KONSEKVENSER: Ingvild Sønstebø foran småbruket ved Skjoldastraumen i Tysvær på Sørvestlandet. For tre år siden ble konsekvensene av klimaendringene synlige på hennes egen tomt. Foto: Privat
KONSEKVENSER: Ingvild Sønstebø foran småbruket ved Skjoldastraumen i Tysvær på Sørvestlandet. For tre år siden ble konsekvensene av klimaendringene synlige på hennes egen tomt. Foto: Privat

Ingvild (61) om øyeblikket: – Da ble jeg for alvor en gamling med klimaangst

Ingvild Sønstabø håper årets valg blir et klimavalg. Ifølge ekspertene er dette de fem viktigste klimatiltakene den kommende stortingsperioden.

Svetten piplet nedover pannen til Ingvild Sønstabø (61), mens hun så utover beitet.

Småbruket ved Skjoldastraumen i Tysvær på Sørvestlandet er vanligvis velsignet med mye sol og mye regn.

Disse somrene var annerledes. I 2017 regnet de nesten vekk og fikk en del sykdom på sauene. I 2018 var gresset fargeløst og sluttet helt å vokse.

– Det var tørke, og det er noe med å kjenne på følelsen av at ting sluttet å gro, sier hun.

Det lille gresset som ble slått, var ikke nok til at sauene hadde noe å leve av gjennom vinteren. Landet rundt ble storfe sendt på slakt fordi de ikke hadde mat. Ekteparet Sønstabø, som bare hadde rundt 60 vinterfôret sau, kunne heldigvis kjøpe kraftfor i tillegg, for å klare vinteren.

– Det var nok da jeg for alvor ble en gamling med klimaangst, forteller 61-åringen.

BEITE: Slik så gresset i juli 2018 når det var tørke, og slik så det ut juni 2020, som var et normalår. Foto: Privat

Blodrødt

Forskerne har sagt det lenge, og i FNs nyeste klimarapport ble det ikke gjort rom for tvil: Menneskers påvirkning på klimaet har ført til at den globale oppvarmingen går raskere.

Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at 1,5-gradersmålet ryker.

– Jeg er egentlig en rolig person, men jeg er veldig bekymret for kloden. Det ligger som en liten uro i magen, sier Sønstabø.

Hun er bekymret for om Norge klarer en grønn omstilling og for hvordan vi forbereder oss nasjonalt på klimaendringene som hun allerede ser spor av.

Mest av alt bekymrer hun seg for kloden og for at mange av landene som blir hardest rammet av klimaendringene også er fattige i utgangspunktet.

– Hvis du leser den nyeste FN-rapporten, så var det et bilde der som viste hvordan kloden vil se ut i forskjellige rødfarger med de ulike gradene av oppvarming. Det er ganske skremmende, sier hun.

KODE RØD: En simulering lagd av IPCC av hvordan verden vil se ut om vi når 3-garders oppvarming. Skjermdump: IPCC
KODE RØD: En simulering lagd av IPCC av hvordan verden vil se ut om vi når 3-garders oppvarming. Skjermdump: IPCC

For ifølge rapporten truer allerede klimaendringene mennesker og dyrs livsvilkår på planeten. Ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig. Miljøorganisasjoner kan ikke understreke nok at det haster.

– Derfor synes jeg årets valg blir veldig spennende, sier Sønstabø.

Men i havet av lovnader, handlingsplaner og klimatiltak, er det lett å føle at man drukner. Hva bør vi gjøre, og hva bør vi gjøre først?

TV 2 har bedt miljøorganisasjoner og forskere om å prioritere knallhardt. Dette er de fem viktigste tiltakene de mener vi må prioritere den kommende Stortingsperioden.

OLJE: Senest tirsdag ble det nye olje- og gassfeltet Duva åpnet for produksjon. Her fra Skipavika i Gulen, hvor oljeplattformer ligger i opplag. Foto: Frode Hoff / TV 2
OLJE: Senest tirsdag ble det nye olje- og gassfeltet Duva åpnet for produksjon. Her fra Skipavika i Gulen, hvor oljeplattformer ligger i opplag. Foto: Frode Hoff / TV 2

Slutt på det sorte gullet

For at verden skal klare å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader, mener det internasjonale energibyrået IEA at vi må slutte å lete etter mer olje og gass allerede i 2021.

Oljeeventyret har gitt nordmenn arbeidsplasser og velstand. Det er ikke rart at forslag om å slutte å lete eller å terminere produksjonen, vekker reaksjoner. Men ifølge forskerne og organisasjonene TV 2 har spurt, er det helt nødvendig.

