Karianne (49) ignorerte brevet i posten – det fikk store konsekvenser

GOD MORGEN NORGE (TV 2): 400.000 kvinner følger ikke anbefalingen om å ta livmorhalsprøve hvert tredje år. Karianne Næss var en av dem.

49 år gamle Karianne Næss har alltid vært en travel og livsglad dame. Hele livet har hun jobbet lange dager i jobben hun elsker, reist mye, vært i aktivitet og tilbrakt masse tid med venner og familie.

Med lite sykdomshistorikk, var legebesøk sjelden vare for bergenseren. Da gikk også påminnelsen om å ta livmorshalsprøve i glemmeboka.

– Sist du tok livmorhalsprøve var i 2007. Hvorfor tok du den ikke tidligere?

– Jeg vil si livet skjedde. Jeg var veldig opptatt med jobb og andre ting. Jeg fikk disse brevene i posten fra Kreftregisteret, med en oppfordring om å ta celleprøve. I ettertid husker jeg fargen på de innkallelsene. Så la jeg de litt til side og tenkte at; «Jeg har ikke tid nå. Jeg skal gjøre det etter jul, til høsten», så gikk årene.

AKTIV FAMILIE: Familien Næss har alltid elsket å være ute i naturen.
AKTIV FAMILIE: Familien Næss har alltid elsket å være ute i naturen. Foto: Privat

Som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, fikk døtrene hennes HPV-vaksinen som tolvåringer. De visste at livmorhalskreft kunne forebygges, og syntes det var rart at moren bare avfeide det.

– Jeg husker veldig godt at jeg så det ene brevet som lå på stuebordet, og da spurte jeg hun om hun ikke skulle gå og teste seg. Da sa hun at hun hadde det så travelt på jobben, så det hadde hun ikke tid til, forteller Maren Næss (25).

Se det sterke intervjuet øverst i saken!

Trodde hun var i overgangsalderen

Den gangen hadde Karianne ingen symptomer. Så – i 2017 ble hun plutselig syk. Hun raste ned i vekst og dro til legen, som spurte om de hadde tarmkreft i familien. Karianne avviste dette, da de aldri hadde hatt kreft i familien tidligere. Etter hvert kom influensasymptomene. Hun var ofte forkjølet og hostet mye. Ting hun aldri hadde vært plaget med tidligere.

Heller ikke nå lyste det noen røde varsellamper hos verken Karianne eller legen. Så kom blødningene fra underlivet.

– Jeg fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet i overgangsalderen, så jeg slo jeg meg til ro med det. Og hvis du googler overgangsalder på nettet var det veldig mange av de symptomene som jeg hadde som passer faktisk til livmorhalskreft.

Årene gikk og i 2020 bestemte bergenseren seg for å bytte fastlege.

– Jeg fikk en fantastisk fastlege som tok meg på alvor fra første gang jeg satte foten min på kontoret hans. Så da gikk det i slag i slag, fra å være hos han og havne på Haukeland sykehus. Da fikk beskjed om at jeg hadde fått livmorhalskreft med full spredning, og det er det siste man vil høre.

En lettelse

For Karianne var det å få diagnosen en lettelse – selv om hun vet at det høres rart ut. Nå fikk hun endelig svar på hvorfor hun hadde vært så mye trøtt og sliten. Hvorfor kroppen ikke hadde fungert og hvorfor hun plutselig ble så andpusten på de mange fjelltoppene hun var vant til å løpe opp uten problem.

Det hun gruet seg mest til var å fortelle nyheten til samboeren og døtrene på 25 og 28 år.

HÅRLØS: Etter mange runder med cellegift, måtte Karianne fjernet det lille håret som var igjen.
HÅRLØS: Etter mange runder med cellegift, måtte Karianne fjernet det lille håret som var igjen. Foto: Privat

– Endelig skjønte vi hva som var galt, men samtidig var det veldig trist, minnes yngstedatteren Maren.

Karianne sin kreft hadde spredd seg for langt til at en operasjon var aktuelt. Dermed ventet 25 utvendige strålebehandlinger, cellegift hver uke og runder på Radiumhospitalet for innvendig stråling.

– Det er veldig tøft, og behandlingen gir veldig store bivirkninger. Du mister kontroll på veldig mange organer i kroppen din. Du mister kontroll på bekkenet, du får smerter, cellegiften for mitt vedkommende gjorde at jeg fikk nedsatt hørsel på ørene. Du mister hukommelsen. Jeg har fått noe legene kaller for «cemo brain», så jeg husker veldig dårlig.

Alt dette mens koronaviruset herjet utenfor og inne på sykehuset. Hver eneste behandling og hvert eneste møte med kreftlegen måtte Karianne gjennomføre alene.

Dårlig prognose

I dag går den livsglade tobarnsmammaen på palliativ behandling, som betyr at legene forsøker å bremse kreften hennes.

