KAOS: En amerikansk soldat retter våpen mot en afghaner på flyplassen i Kabul. Den afghanske hovedstaden er rammet av et fullstendig kaos etter at Taliban raskt satte et punktum for den 20 år lange krigen. Foto: Wakil Kohsar/AFP
KAOS: En amerikansk soldat retter våpen mot en afghaner på flyplassen i Kabul. Den afghanske hovedstaden er rammet av et fullstendig kaos etter at Taliban raskt satte et punktum for den 20 år lange krigen. Foto: Wakil Kohsar/AFP

Brukte 20 år på å bygge en styrke som falt på elleve dager: – Skjønte ikke det afghanske samfunnet

Taliban brukte kun elleve dager på å kjøre over styrker som NATO har jobbet med å bygge opp siden tidlig på 2000-tallet. Norsk ekspert mener det aldri var håp om at sikkerhetsstyrkene skulle forsvare den afghanske regjeringen.

Verden har gnidd seg i øynene mens storby etter storby har falt som dominobrikker etter at vestlige styrker har trukket seg ut av Afghanistan.

Denne helgen inntok Taliban det afghanske presidentpalasset, og erklærte Afghanistan for Det islamske emiratet Afghanistan.

SEIRET: Taliban inntok det afghanske presidentpalasset etter at president Ashraf Ghani flyktet fra landet. Foto: Zabi Karimi
SEIRET: Taliban inntok det afghanske presidentpalasset etter at president Ashraf Ghani flyktet fra landet. Foto: Zabi Karimi

Overtakelsen skjedde etter en lynoffensiv som varte i elleve dager. På den tiden falt kom av de vesentlige storbyene i landet under talibansk kontroll.

Vestlige styrker har trent opp afghanske sikkerhetsstyrker siden tidlig på 2000-tallet.

Håpet fra NATO-alliert side var at sikkerhetsstyrkene skulle være i stand til å forsvare den sentrale regjeringen, eller i det minste holde stand til uttrekningen var fullført.

Det mener en norsk ekspert at det aldri var håp om.

– En koloss på leirføtter

– Dette er det mest dramatiske øyeblikket i en 20 års lang krig der USA og NATO uforvarende endte opp i en hengemyr som de nå er i ferd med å komme seg opp av, sier Tormod Heier.

Han er oberstløytnant i Hæren, forskningsleder ved Forsvarets høgskole, og professor ved Høgskolen innlandet. Han har også selv tjenestegjort som stabsoffiser i Afghanistan i 2007.

De afghanske sikkerhetsstyrkene omfatter etter 20 års arbeid nesten 300.000 soldater.

Tormod Heier mener NATO ikke skjønte Afghanistan, tross 20 års tilstedeværelse. Foto: Pressefoto
Tormod Heier mener NATO ikke skjønte Afghanistan, tross 20 års tilstedeværelse. Foto: Pressefoto

Likevel mener Heier at det aldri var realistisk å forvente at sikkerhetsstyrkene ville klare å beskytte den sentrale regjeringen i landet.

– Ut ifra det vi vet i dag ser det ut til at Vesten ikke har forstått hvor skjøre de afghanske sikkerhetsstyrkene er. Og det er rart når USA og NATO har brukt 20 år på å bygge dem opp. Styrkene er mer å betrakte som en koloss på leirføtter, sier Heier.

Sammenligner med Mosul

En viktig årsak til at Talibans lynoffensiv var så effektiv, var at sikkerhetsstyrkene i flere storbyer overga seg eller byttet side i konflikten når Taliban nærmet seg.

Heier forklarer at det har blitt drevet såkalt «kapasitetsbygging» av de afghanske styrkene, og at det ser det ut til at Vesten har vært mer opptatt av «militær effektivitet» snarere enn å bygge sterke institusjonelle bånd preget av gjensidig tillit mellom regjeringen i Kabul og styrkene ute i distriktene.

Han at en viktig årsak til dette er at det er null tillitt mellom det politiske regimet i Kabul og sikkerhetsstyrkene.

