TRE KANDIDATER: Fra venstre: CDUs Armin Laschet, De grønnes Annalena Baerbock og SPDs Olaf Scholz kjemper alle om å bli Angela Merkels etterfølger i Tyskland. Foto: Markus Schreiber, Tobias Schwarz, Michael Sohn
TRE KANDIDATER: Fra venstre: CDUs Armin Laschet, De grønnes Annalena Baerbock og SPDs Olaf Scholz kjemper alle om å bli Angela Merkels etterfølger i Tyskland. Foto: Markus Schreiber, Tobias Schwarz, Michael Sohn

Tyskland går til valg

Etter 16 år med Angela Merkel ved roret skal Tyskland velge hennes erstatter. Her er det du trenger å vite om valget.

For første gang på 15 år ligger det sosialdemokratiske partiet, SPD, foran Angela Merkels kristendemokratiske parti på meningsmålingene.

Uansett hvilket parti som blir det største, får Tyskland en koalisjonsregjering bestående av to eller tre partier etter valget 26. september. De tre største partiene har sine egne kanslerkandidater.

Hva velges?

Tyskerne skal velge medlemmer til det nedre kammeret i den føderale nasjonalforsamlingen, Forbundsdagen. Den består av minimum 598 seter.

Selv om valgets vinner blir klart på selve valgkvelden, vil det ikke bli klart hvordan den nye regjeringen ser ut før vinneren har klart å danne absolutt flertall i parlamentet (50 prosent + 1 stemmer).

Disse forhandlingene kan ta lang tid, for om man skal tro meningsmålingene, holder det ikke med to partier for å få flertall, et tredje parti må trolig inviteres med.

TRE KANSLERKANDIDATER: Det er tre kandidater som kjemper om å ta over etter Angela Merkel i Tyskland. Foto: Fabian Bimmer
TRE KANSLERKANDIDATER: Det er tre kandidater som kjemper om å ta over etter Angela Merkel i Tyskland. Foto: Fabian Bimmer

Etter valget i september 2017, var ikke den nye regjeringen klar før i mars 2018.

Hvem blir kansler?

Det største partiet pleier å få kansleren. Når den nye koalisjonsregjeringen er på plass, velges kansleren formelt ved en avstemning i parlamentet.

Meningsmålingene viser at SPDs Olaf Scholz ligger an til å bli Angela Merkels erstatter. Men også Kristendemokratene (CDU) og De grønne har egne kanslerkandidater.

Kandidatene

Olaf Scholz

I MEDVIND: Sosialdemokraten Olaf Scholz seiler i medvind på meningsmålingene. Foto: Jens Schlueter
I MEDVIND: Sosialdemokraten Olaf Scholz seiler i medvind på meningsmålingene. Foto: Jens Schlueter

Sosialdemokratene i SPD har vært i en storkoalisjon med Merkels CDU i 12 av de siste 16 årene. Nåværende finansminister og vise-kansler Olaf Scholz er deres kanslerkandidat.

63-åringen lå lenge på en fjern tredjeplass på målingene, men etterhvert som de to andre har snublet eller tabbet seg ut, har «Scholzomaten» som han blir kalt, stormet frem på meningsmålingene. «Scholzomaten» er et tilnavn han fikk i media på grunn av sine tørre svar som aldri avvek fra partilinjen.

At han fremstår solid, men kjedelig, later til å være det som kan gi han suksess i dette valget og dersom det var direktevalg på kansler, ville Scholz ha vunnet soleklart.

SCHOLZOMATEN: Er Olaf Scholz Tysklands nye kansler? Foto: John Macdougall
SCHOLZOMATEN: Er Olaf Scholz Tysklands nye kansler? Foto: John Macdougall

Armin Laschet

I MOTVIND: Armin Laschet lå lenge an til å bli Merkels arvtager, men så begynte nedturen. Foto: Thilo Schmuelgen
I MOTVIND: Armin Laschet lå lenge an til å bli Merkels arvtager, men så begynte nedturen. Foto: Thilo Schmuelgen

Kristendemokratene i CDU har dominert tysk politikk i årtier sammen med sitt bayerske søsterparti CSU. Dette er Angela Merkels parti.

