Fikk tvangstanker etter fødsel – slik skjønte hun at noe var alvorlig galt

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Ifølge psykologspesialist er det ikke uvanlig at nybakte mødre utvikler tvangslidelser. Inger Johanne var én av dem som til slutt måtte oppsøke hjelp.

Det å tre inn i mammarollen kan by på både utfordringer og bekymringer. Men for noen går det så langt at disse bekymringene utvikler seg til tvangslidelsen OCD, med tvangstanker- og handlinger.

Psykologspesialist ved Angstklinikken, Mari Norman, forteller at det er vanlig at dette trigges av en fødsel.

– En studie viser at hos kvinner med OCD, har det starta med fødsel i 50 prosent av tilfellene. Av de som får fødselsdepresjon, som er ganske vanlig, er det opptil 85-90 prosent som utvikler tvangstanker knyttet til den enorme frykten for å gjøre noe galt med barna, sier hun til God morgen Norge, og forteller at 90 prosent har tvangstanker i barselperioden:.

– «Tenk om jeg plutselig kaster barnet i gulvet, tenk om jeg er pedofil, tenk om jeg tar livet av barnet». Dette er helt normale tanker og sier ingenting om deg som person. Det er ikke farlige tanker. Og de som får OCD er ofte blant de mest samvittighetsfulle menneskene som finnes, påpeker hun.

Hun forklarer at disse tankene gjerne omhandler frykt for å skade andre, at noen man er glad i skal bli skadet eller frykt for å forårsake en katastrofe.

– Dette fører til skam, angst og avsky. Man lager seg tvangshandlinger for å redusere disse vonde følelsene, og å forhindre at det man frykter skal skje. Dette finnes i mange former og grader. Alle har litt tvangstanker på noen ting. Men når dette blir så sterkt og angstfullt at det går utover livskvaliteten vår, og vi ikke lenger klarer å fungere, da begynner det å bli et reelt problem.

Se hele intervjuet øverst i saken!

MAMMA: I dag har datteren til Inger Johanne blitt seks år gammel.
MAMMA: I dag har datteren til Inger Johanne blitt seks år gammel. Foto: Privat

En traumatisk fødsel

Også for Inger Johanne Alme (35) startet tvangslidelsen med fødselen, som hun beskriver som vond og traumatisk. Så dramatisk at hun fryktet at hun eller datteren skulle dø underveis.

– Ting ble veldig kaotiske for meg. Etter dette fikk datteren min fikk kolikk, vi sov ikke, og mye skjedde som gjorde at jeg ikke var helt meg selv. Da er det vanskelig å oppfatte seg selv utenfra når man ikke er helt frisk lenger, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror det starta med fødselen og deretter utviklet det seg. Jeg fikk både depresjon, fødselsdepresjon – og angst av ulikt slag. Og mye OCD.

Småbarnsmoren hadde tvangstanker- og handlinger på flere arenaer i livet. Hun måtte blant annet sjekke at døren var låst flere ganger og at stekeovnen var av. Når hun skulle sove, lå hun og tenkte på om det var noen stearinlys som var tent og om huset skulle brenne ned.

– Jeg hadde vonde tanker i hodet: Som å være redd for å skade mine nærmeste, altså samboeren og datteren min.

Hun forteller at hun lagde mentale strategier for å komme gjennom hverdagen. Hun tenkte på alt hun hadde gjort og ikke gjort. Konstant gikk kverna i hodet.

AKTIV DAME: I dag jobber Inger Johanne som gründer og yogalærer.
AKTIV DAME: I dag jobber Inger Johanne som gründer og yogalærer. Foto: Privat

– Til slutt brukte jeg så mye tid på det at jeg nesten ikke kom meg ut døra. Også begynner du å spole tilbake ved hver hendelse du har gjort: «Da jeg smurte den brødskiva, gjorde jeg noe da? Da jeg la datteren min, gjorde jeg noe galt?». Du bruker enorme mengder tid og energi på å tenke, og da får du ikke tid til livet ditt.

Oppsøkte hjelp

35-åringen har alltid vært en ressurssterk kvinne, og har blant annet en master i folkehelse, studert psykologi og jobber som yogalærer og gründer. Likevel var det vanskelig å forstå at disse tankene ikke var rasjonelle.

– Jeg var såpass dypt nedi det at man forsvinner litt i det mørket når man blir syk. Jeg skjønte jo at dette var helt tullete, men man klarer ikke å stoppe – det er sånn angst fungerer. Og man klarer ikke å stoppe uten hjelp.

For Inger Johanne tok det lang tid å be om hjelp. Det er derfor hun velger å fortelle sin historie, slik at andre enklere kan ta steget og tørre å spørre om hjelp.

– Jeg hadde noen former for hjelp, men det funket ikke så godt for meg. Det tok to år før jeg kom inn i OCD-teamet og fikk ordentlig hjelp. Det skjøt virkelig fart for meg, og gjorde at jeg eksponerte meg – og ble fri.

– Men du måtte være uten familien din?

– Det var en periode var jeg ikke sammen med samboer eller datter – det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv.

Vendepunktet

Det var gjennom OCD-temaet at Inger Johanne og psykologspesialisten Mari møttes for første gang for fire år siden.

– Hun hadde det fryktelig, fryktelig vondt, men var kjempemotivert og ville bli frisk – bli den gamle Inger Johanne, minnes Mari.

Sammen trente de på at hun skulle takle alle disse vonde tankene og følelsene. I tillegg trente de på det Inger Johanne syntes var skummelt, som å legge seg uten å ta sjekkerunde, å sjekke dattera på kvelden eller å analysere alt hun hadde gjort eller ikke gjort.

– Det er noe med å stå i den frykten om og om igjen. Etter hvert vil ikke tankene eller angsten ha makt over den som sliter, og da dempes de etter hvert.

– Det var helt magisk. Det var som å puste igjen, fortsetter Inger Johanne.

HJELP Å FÅ: Inger Johanne Alme (t.v) er glad for at hun fikk hjelp. Psykologspesialist Mari Norman (t.h) oppfordrer folk til å oppsøke fastlegen sin, dersom de har mistanke om at de har OCD.
HJELP Å FÅ: Inger Johanne Alme (t.v) er glad for at hun fikk hjelp. Psykologspesialist Mari Norman (t.h) oppfordrer folk til å oppsøke fastlegen sin, dersom de har mistanke om at de har OCD. Foto: God morgen Norge

Før kunne hun for eksempel ikke kjøre bil med datteren sin, ettersom hun var redd for at hun kom til å krasje eller at noen krasjet i dem. Da hun mestret dette igjen, fikk hun en følelse av at hun kunne klare alt.

– Du er ikke tankene dine eller følelsene dine. De er noe du opplever. Du kan ha de rareste og ekleste tanker, men de sier jo ikke noe om deg. Det er sykdom. Det er som med fysisk sykdom, alt kommer fra samme kropp. Det er viktig for meg at vi jevner ut skillet mellom det fysiske og psykiske, for det er ennå stigma og skam. Jeg merker det med likesinnede: De tør ikke snakke om dette, sier hun og oppfordrer til det motsatte.

– Når burde varsellampene begynne å gå?

– I starten kan det komme snikende på en. Når det begynner å ta bort tida og hverdagen din, og når du ikke får gjort det du skal. Dét er en stor varsellampe, sier 35-åringen, som i dag har det mye bedre.

Relatert