Fagsjef Stig Schjølset i miljøorganisasjonen Zero mener at klimapolitikk først og fremst handler om å erstatte all fossil energi med fornybar.

– Vi må slutte å lete etter nye olje- og gassressurser. Vi har allerede funnet mer fossil energi enn vi kan bruke innenfor rammene av Parisavtalen. Og for Norges del handler det om å flytte kapital og kompetanse over til de nye næringene vi trenger for å løse klimaprobleme, sier han.

Schjølset får støtte av klimaforsker Helge Drange ved UiB. Han har også rangert å avslutte leting etter nye olje- og gassfelt, som den viktigste grønne beslutningen vi kan ta de kommende fire årene.

– De nasjonale klimagassutslippene må ned - og det i betydelig grad, sier han.

Mange har uttrykt bekymring over minskende velstand og økende arbeidsløshet som følge av oljeavviklingen. IEA mener på sin side at veien mot et nullutslippsamfunn i 2050, vil generere økonomisk vekst og millioner av nye arbeidsplasser.

OMSTILLING: Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft. Det vil også generere nye arbeidsplasser. Her fra Equinors oljeplattform Johan Sverdrup. Foto: Mia Løfsnæs / TV2
OMSTILLING: Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft. Det vil også generere nye arbeidsplasser. Her fra Equinors oljeplattform Johan Sverdrup. Foto: Mia Løfsnæs / TV2

Vern av naturen

En annen prioritering ekspertene mener Norge bør gjøre de kommende fire årene, er å stoppe nedbygging av norsk natur og styrke fredingen.

– Vi har to like alvorlige og akutte kriser, og det er det helt vesentlig at vi forstår. Vi må gjennomføre tiltak som gagner både klima og natur, sier Anne Sverdrup-Thygeson, som er professor i bevaringsbiologi ved NMBU.

Hun viser til Naturpanelets rapport fra 2019 som slår fast at tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt.

Sverdrup-Thygeson mener vi må kartfeste og sikre den delen av norsk skog som aldri har vært flatehogd. I tillegg må vi sikre de delene av skogen som har størst betydning for artsmangfoldet og karbonlageret ved å fullføre et representativt skogvern på minst ti prosent.

– Norge må bli arealnøytrale og slutte å bygge ned ny natur, sier professoren.

Ifølge Miljødirektoratet er det bare 11,5 prosent villmark igjen i Norge. WWF mener vi mister natur i høyt tempo både til lands og til havs.

– Når myr dreneres og skog flatehugges, medfører det øke klimagassutslipp, mindre karbonlagring, færre leveområder for arter og tap av naturområder som gir mennesker livsglede, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).

Organisasjonen mener det er avgjørende at Norge verner 30 prosent av landjorda og havet, i tillegg må vi restaurere natur som er ødelagt.

– Når tareskogen forsvinner, rammer det livet i havet. I tillegg er de blå skogene viktige karbonfangere og karbonlagrere, sier Andaur.

SKOG: Vi har avskoget til fordel for åpne landskap. Her fra Gudbrandsdalen i Innlandet. Foto: Fanny Bu / TV 2
SKOG: Vi har avskoget til fordel for åpne landskap. Her fra Gudbrandsdalen i Innlandet. Foto: Fanny Bu / TV 2

Øke karbonskatten

Som en tredje prioritering, er det viktig å øke karbonskatten.

Alle syv forskerne og organisasjonene TV 2 har spurt, er enig om at det må bli dyrt å velge grått og fossilt og billig å velge grønt og fornybart.

Organisasjonen Fremtiden i våre hender mener vi må øke CO2-avgiften årlig til minst 2000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag.

– Prising av utslipp er et effektivt og nødvendig virkemiddel for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier leder Anja Bakken Riise.

En økt karbonavgift vil for eksempel bety dyrere produksjon for næringene som ikke har omstilt seg og økt bensinpris for alle med bil.

– For å skape den nødvendige aksepten i befolkningen bør avgiften øremerkes til klimatiltak og til å kompensere de som rammes hardest av avgiftsøkningene, for eksempel på grunn av lav inntekt eller geografiske forskjeller, mener Bakken Riise.

Miljøorganisasjonen Zero fremhever kombinasjonen mellom støtteordninger og forbud som et viktig virkemiddel.

– Dette gjøres ved at man for eksempel forbyr bruk av fossil energi i industrien, samtidig som man gir støtte til teknologiutvikling og omstilling gjennom Enova, sier Schjølset.

