KLIMA: Penelope Lea fotografert da hun møtte Kronprins Haakon under åpningen av Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo i fjor. Foto: Terje Bendiksby / NTB
KLIMA: Penelope Lea fotografert da hun møtte Kronprins Haakon under åpningen av Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo i fjor. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Penelope (17) ble utsatt for grov hets etter TV 2-artikkel: – Jeg er redd for hva det gjør med oss

Etter å ha stilt opp i en artikkel hos TV 2, opplevde Penelope Lea (17) hets og hat i kommentarfeltet.

Onsdag stilte Penelope Lea (17), UNICEFs ambassadør for klima og bærekraftig utvikling, opp i en artikkel hos TV 2. Hun ønsket å formidle hvor viktig det er at Norge reduserer utslippene og gjennomfører et grønt skifte nå i lys av IPCC-rapporten, som kom mandag denne uken.

Hun pekte på at mange unge er opptatt av klimakrisen, og lurte på hvorfor ikke flere voksne med makt til å gjøre noe, virker å være det.

Saken fikk tittelen «Fyrer løs mot de voksne: – Jeg håper dette blir en vekker». Det satte mildt sagt fyr på kommentarfeltet.

– Vi som er unge og ønsker å være med i samfunnsdebatten, sier til hverandre at vi ikke skal bry oss, at vi ikke må lese kommentarer. Vi sier at det er noe vi må tåle. Vi vil ikke være lettkrenka. Men jeg er redd for hva det gjør med oss, sier Lea.

KOMMENTARFELT: Dette er blant kommentarene som dukket opp under TV 2-saken. Skjermdump: Facebook
KOMMENTARFELT: Dette er blant kommentarene som dukket opp under TV 2-saken. Skjermdump: Facebook

«Hjernevasket»

Kort tid etter saken ble publisert på TV 2s Facebook-side, begynte kommentarene å renne inn.

«Drittunger som ikke har fått potteringen ut av ræva»

«Hvorfor får slike jentunger som ikke aner om hva de snakker taletid i media»

«Stakkar, har knapt kastet bleiene, og er ekspert på klima (...)»

«Det som er groteskt er att ungene blir hjernevasket fra dem starter i barnehagen!»

Og slik forsetter det.

Hva er årsaken til at unge klimaaktivister genererer så mye hat? Det har mange internasjonale medier prøvd å besvare, blant dem BBC. Vi har sett det med Greta Tunberg, og vi har sett det med MDG-politiker Lan Marie Berg.

Det er ikke første gang Lea opplever grove personangrep etter å ha uttalt seg offentlig. Som klimaaktivist har det nesten blitt å forvente. Likevel er hun fast bestemt på å ikke venne seg til det, men heller prøve å gjøre noe med det.

HETS: Dette er blant kommentarene som kom under TV 2-saken. Skjermdump: Facebook
HETS: Dette er blant kommentarene som kom under TV 2-saken. Skjermdump: Facebook
NETTHETS: Penelope Lea er bekymret for hva netthets gjør med barn og unge, og med demokratiet vårt. Foto: Ola Vatn / NTB
NETTHETS: Penelope Lea er bekymret for hva netthets gjør med barn og unge, og med demokratiet vårt. Foto: Ola Vatn / NTB

Stemmene som blir stille

17-åringen er ikke så opptatt av å fortelle om hva hetsen gjør med henne personlig. Hun er bekymret for konsekvensene det får for samfunnet.

– En konsekvens av netthets er stemmene som blir stille – de vi ikke får høre fra. Det er et demokratisk problem og et samfunnsproblem. Hvem hører vi ikke fra, fordi de ikke orker? sier Lea.

Hun er opptatt av å formidle at det er en klar forskjell mellom å ytre seg og å mobbe eller hetse. Det er også forskjell på mening og fakta.

– Hvordan vi er mot hverandre, hvordan vi dømmer hverandre, preger mange av valgene vi alle tar, flere enn jeg tror vi ofte tenker over. Hat og hets er ikke uskyldig og har aldri vært det. Det er ikke ufarlig og vil aldri bli det, sier hun.

Hun bekymrer seg over at et dårlig debattklimaet kan føre til at vi får en uinformert og feilinformert samtale.

Hat og hets er ikke uskyldig og har aldri vært det. Det er ikke ufarlig og vil aldri bli det.
Penelope Lea (17).

– Akkurat den konsekvensen er jeg ekstra redd for, for den kan bidra til at vi mister så mye av det vi fortsatt har sjansen til å bevare av liv, natur, sikkerhet og dermed barnerettigheter og menneskerettigheter, sier hun.

