Slik var Forsvarets hemmelige innsats under evakueringsdramaet i Kabul

Ingen forutså hvor fort det ville gå. Ikke engang Taliban, sier sjefen for den norske etterretningstjenesten.

Ifølge amerikansk etterretning kunne Taliban ta Kabul på 90 dager.

Men bare fire dager senere triumferte krigere fra den militante islamistiske bevegelsen i hovedstaden.

– Vi ble overrasket som alle andre, og selv Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk. Det som vi ikke forutså, var at i motsetning til det som Ghanis ledelse sa, var de ikke villige til å kjempe for Kabul. De valgte heller å be styrkene sine legge ned våpnene, og permitterte dem, sier Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til TV 2.

– Beskrev rask svekkelse

Viseadmiralen sier at heller ikke analytikerne i Etterretningstjenesten forutså at det ville gå så fort.

– Analytikerne våre beskrev Talibans egenskaper og deres evne til å utnytte åpninger og muligheter. De beskrev også den raske svekkelsen av de afghanske sikkerhetsstyrkene. De beskrev det at Kabul falt som et utfall, men det var ingen hos oss som så at det gikk så fort, sier E-sjefen.

Han sier at Norge også innhentet egen etterretning, og avviser at situasjonen i Afghanistan ble skjønnmalt.

– Jeg kan bare svare for den norske etterretningstjenesten, og det vil jeg på det sterkeste avvise. Vi samler inn en god del informasjon selv, henter inn informasjon fra partnere, og setter det sammen til en forståelse av situasjonen i Afghanistan. Og den var god, med det unntak at vi ikke forsto hvor fort den politiske ledelsen besluttet seg for å ikke forsvare Kabul, sier Stensønes.

«Oppdrag uttransport»

Det tok Taliban 11 dager å ta kontrollen.

Mens lynoffensiven førte til panikk og kaos i det krigsherjede landet, jobbet Etterretningstjenestens Afghanistan-eksperter dag og natt, sier Stensønes.

13. august startet «Oppdrag uttransport», ifølge en tidslinje fra Forsvaret som TV 2 har fått tilgang til.

Kabul falt to dager senere.

Søndag 15. august klokken 18.27 var det skyting utenfor Hamid Karzai internasjonale lufthavn. To og en halv time senere, klokken 20.57, ble flyplassen stormet.

Om morgenen mandag 16. august tok store menneskemengder seg inn på flyplassen i Kabul. Det oppsto et dødelig kaos da fortvilte mennesker klamret seg fast til transportflyene.

Samtidig fløy Forsvaret personell til Tbilisi i Georgia for å støtte UDs evakuering. Det ble også etablert beredskap i Jordan med C130 transportfly og spesialstyrker til støtte for UDs evakuering.

– Gikk stadig fortere

Tirsdag 17. august ankom Forsvarets spesialstyrker og ambassadør Ole Andreas Lindemann flyplassen i Kabul. Luftbroen fra Kabul via Tbilisi til Oslo ble etablert.

Da det første evakueringsflyet med fem ambassadeansatte og ni ansatte i Forsvaret landet på Gardermoen onsdag 18. august, delte E-tjenesten løpende informasjon og situasjonsforståelse med Utenriksdepartementet og Forsvaret.

– Det var en utvikling som akselererte, hvor det gikk stadig fortere frem mot den helgen hvor Taliban tok kontroll. I perioden opp mot det hadde vi intensivert etterretningsarbeidet mot Afghanistan, og fortsatte med det i perioden etterpå, sier E-sjefen til TV 2.

Han er stolt over innsatsen som hans ansatte gjorde, og sier at de gjorde en utrolig innsats under krisen.

– Når det står om å berge norske liv i Afghanistan, strekker vi oss veldig langt. Men så er det sånn at hvis du ikke sover på tre døgn, får du ingen ting ut av det fjerde døgnet. Det er ikke behov for å fortelle dem å gå på jobb. Du må fortelle dem: «Nå må du hjem og sove», fordi disse menneskene vil virkelig, sier viseadmiral Nils Andreas Stensønes.

Ros fra USA

Da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) møtte sin amerikanske kollega Antony Blinken fredag, skrøt han uhemmet av den norske innsatsen i Kabul i Afghanistan.

– Vårt partnerskap med Norge er blant de aller viktigste og mest vitale vi har, sa Blinken.

Også USAs visepresident Kamala Harris takket Norge for bidraget i Afghanistan.

Harris ringte statsminister Erna Solberg (H) og takket spesielt for innsatsen som det norske feltsykehuset gjorde i sluttfasen, ifølge Statsministerens kontor.

– Jeg er glad for at det norske personellet kunne bistå under angrepet mot Abbey Gate, og gjennom evakueringen fra Afghanistan. Jeg er stolt av at det norske personellet under ekstreme forhold har løst sine oppgaver på en svært god måte, sa Solberg i samtalen med Harris.

Visepresidenten roste det norske personellet og sa at de spilte en avgjørende rolle for å redde liv etter terrorangrepet utenfor flyplassen i Kabul den 26. august i år.

– Deres rolle var helt uvurderlig, helt frem til siste minutt av oppdraget, sa USAs visepresident Kamala Harris.

– Mange virkemidler i bruk

20 års innsats i Afghanistan har utviklet E-tjenestens samarbeid både med andre lands tjenester og Utenriksdepartementet, og Norge og USA har helt siden andre verdenskrig hatt et veldig tett etterretningssamarbeid.

Samarbeidet med utenlandske partnere er avgjørende i innsatsen mot internasjonal terror, og Norge var ett av landene som deltok fra starten i samarbeidet om signaletterretning i Afghanistan.

I snart 70 år har E-tjenesten hatt et nært forhold til National Security Agency, som er hovedansvarlig for signaletterretning i USA.

Samarbeidet med UD bidro også til situasjonsforståelse, sier E-sjefen.

– Afghanistan er et eksempel hvor det er veldig mange virkemidler i bruk, sier Stensønes til TV 2.

Da UD 26. august sendte ut en advarsel til norske borgere om økt terrorfare ved flyplassen i Kabul, hadde E-tjenesten i forkant levert informasjon som satte utenriksministeren i stand til å gi advarselen, opplyser han.

Et fly med 128 evakuerte personer rakk å ta av, med retning mot Tbilisi.

– I den perioden jobbet vi også intenst for å støtte alle de som gjorde en fantastisk jobb på flyplassen i Kabul, sier E-sjefen.

– Ingen eksakt vitenskap

Et samarbeid om fredsdiplomatiet har skapt et tett og direkte forhold mellom E-tjenesten og Utenriksdepartementet.

Oppdraget i Afghanistan har ført til en tydeligere støtterolle mot UD, sier Stensønes.

– Taliban er en organisasjon som er både politisk og militær. For å forstå Taliban, er det viktig å forstå beslutningsprosessene på toppen og de militære kapasitetene. Vi har jobbet tungt med de militære kapasitetene, og så har UD en unik innsikt i politiske prosesser. Når vi kombinerer denne kunnskapen – vi bringer kunnskap til UD og vi får forståelse tilbake – får vi et mye bedre, helhetlig bilde, sier etterretningssjefen.

– Når du ser det som har skjedd de siste ukene, hva tenker du er de viktigste lærdommene?

– Når det gjelder etterretninger, er det å være litt ærlig på hva etterretninger er og ikke er. Det er ingen eksakt vitenskap. Det er alltid en usikkerhet der, sier Nils Andreas Stensønes.