Jens Stoltenberg: – Jeg er svært trist av det jeg ser i Afghanistan

Nato-sjef Jens Stoltenberg erkjenner at det er mye å lære etter at 20 år med opptrening av sikkerhetsstyrker kollapset i løpet av elleve dager. Samtidig måtte han svare på spørsmål fra en journalist i tårer som tryglet ham om å ikke anerkjenne Taliban-regimet.

Situasjonen i Afghanistan er fremdeles kaotisk, og operasjonen har blitt kalt en fullstendig fiasko.

Nato har tirsdag holdt krisemøte om situasjonen.

– Situasjonen er ekstremt alvorlig og uforutsigbar. Taliban har tatt kontroll over mesteparten av landet. Jeg er svært trist av det jeg ser i Afghanistan, sa generalsekretær Stoltenberg etter krisemøtet.

Nå jobber Nato med å evakuere afghansk personell som har jobbet for Nato-landene.

– Aldri hensikten å bli værende for alltid

Stoltenberg sa Nato-landene satt igjen med et vanskelig dilemma etter et militært engasjement som har spent over tre tiår: de kunne trekke seg ut og se Taliban gjenvinne kontrollen, eller de kunne eller bli værende og risikere nye angrep og et åpent kampoppdrag.

– Det var aldri hensikten å bli værende i Afghanistan for alltid, sa Stoltenberg.

Han erkjenner at ingen hadde trodd Taliban skulle ta kontrollen så fort som de gjorde.

– Det vi har sett de siste ukene var en militær og politisk kollaps i et tempo vi ikke forutså. Deler av de afghanske sikkerhetsstyrkene kjempet tappert. Men de var ute av stand til å beskytte landet, fordi den afghanske politiske ledelsen ikke oppnådde en fredelig løsning som det afghanske folk ønsket, sa Stoltenberg.

Nato-sjefen sa koalisjonen var full klart over risikoen ved å trekke seg ut, og at de tok beslutningen med åpne øyne. Likevel mener han de ikke kunne bli værende, da en fortsatt militær tilstedeværelse ville bety ytterligere Nato-styrker og ingen sluttdato.

Journalist i tårer

Journalisten Lailuma Sadid fra Brussels Morning var svært berørt da hun stilte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg spørsmål om situasjonen.

Sadid stilte med et banner i bakgrunnen der det står «Afghan Lives Matter» mens hun stilte et langt spørsmål om grunnen for Natos avgjørelse om å trekke seg ut i Afghanistan.

GRÅT: Journalisten Lailuma Sadid fra Brussels Morning stilte et tårevått spørsmål til Nato-sjef Jens Stoltenberg og oppfordret ham innstendig til ikke å anerkjenne Taliban i Afghanistan.
Foto: NATO / NTB
GRÅT: Journalisten Lailuma Sadid fra Brussels Morning stilte et tårevått spørsmål til Nato-sjef Jens Stoltenberg og oppfordret ham innstendig til ikke å anerkjenne Taliban i Afghanistan. Foto: NATO / NTB Foto: Nato

Journalisten var svært opprørt mens hun spurte om framtiden for kvinner i Afghanistan. Hun avsluttet med å trygle Stoltenberg om ikke å anerkjenne Taliban-regjeringen som nå har makten i landet.

Stoltenberg innrømmer at det var en svært vanskelig avgjørelse for Nato å trekke seg ut av Afghanistan og kalte det en tragedie, men sa også at Afghanistans nye ledere vil holdes til ansvar for kvinners og andres rettigheter.

– Flere generasjoner menn og kvinner, særlig kvinner, i Afghanistan har fått utdannelse og tar del i politiske prosesser, og det vil ikke være lett for de nye lederne å utslette disse framskrittene, sa generalsekretæren.

Forventer at Taliban ivaretar terrorvilkår

Selv om Nato-sjefen erkjenner at sikkerhetsstyrkene kollapset raskere enn noen hadde fortsett, mener Stoltenberg at hovedmålet med den militære intervensjonen ble oppnådd.

Han viser til at Nato-landene gikk inn i Afghanistan fordi landet var en base for terrororganisasjoner som blant annet Al Quaida.

– Siden vi gikk inn, har det ikke vært et eneste terrorangrep som har sprunget ut fra Afghanistan, sa Stoltenberg.

Nå krever han at Taliban og de som tar over makten i landet sikrer at det ikke igjen blir en fribase for terrorister.

Da USA inngikk en avtale om uttrekking i mai var et av vilkårene at Taliban skulle forsikre om at dette ikke skjedde. Stoltenberg de forventer at dette vilkåret etterleves.

– Hvis vi ser tegn til at Afghanistan igjen blir en frihavn for terrorister, kan vi angripe fra avstand, sa Stoltenberg.

Elleve dagers offensiv

De allierte Nato-landenes plan var klar da de iverksatte uttrekkingen av de militære styrkene: de afghanske sikkerhetsstyrkene skulle fortsette å motta støtte og trening etter at uttrekkingen var gjennomført.

De skulle også motta lønn, og alliansen lovte å trene afghanske spesialsoldater i utlandet når NATO ikke lengre var til stede i Afghanistan.

Men i løpet av elleve hektiske dager erobret Taliban hele Afghanistan gjennom en svært effektiv lynoffensiv.

De om lag 300.000 sikkerhetsstyrkene overga seg eller skiftet side da Taliban var på fremmarsj.

Vestlige ledere har de siste dagene kunne konstatere at tross 20 år med trening, viste sikkerhetsstyrkene ingen form for kampvilje i møte med Taliban.

Står fullt og helt ved avgjørelsen

USA har hele veien ledet den allierte koalisjonen, og president Joe Biden sa på en pressekonferanse mandag at han står full bak avgjørelsen han tok i april om å trekke styrkene ut av Afghanistan.

– Vi dro til Afghanistan for 20 år siden, med klare mål: å ta de som angrep oss 11. september, og forsikre oss om at al-Quaida aldri kunne bruke Afghanistan som base for nye terroroperasjoner. Det har vi klart, hevdet Biden.

Han sa videre at hensikten med invasjonen aldri var å bygge en nasjon.

FNs sikkerhetsråd hadde hastemøte mandag, og lovte i en samlet uttalelse å ikke overlate det afghanske folket til seg selv.

« Vi bekrefter at vi står ved våre forpliktelser til Afghanistan, folket der og institusjonene i å fremme sikkerhet og opprettholde fremskrittene gjennom de siste 20 årene», skrev sikkerhetsrådet.

Relatert