Hun vil ikke at vi skal miste fokus fra det som er viktigst, det som er hennes hjertesak. Fra at klima- og naturkrisen har en deadline. Fra at det har hastet lenge og at vi har visst det lenge, men likevel ikke klart å ta de valgene vi trenger.

Lea er også bekymret for at hat og hets og feilinformasjon kan skape grobunn for farligere former for tankegods, som i verste fall kan føre til voldelige handlinger.

17-åringen drømmer om at vi alle kan se hva vi kan bidra med for å dempe hat, hets og polarisering – også media. Men mer om det senere.

Det krasseste stikket

Marjan Nadim er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og er ekspert på netthets. Hun forteller at kommunikasjon på nettet oppleves som noe annet enn en samtale ansikt til ansikt.

– Det svekker filteret til folk, ofte fordi man opplever at man har en distanse til den man sender budskapet til. Man ser ikke reaksjonen til mottakeren og man klarer heller ikke i like stor grad som ellers å ta innover seg at det man skriver får konsekvenser for andre, sier Nadim.

Marjan Nadim, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning,
Marjan Nadim, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning,

Hun forteller at personer som blir konfrontert med hatefulle ytringer på nett, ofte ikke står for budskapet i etterkant.

– Når man river de litt ut av nettbobla, så er det mange som ser på ytringene i et annet lys. De angrer og mente det ikke like sterkt som det ble skrevet, sier forskeren.

I tillegg har hets og hatefulle ytringer blitt en slags nettkultur på deler av nettet, en «vanlig» sjargong.

– Reagerer du på en sak og det trigger noe i deg, oppfattes det som legitimt å ytre uenigheten på denne måten. Det blir også en eskalerende dynamikk og nærmest et spill for dem som deltar. Det handler om å være den som kommer med det krasseste stikket, som igjen genererer flest likes, sier Nadim.

UNGE: Unge er blant gruppene som er mer utsatt for netthets. Klima kan også være et betent tema for folk. Foto: Marit Hommedal / NTB
UNGE: Unge er blant gruppene som er mer utsatt for netthets. Klima kan også være et betent tema for folk. Foto: Marit Hommedal / NTB

Spesielt utsatt

Visse saker trigger netthets mer enn andre. Ifølge Nadim er religion, innvandring og klima typiske saker som setter fyr på kommentarfeltet.

– Det er saker som trigger emosjonelle reaksjoner fordi folk opplever at noe veldig viktig står på spill. «Klimahysteriet» kan for eksempel bli oppfattet som en trussel mot verdier og levesett, og derfor kan debatten bli veldig opphetet, sier Nadim.

Hun forteller også at unge og personer som tilhører ulike minoritetsgrupper er mer utsatt for netthets enn andre.

Konsekvensen av netthets kan bli at folk skremmes vekk fra det offentlige ordskiftet.

– Det å motta hatytringer kan gjøre at folk blir mer forsiktige. Bare det å observere hva andre blir utsatt for, kan være nok til å skremme folk bort fra den offentlige samtalen, sier Nadim.

Det er også et trekk at grupper som føler seg særlig utsatt i debatten, er menneskene som skremmes bort.

– I et demokratisk perspektiv er det urovekkende. Vi ønsker et mangfold av stemmer, men så er det nettopp disse gruppene som blir skremt bort.

HETS: Lea Justine Nesheim (20), nestleder i Natur og Ungdom, er bekymret for konsekvensene netthets kan få for klimasaken. Foto: Thor Due
HETS: Lea Justine Nesheim (20), nestleder i Natur og Ungdom, er bekymret for konsekvensene netthets kan få for klimasaken. Foto: Thor Due

– Kan ikke normaliseres

– For meg har det blitt en selvfølge at kommentarfelt ikke er noe man leser. Det er for vanskelig å filtrere ut hva som er saklige tilbakemeldinger, sier Lea Justine Nesheim (20), nestleder i Natur og Ungdom.

Hun var også intervjuet sammen med Lea i TV 2-saken og synes det er synd at konsekvensen av netthets kan bli at færre ytrer seg.

– Klimakrisen er så stor og skremmende at mennesker kan ha en tendens til å ville skyve det bort. Nettopp derfor er det viktig at vi klarer å holde trykket oppe. Det er stort problem dersom de som tar kampen for klimaet, ikke orker å gjøre det lenger på grunn av hets, sier hun.

Nesheim føler ikke selv at hun er særlig utsatt for hets og personangrep, og tror at det henger sammen med at hun snakker på vegne av en organisasjon, ikke som enkeltperson.

Hun er spesielt opptatt av at netthets ikke skal bli normalisert.

– Vi må ikke tenke at hets eller direkte trusler er noe som alle unge klimaaktivister opplever. Da står vi fare for at det blir vanlig, og vi må ikke la det normaliseres, sier Nesheim.

