VANER: Da Sigrun Syverud la om vanene sine, endret hun også karrierevei. Foto: Frode Sunde / TV 2
VANER: Da Sigrun Syverud la om vanene sine, endret hun også karrierevei. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Om det bare er én ting du skal gjøre for klimaet, er det dette

Mange nordmenn vil gjøre noe for klima- og miljøkrisen, men opplever at det er vanskelig å vite hva som har effekt. – Én ting virker faktisk hundre prosent.

Sigrun Syverud (34) jobbet egentlig innen bedriftsfinansiering, da hun for alvor innså hvordan klærne både støvet ned og hopet seg opp i klesskapet hjemme på St. Hanshaugen i Oslo.

– Jeg kjøpte mye nytt, men gjorde mange bomkjøp, så mye ble bare hengende i skapet, forteller 34-åringen.

Hun elsket klær og ville ha variasjon, men det kjentes på lommeboken.

Mote- og tekstilbransjen har dessuten blitt pekt på av FN som en av klimaverstingene. Hun slet med dårlig samvittighet for at hun var en del av det store overforbruksproblemet.

Syverud besluttet å endre klesvanene sine. Det ledet også til at hun sa opp jobben og ble gründer.

– Jeg angrer ikke et sekund, sier hun.

FOBRUK: Sigrun Syverud ville ikke lenger ha et overforbruk. Foto: Frode Sunde / TV 2
FOBRUK: Sigrun Syverud ville ikke lenger ha et overforbruk. Foto: Frode Sunde / TV 2

100 prosent effekt

Da TV 2 spurte ekspertene om hva som er de fem viktigste klimatiltakene de neste fire årene, var ett av svarene omstillingen til en mer sirkulær økonomi.

Kort fortalt handler det om at forbrukerne må kjøpe færre ting, ha dem lengst mulig og at materialene til slutt må gjenbrukes.

På den måten utnytter vi ressursene maksimalt og reduserer behovet for å hente ut nye. Da minsker vi også tap av naturmangfold og reduserer utslippene i og utenfor Norge.

Mange nordmenn prøver nok å gjøre noe for klimaet, men opplever at det er vanskelig å vite hva som har effekt.

– Én ting virker faktisk hundre prosent, sier Harald Thorne-Holst.

Han er sosiolog, sivilingeniør og forbruksforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet.

– Å redusere eget forbruk ved bruke lengre og kjøpe mindre, er et hundre prosent sikkert tiltak for å kutte eget utslipp. Det er bra for klimaet, bra for miljøet og for lommeboka, sier han.

Dette er sirkulær økonomi

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor helt avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen.

Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. På den måten utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller.

Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Kilde: Miljødirektoratet

KLÆR: En måte kutte i eget forbruk, er ved å låne eller leie klær, i stedet for å kjøpe nytt. Foto: Frode Sunde / TV 2
KLÆR: En måte kutte i eget forbruk, er ved å låne eller leie klær, i stedet for å kjøpe nytt. Foto: Frode Sunde / TV 2

Var versting

I dag er Syverud daglig leder og en av medgründerne bak FJONG. Selskapet tilbyr kvinner over hele Norge et abonnement hvor man ved hjelp av noen tastetrykk kan leie et antall klær for en periode.

Bestillingen når Kalbakken i Oslo hvor det bugner av klær. Mestepartene kommer fra overskuddslagrene til retailere, butikker og designere, noe fra influenserne og artister.

– Å produsere klær er en stor miljøbelastning, og 30 prosent av det som produseres når aldri forbrukerne. Det brenner vi for å gjøre noe med, sier Syverud.

Når bestillingen på kåpen eller kjolen man har valgt når lageret, velger lange maskinarmer ut plagget fra hengerne i taket. Det blir deretter pakket, fraktet og levert rett hjem til dørmatten.

FJONG benytter seg av en aktør som fra før leverer pakker til hele Norge, og mener derfor at miljøbelastning som følge av transport blir veldig liten.

Når brukeren har gått lei, hentes plaggene og vaskes, renses eller repareres for å forlenge levetiden. Så er det klart til å leies ut til neste.

