Norges forsvarssjef: – Jeg ville gjort det samme igjen

En knapp uke etter at den siste norske soldaten landet i Norge, er forsvarssjef Eirik Kristoffersen tydelig på at invasjonen i 2001 var en riktig avgjørelse.

Mandag den 30. august henger det kun to flagg igjen på flyplassen i Kabul – det amerikanske og det norske. Det er like før de siste soldatene forlater den kaotiske flyplassen.

Nesten på dagen 20 år etter terrorangrepet mot World Trade Center i New York forlater de allierte NATO-styrkene et land i kaos. Hovedstaden Kabul er under talibansk styre, og sikkerheten rundt flyplassen styres mot slutten hovedsakelig av Taliban.

Kun dager i forveien ble 170 mennesker drept i et selvmordsangrep på flyplassen.

Dette skjer i landet NATO-styrkene invaderte for å bekjempe terror.

DE SISTE: Det amerikanske og det norske flagget var de siste som vaiet over den militære leiren i Kabul. Foto: Forsvaret
DE SISTE: Det amerikanske og det norske flagget var de siste som vaiet over den militære leiren i Kabul. Foto: Forsvaret

Mislykket nasjonsbygging

Kun noen dager senere har Eirik Kristoffersen fått tid til å reflektere over innsatsen i landet der 20 års opptrening av sikkerhetsstyrker ble revet fra hverandre på 90 dager.

TV 2 treffer ham i forsvarssjefens bolig på Akershus festning.

Han er nå sjef for det norske Forsvaret, men Kristoffersen var blant de aller første norske soldatene som ble sendt til Afghanistan da USA utløste artikkel 5 i NATO-traktaten etter angrepet den 11. september i 2001.

ANACONDA: I mars 2002 iverksatte de NATO-allierte «Operasjon Anaconda». Forsvarssjef Eirik Kristoffersen kjempet da mot al-Qaida som soldat i Forsvarets spesialkommando (FSK).

I mars 2002 var han selv soldat i Forsvarets spesialkommando (FSK), og tjenestegjorde i operasjonen som skulle bekjempe al-Qaida og Taliban i Afghanistan.

– Det innledende oppdraget var jo å respondere på terrorangrepet mot USA 11. september 2001, og slå ned al-Qaida. Egentlig å kaste Talibanregimet og, som ga beskyttelse til al-Qaida. Og det lyktes man jo med ganske tidlig, sier Kristoffersen.

Nettopp det var hovedbegrunnelsen for invasjonen i Afghanistan – å forsikre at Afghanistan ikke forble en frihavn for organisasjoner som hadde et mål om å gjennomføre internasjonale terroraksjoner.

Forsvarssjefen påpeker at det ikke har blitt gjennomført et terrorangrep mot vestlige land ut fra Afghanistan siden 11. september 2001.

Men han erkjenner at det som kom etter har vært mislykket.

– Etter det gikk vi inn i en fase der vi skulle drive med nasjonsbygging i Afghanistan. Det har ikke gått som tenkt på noen som helst måte, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen er åpen på at det er mange læringspunkter man kan ta med seg etter 20 år i Afghanistan. Foto: Kristin Grønning/TV 2
Kristoffersen er åpen på at det er mange læringspunkter man kan ta med seg etter 20 år i Afghanistan. Foto: Kristin Grønning/TV 2

Ingen grunn til å stole på Taliban

I motsetning til hva USAs president Joe Biden, erkjenner Kristoffersen at NATO-landene hadde som hensikt å bygge et stabilt samfunn i Afghanistan.

Rammeverket de allierte hadde bygget opp over 20 år ramlet sammen i løpet av en 11-dagers lynoffensiv fra Taliban i midten av august.

Som en del av operasjonen med å avslutte det militære nærværet, lover Taliban at de nå skal bekjempe og holde nede terrororganisasjoner som ønsker å bruke Afghanistan som base.

Terrorbildet i verden er mer komplisert nå enn det var i 2001, og terrorforskere mener al-Qaida kun har blitt større siden angrepet den 11. september. Dessuten har gruppen ISKP fått fotfeste i landet.

Når forsvarssjefen skal vurdere trusselsituasjonen, peker han på at det er positivt at Taliban ikke har utløst en full borgerkrig.

– Så gjenstår det å se om Taliban holder det de lover. De har sagt at de skal ha en inkluderende regjering med alle etniske grupper tilstede, de har sagt at de skal gi amnesti til myndighetspersoner og de som har jobbet med utenlandske styrker, og de har sagt at de skal bekjempe internasjonal terrorisme.

– Men det er ingen grunn til å stole på Taliban, sier Kristoffersen.

Mener det er håp

Selv om han erkjenner at nasjonsbyggingen i Afghanistan har vært mislykket, mener forsvarssjefen at det er grunn til håp for Afghanistan.

– Alle vi som var der vet at Afghanistan ble et annet land underveis. Jeg var der selv i 2002/2003 og møtte et utbombet, krigsherjet land. Sist jeg var der i 2014 var Kabul en blomstrende by, sier Kristoffersen.

Fra vestlig side er håpet at infrastrukturen som er etablert de siste to tiårene i Afghanistan skal bidra til at den neste generasjonen afghanere, en generasjon som nå lever sine aller første dager i livet uten krig, kan skape en stabil nasjon, på tross av Taliban.

FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen er Norges første forsvarssjef siden andre verdenskrig med erfaring fra strid. Foto: Kristin Grønning/TV 2
FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen er Norges første forsvarssjef siden andre verdenskrig med erfaring fra strid. Foto: Kristin Grønning/TV 2

– Ville gjort det igjen

Forsvarssjef Kristoffersen er nå opptatt av å understreke at veteranene som var i kamp for Norge har gjort en god jobb.

Han snakker fremdeles med jevne mellomrom med veteraner som har kjempet i Afghanistan for Norge. Flere tar kontakt, og forteller ham at det er tøft å se uttrekkingen, og at innsatsen oppleves som forgjeves.

Det er Kristoffersen uenig i at den var.

– Vi som soldater, og de som var ute, de gjorde en god jobb. De slåss mot en fiende som ikke fulgte folkeretten. Norske styrker viste måteholdenhet, men var villig til å bruke makt når det krevdes. Jeg er, og det kommer jeg til å være for alltid, stolt over den militære innsatsen, sier Kristoffersen.

– Når jeg ser tilbake på Afghanistan 20 år etter, og tenker på om 11. september hadde skjedd i år, med all den etterpåklokskapen jeg sitter med nå, så mener jeg likevel at det var rett å gå inn den gangen. Og jeg ville gjort det igjen.

Relatert