– Dermed har Vesten oversett de underliggende konfliktlinjene som har preget det afghanske samfunnet i generasjoner, og som nå har slått ut i full blomst når det gjelder de militære. Nemlig at det er få styrker som er villige til å ofre livet for en regjering som ses på som korrupt, og som i tillegg har fremforhandlet en avtale og mat styrkenes viktigste sikkerhetsgarantist, forlater landet – uten å gi de gjenværende afghanisyke styrkene ryggdekning i møtet med Taliban.

– Tilliten til hærstyrkene utenfor Kabul går ikke til de sentrale myndighetene, men til den stammen, klanen og landsbyen de selv stammer fra; det er der de har sikkerhetsnettet sitt, sier han.

Heier sammenligner situasjonen vi har sett i Afghanistan med Den islamske stats erobring av byen Mosul i 2014.

I juli det året rykket IS-soldater stadig nærmere byen, og over natten flyktet de irakiske regjeringssoldatene. Soldatene var shiamuslimer, men befant seg i et sunnimuslimsk område. De hadde ikke tillit til regjeringen, og ønsket seg tilbake til sine egne kjerneområder i byen Basrah.

– Ikke bortkastet

Også forsvarssjef Eirik Kristoffersen har registrert at kampviljen hos de afghanske sikkerhetsstyrkene har gått fullstendig i oppløsning etter at vestlige styrker gradvis har trukket seg ut av landet.

– Det vi har sett er at viljen til å slåss har vært fraværende, og det har vært dårlig lederskap fra de militære lederne. Soldatene har ikke fått lønn, og de har opplevd frykten for at Taliban har rykket så raskt frem, sier Kristoffersen til TV 2.

– Så har innsatsen disse 20 årene vært bortkastet?

– Vi har jo trent de opp til å løse et oppdrag som vi så de kunne løse da vi var der. Da vi trakk oss ut så vi at viljen og lederskapet forsvant. Nå har vi sett at de har lagt ned våpnene eller skiftet side.

– Så er de feige?

– De er ikke feige, de er opptatt av å overleve. Lojaliteten var åpenbart tynn. Når presidenten forlater landet, så har nok også det en effekt på moralen.

Kristoffersen viser til at vestlige allierte nedkjempet al-Qaida og fant og drepte Osama bin Laden i byen Bottabad i Pakistan i 2011. Han mener man da sikret at landet ikke ble en base for internasjonal terrorisme, og at operasjonen som ble utløst av terrorangrepet 11. september i 2001 dermed ikke utelukkende har vært bortkastet.

– Norske soldater har gjort jobben vi var satt til å gjøre, og løste det oppdraget vi var satt til å løse. Nå har Taliban overtatt. Det er tidlig å si hva resultatet blir, og om det er et annet Taliban enn det vi så for 20 år siden, sier forsvarssjefen.

Vil få en svak regjering

Den snaut 20 år lange krigen har kostet nærmere en kvart million afghanere livet. I tillegg har flere tusen vestlige soldater og sivile dødd under operasjonen, deriblant ti nordmenn.

Tormod Heier beskriver operasjonen som mislykket, og mener det ikke har vært en reell sjanse for en god løsning siden USA avslo et tilbud om å forhandle med Taliban helt tilbake i 2002.

Nå synes han det er vanskelig å spå hvordan landet vil se ut under talibansk styre.

– Taliban er et sekkebegrep. De består av mange klaner og militser, og de har ikke alltid sterk kontroll nedover i rekkene. Noen ønsker en forsiktig liberalisering, der kvinner for eksempel kan gå fritt på gata og ta utdannelse. Andre derimot, har en strengere tolkning av Koranen, og kommer fra mer konservative provinser, sier han.

Han tror vi nå vil se en løs føderasjon med mange småkonger og en svak sentralregjering.

– De vil ha mer eller mindre lojale militsledere som leder ulike provinser og distrikter basert på allianser og koalisjoner, sier Heier.

Relatert