UTSLIPP: I 2019 ble det anslått at 80,4 prosent av utslippene knyttet til klesindustrien skjer i forbindelse med produksjon. Foto: Frode Sunde / TV 2
UTSLIPP: I 2019 ble det anslått at 80,4 prosent av utslippene knyttet til klesindustrien skjer i forbindelse med produksjon. Foto: Frode Sunde / TV 2
MINDRE: Sigrun Syverud forteller mange av kundene til FJONG kjøper mindre nytt etter de begynte å leie klær. Foto: Frode Sunde / TV 2
MINDRE: Sigrun Syverud forteller mange av kundene til FJONG kjøper mindre nytt etter de begynte å leie klær. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Jeg var en versting før. Nå kjøper jeg bare nytt undertøy og treningstøy når jeg trenger det, resten leier jeg, forteller Syverud.

Ifølge selskapet er hun ikke alene. 75 prosent av brukerne forteller at de har redusert forbruket sitt med 50 prosent eller mer.

Tjenesten FJONG tilbyr, er bare ett eksempel på hvordan vi kan kutte i forbruket og omstille oss til en mer sirkulær økonomi uten at det er kjedelig.

For at det skal bli lettere å redusere eget forbruk, mener forbrukerforskeren at det er særlig fem endringer som må til:

Dette vet du trolig ikke om plaggene dine

– Ikke nødvendigvis sant

Som forbruker må du først og fremst sikre at du kjøper produkter av kvalitet.

– Mange er redde for at kvalitet betyr at noe er veldig kostbart, men det er ikke nødvendigvis sant. Kvalitet betyr at du kjøper produkter som passer for deg, ditt forbruk og din livssituasjon, sier Throne-Holst.

Dersom du tenker gjennom hvor stor vaskemaskin du faktisk trenger før du går til innkjøp, vil du trolig også ha den lenger.

Det andre grepet du kan ta, er å vedlikeholde og reparere fremfor å kjøpe nytt.

Et enkelt søk på google viser at prisen på å reparere en glidelås starter på 650 kroner. En tur til en av billigkjedene vil gi deg to nye jakker til samme pris, men langt raskere. Dette må dette forandres.

– Det må være gode instrukser i bruksanvisningene, som forteller oss hvordan vi skal vedlikeholde tingene vi kjøper. Så må vi i tillegg få bedre tilgang på reparasjonstjenester ved at tjenestene er rimelig priset og lett tilgjengelige, sier Throne-Holst.

Ansvarliggjør politikerne

Som et fjerde tiltak, bør informasjon om rettigheter og plikter i forhold til forbrukerkjøpsloven i mye større grad være tilgjengelig, for eksempel ved at brosjyrer er tilgjengelige i butikk.

For det femte er det å kjøpe brukt eller låne, gode alternativer til å kjøpe nytt.

BRUK: Harald Thorne-Holst mener vi bør reparere tingene våre så lenge som mulig. Det er først når produktene er utslitt at vi bør gjenbruke materialene. Foto: Eivind Rohne
BRUK: Harald Thorne-Holst mener vi bør reparere tingene våre så lenge som mulig. Det er først når produktene er utslitt at vi bør gjenbruke materialene. Foto: Eivind Rohne

Throne-Holst er også opptatt av at forbrukeren, som gjerne er den minst informerte og den med minst makt, ikke skal bli stående alene med ansvaret.

– Det er lett å peke på forbrukeren, men vi er helt avhengig av at de andre aktørene også tar medansvar. Produsenter kan skape mer bærekraftige valg, og butikker og politikere bør gjøre det lett å velge grønne alternativer, sier han.

For alle som blir skremt, understreker forskeren at redusert forbruk ikke betyr redusert livskvalitet.

– Ideer om en bærekraftig fremtid må være et sted hvor det er hyggelig å være. Det må være stimulerende, morsomt og sosialt. Jeg tror det blir viktig at politikerne lager en god visjon for fremtiden. Vi kutter utslipp, samtidig som vi skaper muligheter, sier forbrukerforskeren.

KJØP BRUKT: Å kjøpe brukt på et loppemarked eller på Finn.no, er en måte å få ned eget forbruk på. Foto: Fanny Bu / TV 2
KJØP BRUKT: Å kjøpe brukt på et loppemarked eller på Finn.no, er en måte å få ned eget forbruk på. Foto: Fanny Bu / TV 2

– En vekker

Det er ikke nødvendig enkelt å være en pionér i Norge på sirkulær økonomi.

