SAIGONS FALL: Vietnamesere flokket seg rundt de nord-vietnamesiske stridsvognene da de inntok Saigon i april 1975. Nå frykter amerikanerne en smertefull gjentakelse av «The fall of Saigon». Foto: AFP
SAIGONS FALL: Vietnamesere flokket seg rundt de nord-vietnamesiske stridsvognene da de inntok Saigon i april 1975. Nå frykter amerikanerne en smertefull gjentakelse av «The fall of Saigon». Foto: AFP

Sammenligner Afghanistan med ydmykelsen i Vietnam

Talibans hurtige fremmarsj i Afghanistan har vekket til live et av amerikanernes aller vondeste krigsminner.

Situasjonen i Afghanistan blir stadig mer dramatisk nå som vestlige allierte trekker seg ut av landet.

Samtidig som den militære tilstedeværelsen blir mindre, rykker Taliban raskere frem enn det noen hadde ventet.

Torsdag tok Taliban kontroll over storbyene Kandahar og Herat, og de rykker stadig nærmere Kabul.

Pentagon sender nå 3000 amerikanske soldater til Afghanistan for å bistå med å evakuere ansatte ved den amerikanske ambassaden i hovedstaden.

Samtidig som flere land nå trekker sine borgere og soldater ut av Afghanistan, er amerikanerne redde for at de må gjenoppleve en av de største ydmykelsene de har opplevd i nyere historie.

TALIBAN: Talibanske krigere patruljerer her i byen Ghazni, ikke langt ifra Kabul. Foto: AP/Gulabuddin Amiri
TALIBAN: Talibanske krigere patruljerer her i byen Ghazni, ikke langt ifra Kabul. Foto: AP/Gulabuddin Amiri

«The fall of Saigon»

I april varslet USAs president Joe Biden at amerikanerne vil trekke seg ut av Afghanistan. Dette uten at vestlige allierte har lykkes med å skape en stabil situasjon i landet.

Nå frykter mange at det bryter ut fullskala borgerkrig så fort vestlige allierte har trukket ut alle styrker.

For amerikanerne har det feilslåtte oppdraget fremkalt minner om det ydmykende nederlaget i Vietnam.

USA rykket i i 1955 inn i Vietnam med et mål om å bekjempe det kommunistiske styret som vokste frem i etterkrigstiden.

20 år senere måtte supermakten legge halen mellom beina og evakuere soldater i all hast.

TOK KONTROLL: Nord-vietnamesiske styrker tok kontroll over Saigon dagen da amerikanerne måtte evakuere byen i april 1975. Foto: AFP
TOK KONTROLL: Nord-vietnamesiske styrker tok kontroll over Saigon dagen da amerikanerne måtte evakuere byen i april 1975. Foto: AFP

I april 1975 falt hovedstaden Saigon i Sør-Vietnam.

Helikoptre landet på ambassadetak for å hastevakuere både soldater og sivile mens nord-vietnamesiske styrker rullet inn i byen med panserkjøretøy.

– Sender oss mot enda verre ydmykelse

Det var Donald Trump som først signaliserte at USA ville avslutte det militære nærværet i Afghanistan, men det var Biden som i april varslet at hele den amerikanske styrken ville trekkes ut av Afghanistan innen 11. september.

Nå kritiseres Biden av republikanere og tidligere medlemmer av Trumps administrasjon for prosessen rundt styrkeevakueringen.

– President Bidens beslutninger sender oss mot en enda verre oppfølger til de ydmykende dagene rundt Saigons fall i 1975. President Biden finner nå ut at den raskeste metoden for å avslutte en krig er å tape den, sier republikanernes leder i senatet, Mitch McConnell.

Han ber Biden sende ytterligere amerikanske forsterkninger for å støtte afghanske sikkerhetsstyrker.

– Uten det vil Taliban kunne feire 20-årsjubileet for angrepet den 11. september med å brenne ned ambassaden vår i Kabul.

PRESIDENT: Joe Biden står på sitt, og mener det er riktig å trekke USA ut av Afghanistan. Foto: Susan Walsh
PRESIDENT: Joe Biden står på sitt, og mener det er riktig å trekke USA ut av Afghanistan. Foto: Susan Walsh

USAs lengste krig

Tidligere utenriksminister Mike Pomeo mener strategien for å trekke styrkene ut er feilslått.

– Det ser ut som det er litt panikk på gang. Jeg håper de har riktig antall folk til å gjennomføre oppdraget, og at de kommer dit raskt, sier Pompeo.

Biden har på sin side sagt at han ikke angrer på beslutningen om å trekke styrkene ut av Afghanistan, og viser til at USA har brukt milliarder av dollar på operasjonen, og at flere tusen amerikanere har mistet livet i det som har blitt den lengstvarende krigen USA har ført.

Selv om de trekker seg ut av landet bidrar USA fremdeles med mat og lønninger til afghanske sikkerhetsstyrker.

Amerikanske medier melder at evakueringen er om lag 95 prosent fullført.

Også Norge stenger

Også flere andre land evakuerer nå sine borgere fra Kabul.

Fredag kunne utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, fortelle at Norge nå midlertidig stenger sin ambassade i Kabul.

Det samme gjør Danmark, Finland og Tyskland.

På spørsmål fra TV 2 om dette betyr at NATOs oppdrag i Afghanistan har vært en fiasko, uttalte Søreide at evakueringen er en erkjennelse om at forverringen rundt sikkerhetssituasjonen i landet går raskere enn det som var forventet.

– Vi forventet at dette kom til å bli komplisert etter hvert som de internasjonale styrkene trakk seg ut. Men det har gått raskere og det er mer omfattende enn vi hadde forutsett.

Relatert