En fransk skarpskytter på vakt nord for Kabul, november 2007. Foto: AHMAD MASOOD/Reuters/NTB
En fransk skarpskytter på vakt nord for Kabul, november 2007. Foto: AHMAD MASOOD/Reuters/NTB

Terrorekspert: – Al-Qaida er en større gruppe nå enn i 2001

Terrorbevegelsen er til stede i minst 15 av 34 provinser i Afghanistan.

Etter 20 år med krig forsikrer ledende politikere oss om at NATO-alliansen nådde målene i krigen mot terror.

USAs president Joe Biden sier i et intervju med ABC News at de fikk tatt terrorlederen Osama bin Laden og terrornettverket hans i Afghanistan.

En amerikansk soldat støttes av medsoldater etter at en veibombe har rammet et pansret kjøretøy, juli 2010. Foto: BOB STRONG/REUTERS/NTB
En amerikansk soldat støttes av medsoldater etter at en veibombe har rammet et pansret kjøretøy, juli 2010. Foto: BOB STRONG/REUTERS/NTB

USAs utenriksminister Antony Blinken sier at al-Qaida er kraftig redusert:

– Deres mulighet for å angripe oss fra Afghanistan er for tiden ikke-eksisterende, sier Blinken.

– Ikke forgjeves

– Vi har ikke sett noen al-Qaida-angrep på Vesten på lang tid, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Danmarks utenriksminister Jeppe Kofoed sier til Danmarks Radio at al-Qaida ikke lenger er i Afghanistan.

I Norge sier leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldt (Ap), at til tross for Talibans militære suksess og maktovertagelse, har ikke 20 år i Afghanistan vært forgjeves.

– Gjennom 20 år med krig lyktes NATO å forhindre at Afghanistan ble et oppmarsjområde for internasjonal terror, men det vi ikke lyktes med, var å bygge et stabilt afghansk demokrati, sier Huitfeldt til TV 2.

Den danske terrorforskeren Tore Hamming mener at politikere og andre som sier at al-Qaida ikke lenger utgjør en terrortrussel, lyver.

– Hvor koordinert dette er, kan man selvfølgelig ikke dokumentere. Men det er ihvertfall en løgn, sier Hamming til TV 2.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, utløste NATO artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Afghanistan var et fristed for al-Qaida, som med Talibans velsignelse brukte landet som base.

Taliban-krigere på en fjeltopp nær Jalalabad, 14. oktober 2001. Foto: TARIQ MAHMOOD/AFP/NTB
Taliban-krigere på en fjeltopp nær Jalalabad, 14. oktober 2001. Foto: TARIQ MAHMOOD/AFP/NTB

I oktober 2001 gikk USA til angrep, og Taliban-regimet mistet etter kort tid kontrollen over landet.

20 år med krig har kostet minst 160.000 mennesker livet, blant dem minst 43.000 sivile.

– Større gruppe nå

Ifølge lektor Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet har USA brukt mer penger på krigen i Afghanistan enn de gjorde på oppbyggingen av Europa etter 2. verdenskrig.

Søndag hevdet en talsmann for Taliban i et intervju med den saudiarabiske TV-kanalen al-Hadath at al-Qaida ikke er til stede eller aktive i Afghanistan, melder Reuters.

Terrorforskeren Hamming sier at selv om det er vanskelig å tallfeste antall al-Qaida-medlemmer med sikkerhet, finnes det ikke belegg for å hevde at terrorgruppen er utradert.

– Al-Qaida har helt sikkert mistet mange høytstående personer, men jeg tror det er en større gruppe nå enn i 2001. Det er vanskelig å tallfeste, men i 2015 angrep amerikanerne en al-Qaida-base tett ved Kandahar, og drepte 160 krigere. Det viser at al-Qaida tallmessig er en ganske betydelig gruppe, sier Hamming til TV 2.

Et kart fra en amerikansk kongressrapport viser utbredelsen av al-Qaida (AQ) og al-Qaida på det indiske subkontinentet (AQIS). Foto: Congressional Research Service
Et kart fra en amerikansk kongressrapport viser utbredelsen av al-Qaida (AQ) og al-Qaida på det indiske subkontinentet (AQIS). Foto: Congressional Research Service

Ifølge en rapport fra FNs sikkerhetsråd i juli 2021, har al-Qaida tilstedeværelse i minst 15 av Afghanistans 34 provinser.

Terrorgruppen produserer ukentlige nyhetsbrev om sine aktiviteter i landet, og består ifølge FN av en indre kjerne på opp mot 500 krigere fra Nord-Afrika og Midtøsten.

Lederen Ayman al-Zawahiri, som besøkte Oslo og Norge på 90-tallet, oppholder seg ifølge FN-rapporten i Afghanistan.

Den egyptiske statsborgeren som har skrantende helse, står på USAs liste over de mest ettersøkte terroristene i verden.

Ayman al-Zawahiri og Osama bin Laden i Afghanistan i 1998. Foto: MAZHAR ALI KHAN/AP/NTB
Ayman al-Zawahiri og Osama bin Laden i Afghanistan i 1998. Foto: MAZHAR ALI KHAN/AP/NTB

Det er utlovet en belønning på opptil 25 millioner dollar for opplysninger som leder til en eventuell pågripelse av al-Qaida-lederen.