For Syverud ble det spesielt tøft å holde selskapet flytende under pandemien med flere permitteringsrunder.

Samtidig benyttet selskapet perioden til å gjøre endringer de hadde planlagt lenge, blant annet lanseringen av et klesabonnement og gå over til heldigital løsning.

Da FNs klimarapport kom og gjenåpningen av samfunnet startet, ble det nesten som et grønt pust inn i bedriften.

REPARERES: I stedet for å kaste et ødelagt smykke, kan det repareres. Foto: Frode Sunde / TV 2
REPARERES: I stedet for å kaste et ødelagt smykke, kan det repareres. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Nå som samfunnet åpner opp, møtes folk igjen og det er flere anledninger. I tillegg tror jeg at klimarapporten ble en vekker for folk. Vi kan ikke fortsette som før, vi må redusere forbruket vår og leve mer bærekraftig, sier hun.

Fra å ha hatt 150 abonnementer før sommeren, er de nå oppe i 500. Planen er å utvide sortimentet med barne-, herre og fritidsklær. I tillegg snuser de på utlandet.

I det store bildet handler ikke omstilling til en mer sirkulær økonomi bare om å slutte å kjøpe klær. Det totale forbruket til nordmenn må ned, men Syverud har troen.

– Vi kan ikke tro noe annet, vi må jobbe for at det skjer. Vi trenger visjonære enkeltpersoner, politikere og selskaper som tør å gå foran og gjøre det lettere for folk å se hvordan vi som et samfunn kan bidra.

TILTAK: – Vi håper den nye regjeringen vil redusere eller helst fjerne moms på utleie og reparasjon, som bidrar til at vi kan leve mer sirkulært, sier Sigrun Syverud. Foto: Frode Sunde / TV 2
TILTAK: – Vi håper den nye regjeringen vil redusere eller helst fjerne moms på utleie og reparasjon, som bidrar til at vi kan leve mer sirkulært, sier Sigrun Syverud. Foto: Frode Sunde / TV 2

Tiltakspakke mot sløsning

Da TV 2 spurte alle stortingspartiene om hvilke tre klimatiltak de skal prioritere de neste fire årene, var det ingen av dem som trakk frem å få ned forbruket som en prioritering. Dette til tross for at Norge har nest høyest forbruk i Europa, ifølge SSB.

I juni lanserte Regjeringen «Nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi»: Norge skal være et foregangsland som utnytter ressursene bedre.

– Godt initiativ, mente Naturvernforbundet, men de kritiserte strategien for å være lite konkret.

Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender, mener at de fleste politiske partiene snakker om behovet for en mer sirkulær økonomi, men at det er store uenigheter når det kommer til hva slags virkemidler vi trenger.

– Hva politikerne kan gjøre for at det skal bli lettere for oss forbrukere å reparere, gjenbruke og dele fremfor å kjøpe nytt får altfor lite plass i den norske klima- og miljødebatten, sier hun.

Bakken Riise mener det ikke finnes ett enkelt tiltak som i seg selv vil kunne sette en stopper for bruk- og kast samfunnet.

– Det vi trenger er en tiltakspakke mot sløsing, sier hun, og trekker frem fire virkemidler:

Anja Bakken Riise, Leder Framtiden i våre hender. Foto: Øyvind Brattegard

Anjas Bakken Riises tiltak for en mer sirkulær økonomi

  • Det er ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Derfor er det viktig å få på plass momsfritak på reparasjon og utleie.
  • Vi merke varer med hvor lenge de varer, og hvor lette de er å reparere.
  • Fritt reparatørvalg. I dag er det nemlig slik at for eksempel kun sertifiserte iPhone-reparatører kan reparere iPonene våre. Det fører til at iPhone selv kan velge hvem og hvor mange dette skal være, noe som påvirker prisen og tilgjengeligheten. Vi ønsker at alle som er sertifiserte reparatører, uavhengig av merke, skal kunne reparere mobilene våre.
  • Det viktigste produsentene kan gjøre er å lage produkter som varer lenger og som er mulig å reparere, og som er laget av resirkulert materiale der det er mulig.

Kilde: Anja Bakken Riise, lever i Fremtiden i våre hender

Relatert