Wolasmal om Taliban: – Det er vanskelig å tro på dem

NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal og familien flyktet fra Afghanistan da han var fire år gammel. Etter 40 år med konflikter håper han at afghanerne nå kan få fred.

NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal beskriver seg selv som å være et «produkt av konflikten» i Afghanistan. Han og hans familie flyktet fra landet da Wolasmal var fire år gammel.

Han forteller at flere afghanere nå øyner et håp om fred, etter 20 år med krig, og 40 år med konflikter. Selv er han i tvil.

– Det er vanskelig å tro på Taliban. De har tidligere banket opp kvinner som ikke har gått med burka, slått menn som ikke har skjegg, eller som ikke ba i tide, og jenter fikk ikke gå på skole. De kontrollerte alle aspekter ved samfunnet sist gang de hadde makten.

– Og så kommer de nå og annonserer at burka er historie, at jenter ikke bare skal få gå på skole, men ta høyere utdanning, og at de vil ha kvinner i den nye regjeringen. Det er så mye som er annerledes.

– Hvorfor har det blitt sånn?

– Det er det som er sjokkerende, for det er den samme ledelsen, men det de sier er helt nytt. Når jeg spør dem om hvorfor det er sånn, så svarer de: «Vi har vært i krig i 20 år, vi vil ikke ha det sånn, vi har lært av feil».

– Så da har man fått to sider hvor den ene siden sier: «Nei, jeg tror ikke på dem», og den andre siden sier: «Nei, vet du hva? La oss la tvilen komme dem til gode».

– Kjente pulsen skyte til værs

Forrige lørdag ankom Yama Wolasmal Kabul for å dekke Talibans lynoffensiv i Afghanistan. Dagen etter kom meldingene om at Taliban hadde stormet byen.

– For første gang i karrieren kjente jeg pulsen skyte til værs. Jeg tenkte umiddelbart at dette kunne gå galt, forteller han.

– Sist gang de stormet Kabul så var det lovløse tilstander, lynsjinger, de drepte en ekspresident på bestialsk vis, og det var det folk fryktet ville skje nå også. Så jeg ringte til ledelsen i NRK, og jeg ringte til kona mi. Jeg var veldig bekymret, og la ikke skjul på det.

Korrespondentens evakueringsplan ble iverksatt. Han pakket ryggsekken, og dro mot flyplassen.

På veien sendte en gråtkvalt Wolasmal direkte fra Kabuls gater.

– I flere dager hadde vi hørt at dette kunne utløse et blodbad, dersom de afghanske regjeringsstyrkene hadde kjempet imot. Det bor seks millioner mennesker i Kabul. Vi fryktet gatekamper, og derfor var det en panikk.

– Dette er en by som har opplevd mye brutalitet. Etter 20 år med vestlige investeringer og bistand så øynet man et mål om bedre tider, men fryktet nå at det ville bli enda et kapittel med krig, forteller korrespondenten.

– Det er dette man har fryktet

Fredag skrev Aftenposten om at Forsvaret har fått meldinger om at soldater fra antiterrorpolitiet i Kabul – som norske soldater har jobbet tett med – kan ha blitt henrettet.

– Det er jo det man har fryktet. At Taliban skal gå etter dem som har stått i kampen, og disse spesialsoldatene har jo gjort det. Det er de som kjempet mot Taliban, regjeringsstyrkene derimot falt jo ifra hverandre og overga seg i hopetall, sier Wolasmal.

Korrespondenten sier at det «ikke er utenkelig» at rapportene om henrettelsene kan være sanne, men understreker også at Taliban også har gitt amnesti til flere høytstående myndighetspersoner.

– Nå sitter de i samme rom som ekspresident Hamid Karzai, som sammen med USA har tusenvis av afghanske liv på sin samvittighet, og forhandler om en regjeringsløsning.

– Hva tror du vil skje i Afghanistan fremover nå?

– Det er vanskelig å si. Jeg håper bare at vi ser stadig flere av de positive tegnene, slik at folk etter 40 år med konflikt kan øyne håp om en bedre fremtid.