Tette bånd

Terrorforskeren Tore Hamming understreker at det er tette bånd mellom al-Qaida og Taliban.

– Al-Qaida er veldig tett knyttet til deler av Taliban, særlig gjennom Sirajudden Haqqani, som er Talibans nestleder og kanskje den mektigste personen i bevegelsen. Det er faktisk vanskelig å adskille disse to gruppene. AQIS (al-Qaida på det indiske subkontinentet, journ. anm.) er tett integrert i Taliban, og fungerer som en rådgiver i tillegg til at de kjemper side om side med Taliban, sier Tore Hamming.

Professor Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo tror at al-Qaida kommer til å nyte godt av Talibans maktovertakelse. Samtidig tviler han på at terrorgruppen vil få mulighet til å ha Afghanistan som arnested for internasjonal terror.

US Marines i Afghanistan, desember 2001. Foto: JIM HOLLANDER/Reuters/NTB
US Marines i Afghanistan, desember 2001. Foto: JIM HOLLANDER/Reuters/NTB

Under en pressekonferanse erklærte Talibans talsperson Afghanistan for en islamsk stat.

Talsmannen understreket at landet ikke vil brukes til å huse terrororganisasjoner eller planlegge angrep i fremtiden.

I fredsavtalen med USA har Taliban forpliktet seg til å forhindre at al-Qaida eller andre skal bruke Afghanistan som base for angrep mot USA eller allierte.

– Et langt forhold

Men Taliban-ledelsens ordre i februar 2021 om ikke å gi beskyttelse til fremmedkrigere, ser imidlertid ikke ut til å gjelde al-Qaida-krigere, ifølge en fersk amerikansk kongressrapport.

– Dette handler om et langt forhold med historiske røtter tilbake til 1990-tallet, da Osama bin Laden kom tilbake til Afghanistan, sier Lia til TV 2.

Brynjar Lia er professor i midtøstenstudier. Foto: TV 2
Brynjar Lia er professor i midtøstenstudier. Foto: TV 2

Han mener at det er to viktige forhold som spiller inn.

– Al-Qaida har vist respekt for Taliban, og har mye av den samme ideologien. Litt av grunnen til at al-Qaida ikke ble kastet ut på slutten av 1990-tallet, var Osama bin Ladens heltestatus etter hans rolle i motstandskampen mot Sovjetunionen på 1980-tallet.

Taliban-krigere i Wardak-provinsen, september 2008. Foto: AFP/NTB
Taliban-krigere i Wardak-provinsen, september 2008. Foto: AFP/NTB

– Operativt sett viser al-Qaida respekt ved å uttrykke trosskap til Talibanledelsen og aldri flagge sitt nærvær som «al-Qaida i Afghanistan». De har holdt en lav profil i Afghanistan og sørger for å ikke skape problemer, sier Lia.

– Vil proritere stabilitet

Professoren i midtøstenstudier sier at denne stilltiende alliansen har gjort at al-Qaida har fått være i landet.

– Al-Qaida har et nærvær i landet, og har periodevis hatt egne treningsleire i det skjulte. Dette vil trolig ikke bli tolerert fremover. Med Talibans maktovertakelse vil Taliban prioritere stabilitet og få statsapparatet til å fungere. De trenger penger og utviklingshjelp, påpeker Brynjar Lia.

Lokale innfødte haster forbi brennende tankbiler i Khyber-provinsen i Pakistan på grensen mot Afghanistan, oktober 2010. Foto: ADREES LATIF/REUTERS/NTB
Lokale innfødte haster forbi brennende tankbiler i Khyber-provinsen i Pakistan på grensen mot Afghanistan, oktober 2010. Foto: ADREES LATIF/REUTERS/NTB

20 års krig mot terror har ført til et utstrakt etterretningssamarbeid over landegrensene. Hittil tyder lite på at al-Qaida utgjør en betydelig internasjonal trussel i Europa, sier han.

– Styrken til en terrororganisasjon ligger i hvor stort nettverket er. Men samtidig må vi erkjenne at evnen til å følge med og gjøre noe, blir kraftig svekket ved at vestlige styrker trekkes ut og ikke lenger har territorielle baser for sine etterretningskapasiteter i Afghanistan, sier Lia til TV 2.

Begge terrorekspertene er enige om at terrorgruppen IS ikke kommer til å nyte godt av Talibans maktovertakelse i Afghanistan.

– Taliban er blant de aller mest moderate i jihadistfamilien når det gjelder internasjonale angrep. Det finnes ingen konkrete eksempler på at Taliban har vært direkte involvert i internasjonale terroraksjoner. Skyteglade jihadister er dårlig PR for Taliban, sier Lia og viser til at det siden 2015 har vært kraftige kamper mellom IS og Taliban.

Hamming tror at Taliban vil gå løs på IS, for å konsolidere makten:

– Kanskje vil de først tilby amnesti til IS-krigere. Men det er ikke tvil om at IS nå vil oppleve et større press enn da amerikanerne var der, sier Tore Hamming til TV 2.

Relatert