KLIMA: Penelope Lea sammen med Raymond Johansen (Ap), Lan Marie Berg (MDG) og Inga Marte Thorkildsen (SV) da de lanserte byrådets nye klimastrategi i 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
KLIMA: Penelope Lea sammen med Raymond Johansen (Ap), Lan Marie Berg (MDG) og Inga Marte Thorkildsen (SV) da de lanserte byrådets nye klimastrategi i 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Medias ansvar

Penelope Lea ansvarliggjør også media og spør om TV 2 gikk for langt ved å bruke tittelen: «Fyrer løs mot de voksne».

– Jeg er takknemlig for alle journalister som skriver om klima- og naturkrisen, det er livsviktig for oss alle. Men kunne dere valgt en annen tittel? spør hun.

Lea forteller at hun er lite opptatt av å fyre løs mot meningsmotstandere. Hun er opptatt av at klimakrisen må håndteres gjennom samarbeid.

– Kan det være slik at denne type overskrifter åpner for et voldsommere kommentarfelt, og en mindre opplyst debatt? Jeg er redd for det, sier hun.

Hun synes at medier for ofte skaper for enkle vinklinger og karakterer, og dermed bygger opp rundt forventninger, konflikter og fordommer som ikke er sanne og heller ikke hensiktsmessige.

– En større bevissthet om valgene vi tar hver dag, også når vi velger vinklinger og ordbruk og konflikter, tror jeg er avgjørende.

Også Nadim mener media har et ansvar når det kommer til å minimere innslaget av hatytringer i den offentlige debatten.

– Moderering har noe å si for hva som blir stående i den offentlige debatten. Med tanke på at det er skremmende for folk å se hva andre blir utsatt for, har det noe å si hva som blir stående, sier hun.

– Fullstendig uakseptabelt

Etter at UNICEF omtalte at TV 2 slettet saken i sosiale medier, har flere engasjert seg i kampen mot netthets.

– Uavhengig av om man er enig i budskapet eller ei, er det opprørende og fullstendig uakseptabelt at voksne mennesker tar til usaklighet og trakasserende uttalelser for å latterliggjøre og sette ut unge, engasjerte mennesker som kjemper for vår felles fremtid.

Det sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, i UNICEF til TV 2.

FORPLIKTET: Direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, mener voksne er forpliktet til å ta barn og unge på alvor og la dem ytre seg uten å ty til personangrep. Foto: Carl J. Asquini
FORPLIKTET: Direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, mener voksne er forpliktet til å ta barn og unge på alvor og la dem ytre seg uten å ty til personangrep. Foto: Carl J. Asquini

– Det gjør meg rett og slett forbanna og bekymret for unges mulighet og rett til å leve ut sitt engasjement og delta i samfunnsdebatten, sier Oudmayer.

Hun mener hets ikke bare medfører en urimelig belastning for den enkelte, men det representerer også et stort demokratisk problem.

– Det kan bli et stort demokratisk problem dersom vi ender i en situasjon hvor unge ikke orker å engasjere seg fordi det blir for utrygt og belastende, og at mediene må la være å spre saker som gir barn og unge anledning til å komme til orde i saker som er viktig for dem, sier direktøren.

Hun minner om at barn og unge har rett til å si sin mening.

– Så er voksne forpliktet til å ta barn og unge på alvor og la dem ytre seg uten å ty til personangrep.

ØKER: Isa Maline Isene, styreleder i LNU, er bekymret at hets og trakassering mot meningsmotstandere i kommentarfeltene øker i omfang. Foto: Sverre Øygarden Eikill / LNU.
ØKER: Isa Maline Isene, styreleder i LNU, er bekymret at hets og trakassering mot meningsmotstandere i kommentarfeltene øker i omfang. Foto: Sverre Øygarden Eikill / LNU.

– Terskelen er unødvendig høy

Også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner tar avstand fra netthets.

– For oss er det viktig å påpeke verdien av at unge deltar i demokratiet og medvirker i de prosessene samfunnet vårt består av. Det er et stort demokratisk problem at ungdom ikke blir tatt på alvor i disse sakene, og ingen skal måtte tåle den hetsen Penelope Lea har mottatt her, sier Isa Maline Isene, styreleder i LNU.

Hun viser til at 44 prosent av ungdommer i Norge svarte i fjor at de har opplevd å få negative reaksjoner eller kommentarer når de deler sine meninger.

– Dette gjør terskelen for demokratisk deltakelse unødvendig høy. Å motta så drøye reaksjoner som Penelope Lea har mottatt her er rett og slett uakseptabelt.

Relatert