, stilte tydelige krav i møte med Talibans utviklingsminister. Foto: Flyktninghjelpen

Disse kravene stilte Astrid til Taliban

Onsdag satt Astrid Sletten i møte med Talibans utviklingsminister. Den erfarne hjelpearbeideren er åpen for å samarbeide med gruppa, men stiller tydelige krav til Afghanistans ferske regjering.

Som landssjef for Flyktninghjelpen i Afghanistan, har Astrid Sletten en hektisk og tettpakket timeplan. Torsdag var hun i møte med Verdensbanken, samtidig som hun leder organisasjonens 2000 ansatte i et land på randen av kollaps.

– Det er ingen overdrivelse å si at dette er snakk om en kollaps. Den store utfordringen verden står overfor nå, er at 18 millioner mennesker står i akutt fare for å sulte i hjel. Hvor lang tid tar det før de begynner å forlate landet i store skokker? sier Sletten.

Hun mener den kaotiske situasjonen som oppsto utenfor flyplassen i Kabul mot slutten av august illustrerer desperasjonen millioner av afghanere føler på.

– Dagen etter at en selvmordsbomber drepte over 200 mennesker, var det fortsatt et enormt folkehav utenfor flyplassen. Hva sier det om desperasjonen til disse menneskene? Kommer menneskene som sulter til å være noe mindre desperate? spør Sletten.

Selv ikke terrortrusler og selvmordbombere kunne holde desperate afghanere unna flyplassen i Kabul. Foto: Wali Sabawoon/AP Photo
Selv ikke terrortrusler og selvmordbombere kunne holde desperate afghanere unna flyplassen i Kabul. Foto: Wali Sabawoon/AP Photo

Møtte Taliban-minister

Dagen før Sletten snakket med Verdensbanken, satt hun i et ganske så annet møte. Talibans utviklingsminister hadde fått med seg Slettens TV-opptreden på CNN, og likte det han så. Onsdag møttes de for å diskutere Flyktninghjelpens videre arbeid i landet, og Sletten er fornøyd med utfallet.

– Det var et nyttig møte, hvor vi diskuterte de humanitære prinsippene. Men Taliban er veldig desentralisert, uten en sjef som sitter på toppen og bestemmer hva alle de andre skal gjøre. Derfor holder det ikke med ett møte med én minister, understreker landssjefen.

Taliban talsperson Zabihullah Mujahid kunngjorde Afghanistans midlertidige regjering tirsdag. Regjeringen består utelukkende av menn med sterke bånd til Taliban. Foto: Muhammad Farooq/AP Photo
Taliban talsperson Zabihullah Mujahid kunngjorde Afghanistans midlertidige regjering tirsdag. Regjeringen består utelukkende av menn med sterke bånd til Taliban. Foto: Muhammad Farooq/AP Photo

Flyktninghjelpen er en politisk nøytral organisasjon, og for Slettens del spiller det ingen rolle hvem som sitter med makten – så lenge hun får gjennomført arbeidet sitt. Organisasjonen har gjennom sitt arbeid også fått aksept hos Taliban, noe som er helt nødvendig for å nå ut til de som trenger humanitær hjelp.

– Møtet gjorde meg optimistisk. Jeg har hele tiden sagt at jeg tror på Taliban når de forteller at de ønsker oss i landet. Ikke fordi jeg stoler på dem, men fordi de trenger oss og arbeidet vi gjør, forklarer Sletten.

Tydelige krav

Flyktninghjelpens samarbeid med Taliban er langt fra ubetinget. Under møtet stilte Sletten en rekke krav som gruppen må innfri for at hjelpeorganisasjonen skal fortsette arbeidet i Afghanistan. Disse er i hovedsak knyttet til kvinners rettigheter, som har vært et betent tema i tiden etter at Taliban tok over makten i landet.

– Vi forlanger at kvinner skal få komme tilbake på jobb og ha bevegelsesfrihet, sier Sletten.

De private universitetene åpnet igjen i Kabul 6. september. Kvinner må kle seg i nikab og klassene blir fordelt etter kjønn. Foto: Aamir Qureshi/AFP
De private universitetene åpnet igjen i Kabul 6. september. Kvinner må kle seg i nikab og klassene blir fordelt etter kjønn. Foto: Aamir Qureshi/AFP

Flyktninghjelpen godtar enkelte av Talibans krav, slik som at skoleklasser og arbeidsplasser skal være inndelt etter kjønn.

