Stortingets presidentskap skal gå gjennom ordningen med etterlønn for stortingsrepresentanter

Etter flere saker der avgåtte representanter har mottatt urettmessig etterlønn, har Stortingets presidentskap besluttet en gjennomgang av ordningen.

Det bekrefter stortingspresident Tone W. Trøen (H) overfor Dagens Næringsliv.

– Stortingets presidentskap har besluttet en gjennomgang av ordningen med etterlønn og fratredelsesytelser for stortingsrepresentanter i løpet av høsten 2021. Dette er i lys av regjeringens gjennomgang av tilsvarende ordninger for regjeringsmedlemmer, sier hun.

Avisen har skrevet flere artikler om avgåtte regjeringsmedlemmer som har fått etterlønn til tross for at de hadde jobb å gå til. Nylig hadde de en tilsvarende gjennomgang for stortingsrepresentanter.

– Det er viktig å sikre at ordningene er i tråd med intensjonen, og kontrollen må også vurderes nærmere, sier Trøen.

Hun bekrefter at presidentskapet også har besluttet å gjennomgå ordningen med pendlerboliger, som Aftenposten har hatt flere saker om.

Flere må tilbakebetale

Mandag avslørte Dagens Næringsliv at tidligere Frp-representant Jan Arild Ellingsen hadde fått over 800.000 i etterlønn siden han fratrådte, og at han hadde opplyst til Stortinget at han ikke hadde jobb mens han i virkeligheten drev et rådgivningsselskap.

Nå har avisen funnet ytterligere fire tidligere representanter som har fått etterlønn uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. Disse vil måtte tilbakebetale.

Det gjelder Høyres Gunnar Gundersen, Arbeiderpartiets Truls Wickholm, Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien og Frps Harald Tom Nesvik.

Alle fire beklager og sier til avisen at de er i dialog med Stortinget om å betale tilbake og rette opp feilen.

I opptil tre måneder etter avgang kan avgåtte representanter få fratredelsesytelse tilsvarende full godtgjørelse. Inntekt og arbeid skal rapporteres inn, så Stortinget kan vurdere avkorting.

Også pendlerboliger

Nylig avslørte Aftenposten også at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig av Stortinget samtidig som han eide og leide ut en leilighet på Lillestrøm.

Også tidligere har det vært lignende saker, blant annet om Himanshu Gulati, som eide fire leiligheter i Oslo og likevel fikk gratis pendlerbolig. Årsaken var at han hadde kjøpt seg leilighet på Jessheim, som var mer enn 40 kilometer unna. Da var han kvalifisert til pendlerleilighet.

Dette har vært helt i tråd med reglene, men det er satt spørsmålstegn ved om dette er i tråd med intensjonene med selve ordningen.

– Stortingets presidentskap har besluttet gjennomgang av regler for Stortingets pendlerboliger som skal gjennomføres høsten 2021, bekrefter stortingspresident Trøen.

Ingen kontrollmekanisme

Avisen avslørte også at Ap-politiker Tellef Inge Mørland fikk en pendlerbolig han ikke burde fått, ettersom han eide leilighet i Oslo.

Tidligere har Stortinget sagt at Mørland burde opplyst om Oslo-leiligheten. I et intervju med Aftenposten erkjente imidlertid Stortingsdirektør Marianne Andreassen at de faktisk ikke spurte ham.

I samme intervju sa hun at det ikke finnes noen kontrollmekanisme for ordningen med pendlerboliger, utover at representantene må dokumentere et behov første gang de søker om en slik bolig.

Etter det blir de bedt om å bekrefte dette behovet årlig, men det blir ikke ettergått videre. Stortinget gjør ingen stikkprøver av ordningen og heller ingen undersøkelser av hvilke eiendommer representantene eier i Oslo eller andre steder.

(NTB)