20 år etter 9/11:

Derfor ble Norge en pionér på dette i Afghanistan

– Norge er et lite land, og har en liten tjeneste, men det er ikke i veien for at vi skal ha en god tjeneste, sier Nils Andreas Stensønes, sjef for den norske etterretningstjenesten.

20 år med krig mot terror og nasjonsbygging endte i en hengemyr for USA og NATO, men styrket Norges forhold til våre viktigste allierte.

Det norske militære engasjementet i Afghanistan har samtidig utviklet spesialstyrkene og Etterretningstjenesten, som er Forsvarets skarpeste og hemmeligste ressurser.

PÅ BAKKEN: I desember 2001 besluttet politiske myndigheter å sende norske spesialstyrker til Afghanistan.
PÅ BAKKEN: I desember 2001 besluttet politiske myndigheter å sende norske spesialstyrker til Afghanistan. Foto: NORSOF TG / Forsvaret

– Norge er et lite land, og har en liten tjeneste, men det er ikke i veien for at vi skal ha en god tjeneste, sier Nils Andreas Stensønes, sjef for den norske etterretningstjenesten.

I dette intervjuet med TV 2 forteller viseadmiral Stensønes hvordan norsk etterretning «tar hjem» 20 års erfaring fra Afghanistan.

1) Bedre rustet

To måneder etter terrorangrepene 11. september 2001, hadde Norge som et av få NATO-land fortsatt ikke klart å gi konkrete tilbud til USA om militære bidrag.

Forsvaret befant seg på dette tidspunktet i en «dyp og vedvarende strukturell krise», ifølge en stortingsproposisjon fra februar 2001.

Det var skepsis til å sende norske spesialstyrker, og frykt for at den svake stridsevnen skulle skape problemer i det sikkerhetspolitiske forholdet til USA.

I FELT: En kombinert spesialstyrke ble sendt til Afghanistan i 2002.
I FELT: En kombinert spesialstyrke ble sendt til Afghanistan i 2002. Foto: HJK / Forsvaret

I stortingsrapporten var det slått fast at Forsvarets etterretningstjeneste måtte rette fokus både mot Norges nærområder og mer fjerntliggende områder, noe som ville kreve en mer feltoperativ etterretningstjeneste.

Med unntak fra Balkan på 1990-tallet, hadde norsk etterretning ikke hatt erfaring med å gi etterretningsstøtte til militære enheter i felt.

2) Bedre samarbeid

For å kunne operere effektivt i andre deler av verden, trengte man et tett internasjonalt samarbeid med utenlandske partnere.

USA og Norge har fått et stadig nærere forhold, men også andre partnere som Storbritannia og Tyskland er viktige, sier etterretningssjefen.

SER FREMOVER: Viseadmiral Nils Andreas Stensønes sier at Etterretningstjenesten har høstet verdifulle erfaringer fra 20 år i Afghanistan.
SER FREMOVER: Viseadmiral Nils Andreas Stensønes sier at Etterretningstjenesten har høstet verdifulle erfaringer fra 20 år i Afghanistan. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Utviklingen har vært drevet av behovet. For samarbeidet mellom oss og partnerne våre har den vært veldig positiv, sier Stensønes.

HENTER INN: E-tjenestens stasjon i Fauske.
HENTER INN: E-tjenestens stasjon i Fauske. Foto: Forsvaret

E-tjenestens lyttestasjoner på Ringerike og i Fauske driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet, og informasjonen som hentes inn, deles med utenlandske samarbeidende tjenester.

Nært forhold til NSA

I snart 70 år har Etterretningstjenesten hatt et nært forhold til National Security Agency (NSA), som er hovedansvarlig for signaletterretning og kryptologi i USA.

– Norge har hatt et veldig tett etterretningssamarbeid med USA siden andre verdenskrig, men da har det vært veldig fokusert på situasjonen i våre nærområder; forståelsen av Russland og Russlands militære kapasiteter, sier Nils Andreas Stensønes til TV 2.