– Vi kan også leve med at kvinner blir fulgt til og fra jobb av en mannlig slektning, men vi aksepterer ikke at de ikke får jobbe. Vi aksepterer heller ikke at de skal få bestemme hvem vi ansetter, eller blander seg inn i hvilke grupper vi gir bistand til, sier Sletten.

Lar seg ikke diktere

Hun forteller at samarbeidet med Taliban tidvis kan være krevende. Tidligere har Flyktninghjelpen fått godkjent et prosjekt til å bygge en skole, for så å oppleve at Taliban beordrer dem å bygge en bro i stedet. Da valgte Flyktninghjelpen å avbryte prosjektet, og hjelpeorganisasjonen vil ikke la seg diktere selv nå som Taliban kontrollerer hele landet.

– Vi godtar ikke å bli fortalt hva vi skal gjøre, er den tydelige beskjeden fra Sletten.

Astrid Sletten på arbeid i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen
Astrid Sletten på arbeid i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Hun føler seg trygg på at Taliban vil gå med på kravene, da gruppen er helt avhengig av bistand fra hjelpeorganisasjoner for å det afghanske samfunnet til å fungere.

– Jeg tror de forstår kravene våre. Noen steder er de så erkekonservative at det vil ta lengre tid, men de kommer til å snu. Hvis ikke er det ingen som gir bistand i det området, og da kan ikke folk bo der. Taliban ønsker seg ikke tomme landsbyer, forteller hun.

Vil påvirke Taliban

Kravene om kvinners rettigheter blir ikke noe mindre viktig i lys av at Afghanistans ferske regjering utelukkende består av menn med tydelige koblinger til Taliban. For tiden hersker det stor usikkerhet blant afghanere om hvilke lover og regler som gjelder, og ikke minst om hvilke som kommer til å bli innført.

Det er også knyttet usikkerhet til hvilke regler Taliban setter for hjelpeorganisasjoner. Sletten forventer at flere disse retningslinjene vil ha behov for å modereres, og håper Flyktninghjelpen kan være med i dette arbeidet.

– Vi er relativt ambisiøse og ønsker å delta i forhandlingene når de presenterer dette regelverket, som vi er ganske sikker på at vil trenge justering, sier Sletten.

Blant Talibans ferske regler som går særlig hardt ut over kvinner, er det ferske forbudet mot kvinneidrett. Talibans kulturminister mener nemlig at kvinnesport både er «upassende og unødvendig».

– Man driver da ikke med sport fordi det er nødvendig, man gjør det fordi det er gøy. Det er nesten så man vil rope: «Hallo, er det noen hjemme?», sukker Sletten oppgitt.

Utfordringene står i kø

Under den nye regjeringen er utfordringene mange og usikkerheten stor. Rapporter fra øyenvitner melder om at Taliban går fra dør til dør i jakt på navngitte personer, selv om Sletten og hennes 2000 ansatte selv ikke har hørt historier om dette. Hun påpeker likevel at det er flere grupper som nå bør ligge lavt.

– Det er noen som har legitim frykt for Taliban, som homofile, politikere, menneskerettighetsforkjempere og politisjefer. De bør føle seg bekymret, og mitt råd til dem er å ligge lavt.

Slik så det ut i Afghanistan i 2001, da Taliban sist hadde makten. Nå frykter mange innbyggere at landet vil returnere til et liknende styresett. Foto: Yannis Behrakis
Slik så det ut i Afghanistan i 2001, da Taliban sist hadde makten. Nå frykter mange innbyggere at landet vil returnere til et liknende styresett. Foto: Yannis Behrakis

For det store flertallet av befolkningen er ikke trusselen fra Taliban like prekær, mener Sletten. Hun understreker likevel at situasjonen i landet er kritisk for titalls millioner av mennesker.

– Det store flertallet vil rammes av at offentlige helsetjenester forsvinner, skolesystemet kollapser. Innehavere av bedrifter rammes økonomisk fordi alle kundene deres er borte, samtidig som bankene kollapser. Det er en perfekt storm, avslutter Sletten.

Relatert