Krypet sitter i buskene og venter på at du går forbi: – Vemmelig

Like sikkert som at høsten er i anmarsj, er det at hjortelusflua er på tokt igjen. Zoolog Petter Bøckman har lite til overs for insektet.

Hvert år blir flere og flere turglade nordmenn oppmerksomme på den forhatte hjortelusflua. Etter at den først ble oppdaget på en elg i Halden i 1983, sprer insektet seg gradvis både sørover og nordover i landet.

UTEN VINGER: Dette bildet er av en hjortelusflue funnet på en død elg i 2007. Etter å ha landet på et dyr eller menneske kaster den vingene. Foto: Preben Ottesen/FHI
UTEN VINGER: Dette bildet er av en hjortelusflue funnet på en død elg i 2007. Etter å ha landet på et dyr eller menneske kaster den vingene. Foto: Preben Ottesen/FHI

– Den passerte Oslo for 15 år siden og er på vei nordover. Det blir bare flere og flere av den i form av at den dukker opp i nye områder, forteller Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum, til TV 2.

I videoen øverst i artikkelen kan du se hvordan hjortelusa jakter et sted den kan bite seg fast i huden til en hund.

Venter i buskene

Som navnet tilsier, lever hjortelusflua av å suge blod fra elg, hjort og rådyr. Når høsten kommer sitter insektet i buskene og venter på at en stor skygge nærmer seg, de tror nemlig alt som beveger seg i skogen er et hjortedyr. Så flyr de ned og lander på dyret, eller mennesket, som kom gående.

I sin beskrivelse av insektet skriver FHI at hjortelusflua ofte lander på mennesker, og at så mye som over femti individer kan slå seg ned på deg om du er uheldig.

– Først og fremst er hjortelusflua ufattelig ekkel. Det er det tydeligste trekket ved den. Og så har lusfluene litt sære egenskaper ved at de er veldig harde og har tjukk, læraktig hud. Skal du sitte på en elg og overleve at den klør seg med kloven, så må du være solid bygd, sier Bøckman.

ZOOLOG: Petter Bøckman. Foto: Karsten Sund, UiO
ZOOLOG: Petter Bøckman. Foto: Karsten Sund, UiO

Bøckman forteller at det av denne grunn kan oppleves som vanskelig å ta knekken på insektet.

– Mange opplever at de slår den mange ganger uten at den ser ut til å ta skade av det. Det beste er å bruke neglene mot en stein eller noe hardt.

– I utgangspunktet bare plagsom

For elgen kan hjortelus bli en dødelig affære. Store antall av insektet kan nemlig bite seg fast og leve under pelsen på elgen, noe som gir kløe. De hardest rammede elgene kan faktisk klø seg så mye at de mister pelsen, og dermed fryser i hjel når kulden kommer.

Når krypet derimot tar feil av hjortedyr og mennesker, kan turgåere, bær- og sopplukkere og jegere om høsten merke at det kryper rundt i hodebunnen eller se at de lander på klærne. Noen kan også oppleve å bli bitt, slik at de får et stikk.

– De kan bite mennesker, og noen reagerer ikke i det hele tatt, mens andre kan få langvarig kløe.

– Er det farlig å bli bitt?

– I utgangspunktet er hjortelusflua bare plagsom, men de kan selvfølgelig overføre sykdommer, i likhet med både flått og mygg.

Lite som hjelper

Hjortelusflue

  • Blodsugende parasitt som lever på hjortedyr som rådyr, elg og hjort
  • Om høsten, når den leter etter en vert å overvintre på, tar den ofte feil av hjortedyr og mennesker
  • Vanligvis stikker de ikke mennesker, men om de gjør det kan stikket klø i lang tid
  • Insektet finnes i store deler av Europa og i nordlige deler av Asia
  • I Norden finnes den per nå i Danmark, Sørøst-Norge og Sør-Sverige til cirka 61 grader nord. I Finland har den nådd 65 grader nord.
  • For hjortedyr kan angrep av store mengder hjortelus være dødelig fordi stikkene klør så mye at dyret klør av seg pelsen og fryser i hjel om vinteren

Kilde: FHI

Når hjortelusflua har landet på noe de antok var et hjortedyr, kaster de vingene og kommer seg ikke av flekken. Den er derfor uansett dødsdømt når den lander på et menneske, siden den ikke kan leve på oss.

– Bøckman, gjør hjortelusflua noe nytte for seg?

– Nei, strengt talt er den ikke noe vi har akutt behov for. Det er ikke en art vi tradisjonelt har hatt her.

Dessverre er det lite man egentlig kan gjøre for å unngå å få hjortelus på seg på tur i skog og mark fra midten/slutten av august til frosten kommer.

– Det eneste er at man kan ha på seg klær med strikk rundt håndledd og ved anklene, slik at den ikke får krøpet innunder der. De er jo så vemmelige. De setter seg på deg, sparker av seg vingene og prøver å komme inn til huden din, sier Bøckman.

Jo tettete det er med skog og busker, jo større er sjansen for å få hjortelus på seg. Brede stier er derfor et godt turalternativ om man helst vil unngå hjortelusa om høsten.

Relatert