SIKTELSE: En mann ble onsdag pågrepet på Sørlandet. Fredag ble han varetektsfengslet, siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Foto: NTB / Privat
SIKTELSE: En mann ble onsdag pågrepet på Sørlandet. Fredag ble han varetektsfengslet, siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Foto: NTB / Privat

ekspert:

Derfor ventet politiet to år med å pågripe mannen

STAVANGER/KARMØY (TV 2): I 2019 fikk politiet DNA-treffet som førte til at en mann i 50-årene ble pågrepet denne uka. Tidligere kriminaltekniker tror det er en årsak til det.

Onsdag ble en mann i 50-årene fra Haugalandet pågrepet og siktet for drapet på Birgitte Tengs, mens han har status som mistenkt etter drapet på Tina Jørgensen. Han nekter straffskyld.

– Det har vært en lang prosess rundt disse DNA-undersøkelsene som vi nå har foretatt. Vi fikk en rapport allerede i 2019 som vi har jobbet videre med, og det har vært en kontinuerlig prosess, blant annet med det rettsmedisinske instituttet i Østerrike frem til nå, sier politiadvokat Unni Byberg Malmin og fortsetter:

PÅTALEANSVARLIG: Unni Byberg Malmin i Sør-Vest politidistrikt. Foto: NTB
PÅTALEANSVARLIG: Unni Byberg Malmin i Sør-Vest politidistrikt. Foto: NTB

– Det er grunnlaget for at det har tatt en del tid, men nærmere inn på selve DNA-beviset – det kan jeg ikke gi noen mer kommentar på akkurat nå.

– Men hvorfor har det tatt to år?

– Jeg har ikke flere kommentarer til det.

Ikke fullverdig

Per Angel, som har en lang karriere i Kripos bak seg, har ledet åstedsarbeidet i flere profilerte straffesaker.

– Enkelt og greit så tror jeg ikke at politiet har en fullverdig DNA-profil, sier han.

Etter det TV 2 forstår, så har ikke politiet en fullverdig profil fra gjerningspersonen.

– Det virker logisk. Laboratoriet har jobbet og brukt mye metoder, kanskje metoder som ikke er standardisert i dag. Da kan det knytte seg tvil til det umiddelbare resultatet. Hvis dette svaret var helt entydig, tror jeg de hadde vært tidligere ute med å pågripe, sier Angel.

EKSPERT: Per Angel har lang fartstid som kriminaltekniker på Kripos. Foto: Truls Aagedal / TV 2
EKSPERT: Per Angel har lang fartstid som kriminaltekniker på Kripos. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Imidlertid, forklarer han, gjøres det sannsynlighetsberegninger med utgangspunkt i funnet som er gjort for å finne ut om det er andre som kan ha en profil som ligner på den som er funnet.

– I tillegg gjøres flere andre etterforskningsskritt, for eksempel er det naturlig å forsøke å finne ut om avdøde og siktede har hatt kontakt der en naturlig oversmitting av DNA kan ha funnet sted, forklarer Angel.

Ikke nødvendigvis nok

Leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson, maner til forsiktighet og kritisk behandling av DNA i straffesaker.

– Enkelt forklart kan du si at du kan bruke et DNA til å si hvem DNAet tilhører, men det trenger ikke å ligge noe dramatikk i det. Et DNA-funn alene er ikke nødvendigvis nok til å oppklare en sak. Det bør understøttes av andre funn, sier Dietrichson.

DNA-ekspert Ragne Farmen forklarer at det er en forskjell på bevisstyrken i ulike DNA-spor.

– Et hårbevis er svakere enn for eksempel kroppsvæsker som blod og sæd. Årsaken til det er at hår er mer flyktig. Dessuten vil det ved hårfunn være flere i det maternale slektsforholdet som har samme typen ettersom hår har mitokondrielt DNA som arves fra mor, sier Farmen.

Unntaket er hvis det er hårrøtter som kan DNA-types hvor det finnes såkalt kjerne-DNA.

Politiet har ikke villet kommentere hvilken type DNA som er funnet.

– Hva tenker du om at politiet har brukt to år?

– Det kan bety at de sjekker ut flere omstendigheter, for eksempel om det er sannsynlig at partene har vært i kontakt og om det er sannsynlig at de har vært på samme sted på samme tid, sier Farmen.

Relatert