Det nære forholdet til NSA førte til at norsk etterretning raskt ble en viktig aktør i samarbeidet om signaletterretning (SIGINT) i Afghanistan.

– Den teknologiske utviklingen går fort, og stadig mer informasjon går på mobiltelefoner og annen datatrafikk. Skal man klare å bidra til å forstå situasjonen, er det områder man må bli flinkere på. Der har Norge jobbet beinhardt for å følge med på utviklingen, sier Stensønes.

MENTORER: Afghansk spesialpoliti trenes opp av Marinejegerkommandoen.
MENTORER: Afghansk spesialpoliti trenes opp av Marinejegerkommandoen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Den norske etterretningstjenesten samlet inn trafikkdata i Afghanistan og leverte SIGINT-analyser, som ble delt med NSA.

Denne informasjonen ble hentet inn enten til støtte for norske militære operasjoner eller for å forhindre terror.

3) Norsk pionérinnsats

E-sjefen sier at måten norsk etterretning støttet norske spesialstyrker i Afghanistan med tidsriktig og presis etterretning, gjorde Norge til pionérer i NATO-alliansen.

  • SIGINT: Gjennom signaletterretning avlyttes samband, og signaler fra telefoner og radioer samles inn.
  • HUMINT: Menneskebasert innhenting (MI) av informasjon og data.
  • GEOINT: Bilder fra satellitt, fly eller droner samles inn og analyseres – geografisk etterretning.
Eksempel på geografisk etterretning.
Eksempel på geografisk etterretning. Foto: Etterretningstjenesten

– Vi var pionérer, med måten vi satte sammen forskjellige biter av informasjon til det som styrkene der fremme trengte, tidsriktig og veldig presist, sier Stensønes.

Under operasjonene i Afghanistan var personell fra Etterretningstjenesten med spesialstyrkene ut i felt. Det krypterte, taktiske utstyret de hadde med, gjorde det mulig å kommunisere med hovedkvarteret på Lutvann i Oslo.

Ved å etablere små analyse- og sambandsenheter, ble det sikret best mulig informasjonsflyt i stridsområdet.

TAKTISK SAMBAND: Den hemmelige teknologien gir kryptert støtte i felt.
TAKTISK SAMBAND: Den hemmelige teknologien gir kryptert støtte i felt. Foto: NSA

– Vi kunne bruke ressursene her til å støtte dem og våre gode partnerrelasjoner i Norge til andre nasjoners hovedkvarter, sier Stensønes.

Teknologien som NSA forkortet til RT-RG (Real Time Regional Gateway), ble tatt i bruk i 2007.

Etterretningsanalytikere på slagmarken kunne med denne tekologien få tilgang til og umiddelbart se resultatene på en grafisk skjerm, fortalte NSA i forbindelse med en utstilling i det nasjonale kryptologiske museet i 2020.

4) Modernisering

E-sjef Nils Andreas Stensønes sier at samarbeidet med spesialstyrkene er et veldig tydelig eksempel på den generelle utviklingen av militære operasjoner.

– Det krever at vi jobber på en helt annen måte, for å oppnå effekten som vi kan få av moderne militære operasjoner, sier han.

I AKSJON: Marinejegerkommandoen i Kabul.
I AKSJON: Marinejegerkommandoen i Kabul. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det å knytte etterretningsvirksomhet mye tettere på styrker som skal operere, blir viktigere og viktigere, legger han til.

– Militære operasjoner i dag er preget av veldig stor presisjon mot veldig presise mål, sier Stensønes.

Dette stiller store krav til en etterretningstjeneste, fortsetter han. Faren for at uskyldige blir drept må reduseres til et minimum. Presisjonen må være høy.

Samtidig som kvaliteten må bli enda bedre, må også tempoet opp, sier han.

– Tidligere kunne en planleggingsprosess kanskje ta måneder. Nå er det snakk om dager, og enkelte ganger timer, sier viseadmiralen.