Deres kanslerkandidat, Armin Laschet, så lenge ut til å bli Merkels naturlige arvtager, og ledet på meningsmålingene. 60-åringen er ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, den største delstaten i Tyskland, og har dermed tyngde og erfaring.

Nedturen for Laschet begynte for alvor da han ble filmet smilende og leende i bakgrunnen mens president Frank-Walter Steinmeier holdt tale til de berørte etter flommene som rammet de vestlige delene av Tyskland i juli. Over 180 mennesker mistet livet.

SPØKEFUGL: Bildene av Armin Laschet som ler og smiler mens Tysklands president taler til flomofrene har svekket hans sjanse til å bli ny kansler etter Merkel. Foto: Marius Becker
SPØKEFUGL: Bildene av Armin Laschet som ler og smiler mens Tysklands president taler til flomofrene har svekket hans sjanse til å bli ny kansler etter Merkel. Foto: Marius Becker

Siden har nedturen bare fortsatt, og på snittet av de siste meningsmålingene ligger de nå på katastrofale 22 prosent.

Annalena Baerbock

I MOTVIND: Annalena Baerbock og De grønne ledet på meningsmålingene i mai, men siden har det gått nedover. Foto: Michele Tantussi
I MOTVIND: Annalena Baerbock og De grønne ledet på meningsmålingene i mai, men siden har det gått nedover. Foto: Michele Tantussi

De grønne har, som navnet tilsier, klima som sin viktigste sak etterfulgt av sosial ulikhet. De ligger an til å nærmere doble sin oppslutning i forhold til valget for fire årene siden, og ledet en kort periode i mai på meningsmålingene. Men de har ikke klart å opprettholde det momentum de hadde.

Den 40 år gamle tobarnsmoren Annalena Baerbock er den virkelige kandidaten for fornyelse og forandring i dette valget. Men da det ble kjent at hun hadde pyntet på CV-en og ble beskyldt for plagiat i forbindelse med utgivelsen av en bok, begynte det å gå nedover på målingene. Det at hun står uten tung politisk erfaring er også et minus.

Til tross for at kampen mot klimaendringene er det temaet som opptar flest tyskere, har ikke Baerbock og De grønne klart å kapitalisere på det.

DE GRØNNE: Annalena Baerbock er kanslerkandidat for De grønne. Foto: Thomas Kienzle
DE GRØNNE: Annalena Baerbock er kanslerkandidat for De grønne. Foto: Thomas Kienzle

Valgsystemet

På valgseddelen krysser man av to steder. Med førstestemmen velger man valgkretsens direktekandidat. Det er 299 valgkretser i Tyskland, og den som får flest stemmer, blir valgt inn for hver enkelt krets.

Med andrestemmen gir man sin stemme til det partiet man er mest enig med (SPD, CDU, De grønne m.fl). Det er andrestemmen som bestemmer hvor mange mandater hvert parti får inn i Forbundsdagen. Dersom SPD får 25 prosent av stemmene, slik snittet av målingene viser at de ligger an til å få nå, er de garantert 25 prosent av mandatene i Forbundsdagen.

NASJONALFORSAMLINGEN: Valget 26. september avgjør hvem som skal styre Tyskland de neste fire årene. Foto: Stefanie Loos
NASJONALFORSAMLINGEN: Valget 26. september avgjør hvem som skal styre Tyskland de neste fire årene. Foto: Stefanie Loos

Men Tyskland har også et system med «overhengsmandater» for å utjevne dersom et parti gjør det bedre i direktevalget (førstestemmen) enn i valget med proporsjonal representasjon (andrevalget). Overhengsmandatene har flere ganger vært avgjørende for hvem som vinner valget.

Tyskland har en sperregrense på 5 prosent.

Relatert