STORTINGSVALGET 2021: Årets valg er 13. september, men inntil da kan du også forhåndsstemme.
STORTINGSVALGET 2021: Årets valg er 13. september, men inntil da kan du også forhåndsstemme. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Stortingsvalget forklart

Hva er et mandat? Hvem kan danne regjering? Hvordan havner et parti på Stortinget? Ekspertene gir svar på hvordan valget fungerer.

Stortingsvalget avholdes 13. september, og avgjør om Norge får ny regjering eller ikke. Statsminister Erna Solberg (H) har sittet med makten i åtte år, og stiller igjen som statsministerkandidat.

Det gjør også Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Stortingsvalget avholdes hvert fjerde år, og avgjør hvor mange partier som får mandat på Stortinget, hvem som får danne regjering og hvem som blir Norges statsminister.

Hva er forskjellen på høyre- og venstresiden?

Til tross for at det er mange partier i politikken, er det vanlig å dele de inn i høyre- og venstresiden - selv om hvert parti har mer nyansert politikk, som skiller dem fra de andre.

Partiene og sidene omtales ofte etter farge - rødt på venstresiden, og blått på høyresiden. Høyresiden kalles også borgerlig.

TV 2s valgekspert, Johannes Bergh, sier det er mange forskjeller mellom høyre og venstre, men at særlig ett punkt skiller sidene fra hverandre.

ARENDALSUKA: Partileder Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Guri Melby (V), Sylvi Listhaug (Frp) og Erna Solberg (H).
ARENDALSUKA: Partileder Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Guri Melby (V), Sylvi Listhaug (Frp) og Erna Solberg (H). Foto: Frode Sunde / TV 2

– Det kanskje viktigste handler om økonomisk politikk. Høyresiden ønsker mindre statlig styring, lavere skatter og er mer åpne for private løsninger. Venstresiden ønsker en sterke stat, høyere skatter, og sterkere offentlige løsninger og tjenester, forteller Bergh.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen utdyper hovedtrekkene.

MDG: Partileder for Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm.
MDG: Partileder for Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Venstresiden er opptatt av likhet, og at det skal være små forskjeller mellom folk. De ønsker å bruke skatter til å jevne ut forskjeller ved å skattlegge de rikeste mer. Høyresiden er opptatt av frihet og folks mulighet til å velge. De vil at folk skal beholde mer av inntektene sine selv og ha lavere skatt, forteller Marthinsen.

Hvilket parti bør du stemme på? Ta TV 2s partikabal her!

Partiene som sitter på Stortinget nå rangeres slik fra venstre til høyre: Rødt (R), Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Kristelig folkeparti (Krf), Venstre (V), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp).

ARENDALSUKA: Partilederne Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV).
ARENDALSUKA: Partilederne Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV). Foto: Frode Sunde / TV 2

Rødt og Fremskrittspartiet er altså i hver sin ende av skalaen, der Rødt ønsker en sterk stat, mens Fremskrittspartiet ønsker mindre statlig økonomistyring.

Marthinsen forteller at ved årets valg er det grunnlag for å si at det er en rødgrønn blokk (Ap, Sp, SV, MDG og R), og en borgerlig blokk (H, Krf, V og Frp).

RØDT: Partileder for Rødt, Bjørnar Moxnes.
RØDT: Partileder for Rødt, Bjørnar Moxnes. Foto: Frode Sunde / TV 2

Hvem havner i regjering?

Hvem som havner i regjering avhenger av hvilke partier som får flest stemmer. Men det er ikke nødvendigvis det partiet med flest stemmer som vinner valget.

– En regjering må ha støtte fra et flertall av representantene på Stortinget. Så de partiene som klarer å samarbeide så de får et sånt flertall, de kan danne regjering, sier Bergh.

Valgforskeren forklarer hvordan det henger sammen.

– Det er fordi ingen partier i Norge får flertall på Stortinget, det har ikke skjedd siden 1957. Når ingen har flertall må man samarbeide på et vis. Da er det ikke sikkert det største partiet klarer å samarbeide så de får støtte fra flertall på Stortinget.