– Har reddet liv

Stensønes sier at det var i Afghanistan at samspillet mellom etterretningen og spesialstyrkene skjøt fart.

OPPDRAG UTFØRT: Sjefen for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, snakker om Norges involvering i et 20 år langt oppdrag i Afghanistan.
OPPDRAG UTFØRT: Sjefen for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, snakker om Norges involvering i et 20 år langt oppdrag i Afghanistan. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Vi så det veldig tydelig, da oppdraget til spesialstyrkene endret seg i 2007. De begynte med spissede operasjoner mot enkeltindivider og punktmål. Da jobbet E-tjenesten med å understøtte behovet, sier han.

E-sjefen sier at samarbeidet mellom etterretning og spesialstyrker utvilsomt har reddet liv i Afghanistan.

– Vi har flere eksempler på at det har reddet liv. Det er flere operasjoner som spesialstyrkene har gjennomført, som sannsynligvis ville gått vesentlig verre hvis ikke de hadde opplysningene og informasjonene.

– Hvorfor vet vi så lite om disse historiene?

– Det ene er spesialstyrkenes behov for å holde sine metoder og operasjoner skjult, og det samme gjelder for oss. For å kunne være effektive, er det viktig at våre motparter ikke vet nøyaktig hvordan vi opererer og hvordan vi gjør dette. Så er det en kultur å holde disse bitene hemmelig, sier E-sjefen.

Tar hjem erfaringene fra felt

Som Norges sivile og militære utenlandsetterretning, har E-tjenesten flere hovedoppgaver, ifølge 2021-versjonen av Forsvarets etterretningsdoktrine:

  • Trusler mot statssikkerheten i Norge.
  • Alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet.
  • Alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge.
  • Forhold av prioritert utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitisk interesse.
  • Forhold av betydning for planlegging og gjennomføring av nasjonale eller internasjonale militære operasjoner.

I 70 år har tjenesten utviklet spesialkompetanse på nordområdene, i nært samarbeid med USA. Globus-systemet har ligget i Vardø siden 50-tallet, og overvåker vårt nasjonale interesseområde i nord.

OPPGRADERING: I 2019 foregikk det synlig oppgradering av Globus III i Vardø.
OPPGRADERING: I 2019 foregikk det synlig oppgradering av Globus III i Vardø. Foto: Kjell Persen/TV 2

Siden 2013 har det vært en endring i russisk militær oppførsel.

Stensønes tror at erfaringene fra felt i Afghanistan vil gjøre norsk etterretning bedre rustet til å sikre sentrale nasjonale interesser.

Nå tas de samme teknikkene som ble utviklet i Afghanistan med hjem, sier han.

– Vi jobber på en annen måte, mye mindre silobasert. Vi er mye flinkere til å samle relevant informasjon til den større, overordnede analysen, og korter ned tiden fra vi henter informasjonen til den er hos relevant bruker, sier Stensønes.

Komplekst trusselbilde

INFOFLYT: Med dagens teknologi kan informasjonsflyten se slik ut i Forsvaret.
INFOFLYT: Med dagens teknologi kan informasjonsflyten se slik ut i Forsvaret. Foto: Etterretningstjenesten

Samtidig som dialogen med UD, Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen er blitt stadig bedre, er trusselbildet blitt mer komplekst.

Militære operasjoner kan ikke ses isolert fra økonomiske og diplomatiske virkemidler, og bruk av cyber, etterretning og påvirkning, sier E-sjefen.

– Vi er nødt til å se alle disse sakene i sammenheng for å kunne danne et best mulig beslutningsgrunnlag. Norge er et lite land, og har en liten tjeneste, men det er ikke i veien for at vi skal ha en god tjeneste. Så er vi helt avhengig av det gode partnersamarbeidet som vi har hatt over lang tid, som ble videreutviklet i Afghanistan og som skal videreutvikles og forbedres, på de områdene som nå er av interesse for Norge og norsk sikkerhetspolitikk, sier viseadmiral Nils Andreas Stensønes til TV 2.

Relatert