BELASTNING: Faren til Birgittes fetter, Jakob, forteller i TV 2-serien 'Hvem drepte Birgitte?' at saken har vært en enorm belastning for han, sønnen og resten av familien. Foto: Filmhimmelen / TV 2
BELASTNING: Faren til Birgittes fetter, Jakob, forteller i TV 2-serien "Hvem drepte Birgitte?" at saken har vært en enorm belastning for han, sønnen og resten av familien. Foto: Filmhimmelen / TV 2

Faren til fetteren: – Jeg skalv sånn at jeg ikke fikk opp nettsiden

Faren til fetteren til Birgitte Tengs er i sjokk over at en person er siktet i saken, samtidig sier han at han har ventet på denne dagen.

Når TV 2 ringer faren til fetteren til Birgitte Tengs, Jakob, er det fem minutter siden han fikk vite om siktelsen i saken.

– Det var helt ekstremt å få den nyheten. Vi har ventet på det. Vi har faktisk hatt trua på at det skulle ende sånn som dette, sier Jakob.

– Jeg skalv sånn at jeg ikke fikk opp nettsiden da jeg skulle lese meg opp, sier han etter at han fikk nyheten.

En mann i 50-årene er siktet for å ha drept Tengs. Han er også mistenkt for å ha drept Tina Jørgensen.

Fetteren til Tengs ble dømt i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale erstatning til foreldrene til Tengs.

ÅSTED: Bilde fra stedet kort tid etter drapet. Foto: Jan-Petter Dahl, Dagbladet
ÅSTED: Bilde fra stedet kort tid etter drapet. Foto: Jan-Petter Dahl, Dagbladet

– Skamplett

Fetteren er klaget Norge inn til FN for brudd på menneskerettighetene.

Jakob er i Spania hos sin sønn. Han er lettet over fredagens nyhet.

– Det har vært en helt annen holdning i Stavanger-politiet de siste årene enn tidligere. Nå har de gått inn for å finne ut hvem som gjorde denne handlingen. Det som jeg opplevde gjennom 20-25 år av politiets arbeid, er en skamplett. Det er rett og slett en skamplett, sier han.

Liv kunne ha vært spart

Det at en mann er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen, som ble drept 5år etter Birgitte Tengs, viser at liv kunne ha vært spart, sier Jakob.

Fetterens far i 2018: – Den sivile dommen må oppheves

– Det slette politiarbeidet har medført at denne mannen som begikk drapet, kunne ha vært stoppet, sier han.

– Dette er en katastrofe for politiet. Det drapet kunne ha vært spart hvis de stoppet ham. Hva slags etterspill dette får, blir interessant, sier Jakob.

– En gledens dag

En av de som har stått støtt ved fetterens side, er barndomskameraten Ronny Hollevik (43). Da nyheten kom fredag, om ny pågripelse og siktelse i saken, var Ronny rask med å kaste seg på telefon til kameraten – som jobber og bor i Spania.

Ronny Hollevik kastet seg på telefonen og gratulerte barndomskameraten med den gode nyheten. Foto: Privat
Ronny Hollevik kastet seg på telefonen og gratulerte barndomskameraten med den gode nyheten. Foto: Privat

– Jeg ringte og gratulerte han med de gode nyhetene. Det var en god samtale. Han er positivt overrasket over den nye utviklingen og var tydelig på at det er en gledens dag. Men han er også klar på at vi ikke må dømme noen før de er dømt. Det er per i dag bare snakk om siktelse, sier Hollevik.

43-åringen sier at det har vært en følelsemessig berg-og-dalbane gjennom alle disse årene, der barndomskompisen først ble dømt og senere frikjent for drapet, men dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre.

– Jeg trodde etterforskningen i denne saken var på sparebluss, derfor kom dagens nyhet som en stor overraskelse, sier Hollevik.

Splittet lokalsamfunn

Lokalsamfunnet på Karmøy har vært splittet etter drapet på Birgitte i 1995 og pågripelsen og deretter frikjennelsen av hennes fetter.

– Her på Karmøy har veldig mange gjort opp sin egen meining og egne teorier. om saken. Når politiet nå virker til å ha håndfaste bevis mot siktede, er nok mange her som blir nødt til å endre synspunkt – i alle fall om det går mot tiltale og dom, sier Hollevik.

Manipulert tilståelse

Rettsprosessen mot fetteren, som endte i frifinnelse, endret hvordan politiavhør gjøres i Norge og blir brukt om et grelt eksempel på hvordan falske tilståelser kan oppstå.

ETTERFORSKNIG: Saken ble bredt etterforsket den gangen, men politiet har fått kritikk for at de for tidlig låste seg til en teori. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
ETTERFORSKNIG: Saken ble bredt etterforsket den gangen, men politiet har fått kritikk for at de for tidlig låste seg til en teori. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

19. mars samme år som han ble pågrepet, i 1997, tilsto nemlig fetteren å ha utført drapet. Tilståelsen kom etter isolasjon, press fra politiet og gjennom avhørsmetoder som senere har fått skarp kritikk, blant annet fra avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som betegner metodene som manipulasjon for å tvinge frem en tilståelse.

Et halvt år senere trekker fetteren tilståelsen, men politiet tar likevel ut tiltale mot ham og saken går til retten.

– Har hengt over denne regionen i flere titalls år

Relatert