VINDPARK: Utenfor den skotske havnebyen Peterhead, ligger vindparken Hywind Scotland, som er verdens første flytende havvindpark. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
VINDPARK: Utenfor den skotske havnebyen Peterhead, ligger vindparken Hywind Scotland, som er verdens første flytende havvindpark. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Havvind

Vindkraft på land har møtt stor motstand i Norge på grunn av betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser.

Til havs, mener imidlertid forskerne at vi må satse.

– Vi bør prioritere en strategisk og reell satsing på offshore vind, sier klimaforsker Helge Drange ved UiB.

Miljøorganisasjonen Zero mener Norge bør investere like mye i fornybar energi, som vi i dag investerer i olje.

– Norske havvindressurser skal gi utslippskutt i Norge og Europa. Før sommeren lanserte regjeringen også et stort initiativ for å bidra til raskere utbygging av fornybar energi i utviklingsland og vekstøkonomier. Dette er et veldig positivt initiativ som bør skaleres opp så raskt som mulig, slik at vi kan bidra til en raskere utfasing av kull globalt, sier Stig Schjølset.

NYTT LIV: På gjenbruksstasjonen Haraldrud i Oslo får gamle ting nytt liv. Foto: Berit Roald / NTB
NYTT LIV: På gjenbruksstasjonen Haraldrud i Oslo får gamle ting nytt liv. Foto: Berit Roald / NTB

Minske forbruket

Fremtiden i våre hender mener vi må innføre mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk og understreker viktigheten av å innrette virkemidler for å ta oss til målet.

– Det private og offentlige forbruket vårt skaper enorme utslipp både i og utenfor Norges grenser. De fleste politiske partiene snakker om behovet for en mer sirkulær økonomi, men det er store uenigheter når det kommer til hva slags virkemidler vi trenger, sier Anja Bakken Riise.

Hun mener politikerne må gjøre det lettere for forbrukere å reparere, gjenbruke og dele fremfor å kjøpe nytt.

Også Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU mener vi trenger en pakke med tiltak som skal endre samfunnet og folks vaner for eksempel innenfor offentlig transport, redusert forbruk og redusert energibruk.

– Vi må skru om på hele virkemiddelpolitikken, så man gjør det enkelt og rimelig for folk flest å velge natur- og klimavennlig, og dyrt og vanskelig å velge natur- og klimafiendtlig, sier hun.

Sirkulærøkonomi kan faktisk øke antallet arbeidsplasser med 2,5 prosent innen 2030. Det viser en beregning gjort av Sintef og NTNU sammen med FNs særorganisasjon.

Ifølge Stig Schjølset i Zero har Norge egentlig alle elementene i en god og helhetlig klimapolitikk på plass.

– Utfordringen de neste årene blir å stramme til politikken.

På alvor

Hjemme på småbruket ved Skjoldastraumen i Tysvær, håper Ingvild Sønstabø at tiltakene vil bli realitet de kommende fire årene.

SMÅBRUK: For Ingvild Sønstabø er småbruket en livsstil. Foto: Privat
SMÅBRUK: For Ingvild Sønstabø er småbruket en livsstil. Foto: Privat

– Selv om vi er moderne mennesker, så lever vi ikke av matbutikker, dataskjermer eller fabrikker. Til syvende og sist lever vi av fotosyntesen. Hvis vi fortsetter som før uten å gjøre noe, så får vi den verste fargen på kartet til FN, sier hun.

61-åringen tror ikke vi klarer 1,5-gradersmålet i henhold til Parisavtalen. Hun opplever ikke at det er nok handlingsvilje.

– Og med tanke på den norske folkeviljen, tror jeg vi når 4-gradersmålet, sier hun med latter i stemmen.

Ute på beite yrer det av liv før lammene sendes på slakt.

– Da er det om å gjøre å være liten og tynn, sier hun.

Til vanlig jobber Sønstabø skift på en av gassanleggene til Equinor. Småbruket er hjemmet, livstilen og av kjærlighet.

– Jeg tror nok ikke at vi kommer til å bli like hardt rammet av klimaendringene i Norge, selv vi sikkert opplever oftere at sesonger blir ødelagt. Jeg er mest bekymret for verden, at det skal bli matmangel og folkevandringer. Vi må begynne å ta dette på alvor, sier hun.

Følgende kilder har bidratt til denne saken:

  • Arild Angelsen, økonomiprofessor ved NMBU
  • Helge Drange, klimaforsker ved UiB
  • Anne Sverdrup, professor i bevaringsbiologi ved NMBU
  • Karoline Andaur, generalsekretær i Verdens naturfond
  • Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender
  • Cecilie Lind, administrerende direktør i Avfall Norge
  • Stig Schjølset, fagsjef i Zero

Relatert