– Min kreft har kommet tilbake med full styrke med spredning til lymfer langs hovedpulsåren, så nå prøver de å bremse den. Jeg får tre cellegifter hver tredje uke. Når jeg er halvveis i kuren min, skal jeg i maskinene, som vi sier vi kreftfolkene, og da skal de se om den bremses. Klarer de ikke å bremse etter seks omganger, så stopper de behandlingen. Og da er det kun smertelindring igjen for mitt vedkommende.

– Har du akseptert det? At det kanskje ikke går din vei?

– Ja, jeg har det. Jeg lever hver eneste dag. Jeg står opp, nyter dagen og bruker tid med venner og familie og de jeg bryr meg om.

Tidligere var Karianne, som folk flest, opptatt av de overfladiske tingene. Som at huset skulle være vasket til en hver tid og at plenen var nyklipt. Dette er ikke viktig lenger. Det som gir henne mest glede nå, er å ta en kaffekopp med familie og venner.

Kunne ha vært annerledes

Kreftregisteret anbefaler å ta livmorhalsprøve hvert tredje år fra du er 25 til 69 år, og sender en påminnelse om dette i posten – slik Karianne fikk. Likevel følger ikke 400 000 kvinner denne anbefalingen, og halvparten av dem har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller at enda færre kvinner har sjekket seg under pandemien.

– I fjor var vi bekymret over alle som ikke fikk sjekket seg under nedstengingen. I år er vi rett og slett fortvilet. Vi vet at det blant kvinnene som ikke har sjekket seg på lenge, finnes tilfeller av uoppdaget kreft.

BEKYMRET: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er bekymret for kvinnene som ikke sjekker seg jevnlig.
BEKYMRET: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er bekymret for kvinnene som ikke sjekker seg jevnlig. Foto: Jorunn Valle Nilsen

– Hvorfor bør man sjekke seg så ofte?

– Tar du livmorhalsprøve hver gang du får brev fra Kreftregisteret, er du i praksis forsikret mot alvorlig livmorhalskreft. Denne kreftformen utvikler seg sakte, og det er derfor svært mye å vinne på å oppdage den tidlig. Ni av ti som dør av livmorhalskreft, har ikke sjekket seg som anbefalt. Målet med Livmorhalsprogrammet er å oppdage celleforandringer før de utvikler seg til kreft, eller så tidlig at kreftcellene kan fjernes i et enkelt inngrep.

Klar oppfordring

Det er lett å være etterpåklok, og det er lett å se seg selv i bakspeilet og se fasiten. Hadde Karianne sjekket seg tidligere og legen tatt grep fra første besøk, kunne situasjonen hennes vært annerledes. Likevel har 49-åringen valgt å ikke bruke tid og krefter på dette.

– Jeg har valgt å legge det bak meg. Jeg kan ikke forandre min situasjon med å tenke; «Hadde jeg gjort sånn, hadde bare den oppdaget det». Jeg har tenkt at min situasjon er her og nå, og da velger jeg å bruke den for å informere andre om konsekvensene av å ikke ta seg tid til å ta en celleprøve.

Karianne var én av de 400 000 kvinnene. Hun synes tallet er skremmende høyt, og kommer med en klar oppfordring:

- SJEKK DEG: Karianne og datteren Maren oppfordrer alle kvinner til å sjekke seg.
- SJEKK DEG: Karianne og datteren Maren oppfordrer alle kvinner til å sjekke seg. Foto: God morgen Norge

– Jeg tenker at det er mange som tenker som meg; at dette skal jeg gjøre, jeg har ikke tid akkurat nå, jeg er litt opptatt, det skjer ikke meg. Jeg hadde ingen forhold til kreft. Så jeg håper å nå disse kvinnene med å si at det får så utrolig store konsekvenser. Det å ta en celleprøve er gjort på ti minutter. Det du går gjennom etterpå, hvis du kommer i min diagnose, det er veldig tøft, sier hun og fortsetter:

– Ikke utsett å gå og teste deg. Ikke tro at noe annet er viktigere i livet. Det tar deg ti minutter. Gå og ta den testen, for konsekvensene ved å ikke gjøre det kan bli enorme. Jeg håper ikke at min historie skal bli noen andre sin historie.

Også generalsekretæren oppfordrer alle kvinner til å sjekke seg, og påpeker at det kan redde liv.

– Vi er så takknemlige for at Karianne gir et ansikt til de 400 000 kvinnene som ikke følger Livmorhalsprogrammet. Hun representerer 30 prosent av Norges kvinnelige befolkning mellom 25 og 69 år som vi gjerne skulle hatt med i Livmorhalsprogrammet. Vi tror dette i stor grad er damer som Karianne: Ressurssterke kvinner med travle liv som ennå ikke har skjønt hva de risikerer ved å ikke sjekke seg. Vi håper Kariannes historie når dem!

Relatert