TV 2s VALGEKSPERT: Johannes Bergh er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.
TV 2s VALGEKSPERT: Johannes Bergh er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Aage Aune / TV 2

En regjering kan altså bestå av både ett og flere partier - enten en ettpartiregjering eller en koalisjonsregjering med flere partier. Det vanligste er at flere partier samarbeider.

Det er særlig to ting som er avgjørende for hvilke partier som danner regjering sammen.

– Hvilken side i politikken som får flertall på Stortinget, og forhandling mellom de partiene, vil avgjøre hvem som danner regjering etter valget. De partiene som har flertall vil sette seg ned og forhandle, og prøve å danne en regjering, sier Bergh.

Hva er et mandat og en stortingsrepresentant?

Stemmene fra folket avgjør hvilke partier som får flest mandater, og dermed hvem som ligger best an til å kunne danne regjering.

Et mandat er en plass på Stortinget, og en stortingsrepresentant er en person som har mandat, altså plass, på Stortinget. Alle mandatene kommer fra de ulike politiske partiene.

Totalt sitter 169 stortingsrepresentanter med mandat på Stortinget til enhver tid. Det er disse 169 plassene partiene kjemper om når det er stortingsvalg.

STORTINGET: I Oslo sentrum ligger Stortinget.
STORTINGET: I Oslo sentrum ligger Stortinget. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Partiene kan skaffe seg mandat på to måter. Først deles 150 mandater ut fra hver valgkrets, som er de gamle fylkene.

– Et stortingsvalg foregår i stor grad i hvert enkelt fylke eller valgkrets. Først deles 150 mandater ut i hvert enkelt fylke, men de små partiene kan ha vanskelig for å vinne i de små fylkene, forteller TV 2s valgekspert.

– Derfor har vi i tillegg 19 utjevningsmandater, som deles ut etter hvordan partiene gjør det i landet som helhet. De deles ut som om det var et resultat på hele landet, og poenget er å jevne ut skjevhetene.

Hva er sperregrensen?

Sperregrensen er nederste grense for minste prosentdel av stemmene et parti trenger, for å kunne ta del i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.

Sperregrensen er på fire prosent.

Årsaken til at vi har sperregrense er at det ikke er ønskelig med alt for mange partier på Stortinget. Derfor er valgordningen slik at et parti enten må ha et mandat i et fylke, eller en total oppslutning på mer enn fire prosent.

Dersom et parti verken har mandat i et fylke eller mer enn fire prosent oppslutning, får de ikke sitte på Stortinget.

Svein Tore Marthinsen utdyper bakgrunnen for sperregrensen.

VALGFORSKER: Svein Tore Marthinsen er valgforsker.
VALGFORSKER: Svein Tore Marthinsen er valgforsker. Foto: Privat

– Grensen nasjonalt for å være med i kampen om disse utjevningsmandatene ble satt til fire prosent, som et kompromiss mellom hensynet til styringsdyktighet og bedre samsvar, forteller Marthinsen.

Hvor mange partier er på Stortinget?

Det er ikke noen regel som fastslår at et bestemt antall partier skal sitte på Stortinget. Det bestemmes av hvor mange partier som får mandat eller havner over sperregrensen.

I inneværende periode er det ni partier på tinget.

– Velgerne er mangfoldige og har ulike ting de er opptatt av. Som miljø, økonomi, innvandring, distrikt, og så videre. En mangfoldig velgermasse har skapt grunnlag for mange partier, forteller valganalytiker Marthinsen.

De ulike partiene finner seg sine nisjer og kampsaker, som når frem til utvalgte deler av velgermassen.

Både valganalytiker Marthinsen og TV 2s valgekspert Bergh sier det er relativt enkelt å starte et parti i Norge, men at det er vanskeligere å skaffe mandat, og dermed å komme seg inn på Stortinget.

Relatert