Klimakrisen: Slik går du fra frykt til begeistring

De fleste klimagrepene vi kan ta selv er hverken svært vanskelige eller betydningsløse, mener klimapsykolog. Han tar et oppgjør med noen av de vanligste klimamytene.

Mandagen var preget av store, røde overskrifter i mediene etter FN publiserte første del av sin nye klimarapport om menneskeskapte utslipp.

«Slår alarm». «Vi må skremme frem endring». «Kode rød for menneskeheten».

For noen av oss førte overskriftene til angst og bekymring. For andre kanskje heller en følelse av maktesløshet og apati.

– Det er krevende for den menneskelige hjernen å ta inn klimavitenskap, sier Per Espen Stoknes.

Han er ikke klimaforsker, men han forsker på hva som skjer i hjernen vår når vi leser eller hører prat om klimavitenskap. Han er en internasjonalt anerkjent klimapsykolog og også tidligere stortingsrepresentant for MDG.

Stoknes tror at klimakrisen kan virke abstrakt eller uløselig for de fleste av oss. Derfor ønsker han å formidle at små grep kan gjøre mye – og faktisk gi oss masse glede.

GLEDE: Mange, enkle klimatiltak vil kunne gi kunne gi glede i hverdagen, mener klimapsykologen. Foto: Colourbox
GLEDE: Mange, enkle klimatiltak vil kunne gi kunne gi glede i hverdagen, mener klimapsykologen. Foto: Colourbox

«Dette kan ikke jeg gjøre noe med»

– Dersom noen kommer med pistol eller hoster med covid-19 bak deg, får du en fight or flight-respons. Du kjenner at du blir redd og du handler. Du kan gå bort, ta på deg munnbind eller vaske hendene, sier han.

Men med klima er det helt annerledes.

– Du kan ikke gå fra det, du kan ikke gjøre noe konkret og det rammer ikke med en gang. Det er sjeldent du står midt oppe i en enorm storm, flom eller skogbrann. Derfor tenker mange at klimaendringene ikke er noe jeg kan gjøre noe med, sier Stoknes.

STORM: Det er sjeldent at vi står midt i stormen, men klimaforskerne er enige om at ekstremvær bare vil bli heftigere og hyppigere fremover. Foto: Lise Åserud / NTB
STORM: Det er sjeldent at vi står midt i stormen, men klimaforskerne er enige om at ekstremvær bare vil bli heftigere og hyppigere fremover. Foto: Lise Åserud / NTB

Vanlige reaksjoner

– Så hvordan reagerer vi egentlig når vi hører disse skrekkscenariene?

– Det vanlige er å først bli avstumpa. Du orker ikke ta det inn. Du har kjent på frykt før og det er ubehagelig å føle på det, sier Stoknes.

Det neste som skjer, er at vi blir tilvendt.

– Vi kaller det for ulv-ulv-syndromet, du har hørt det tjue ganger før, sier kilmapsykologen.

Da begynner vi å unngå temaet. Kanskje scroller vi forbi klimasakene for å finne andre, hyggeligere ting å lese om. Da slipper vi å gå inn i teamet på nytt.

– Det tredje er at man kan skyte tilbake mot dommedagsprofetiene og klimahysterikerne, som tar dette altfor alvorlig, sier Stoknes.

Ved å ta disse tre grepene, tilvenning, unngåelse og stereotypi, kan vi skjerme oss fra klimadekningen. Stoknes mener det er kostanden av at vi pusher på med katastrofer og alarm når vi snakker om klimavitenskap.

Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, er snart aktuell med ny bok om hvordan individet og samfunnet kan omstille seg til å leve mer bærekraftig. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2
Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, er snart aktuell med ny bok om hvordan individet og samfunnet kan omstille seg til å leve mer bærekraftig. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2

Begeistring for løsningen

– Spiller klimadebatten for mye på frykt og for lite på løsninger?

– Nei, jeg tror at vi trenger litt av begge deler.

Det sier Anja Bakken Riise, som er leder av miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender.

– På den ene siden må vi være veldig tydelige og ærlige om vitenskapen og konsekvensene av at vi ikke innfører en kraftig klimapolitikk – nå. Det siste året med pandemi har vist oss at hvis vi skal få med alle, og få til nødvendig endring, så må kriseforståelsen være på plass. Samtidig trenger vi også å se løsningene som er der og vise hvordan vi skal få det til, sier hun.

– Men er det ikke veldig lett å tenke at dette ikke er noe jeg kan gjøre noe med?

– Det er en vanlig oppfatning fordi klimavitenskapen oppfattes som noe veldig fjernt. Folk flest har ikke et forhold til hverken global overflatetemperatur og havstigning. Men det er feil, for det er mye vi kan gjøre, sier Stoknes.

Han forklarer at hvert tonn med CO2 betyr noe. Hver tiende dels grad av oppvarming betyr noe.

– Hver eneste innsats du gjør har betydning for andre mennesker og er med på påvirke business, nabolag og politikk. Det er langt ifra for sent for at dette kommer helt ut av kontroll, sier Stoknes.

Han peker på tre klimatiltak folk flest vil kjenne glede av å gjennomføre.

– Det vi trenger er begeistring for løsningene. Og det er faktisk ikke så vanskelig.

KONSEKVENSER: Det kan være vanskelig å relatere til global overflatetemperatur, havstigning og konsekvenser som spås langt frem i tid. Foto: Joe Raedle / Getty Images / AFP
KONSEKVENSER: Det kan være vanskelig å relatere til global overflatetemperatur, havstigning og konsekvenser som spås langt frem i tid. Foto: Joe Raedle / Getty Images / AFP

Løsninger

Stoknes foreslår følgende klimatiltak:

  • Alt som gir en flamme eller en eksplosjon, må vi slutte med. I stedet må vi bruke elektriske ting.
  • I stedet for å spise kjøtt som er foret på soja og kraftfor må vi spise kjøtt som er bra for naturen og mer plantebasert.
  • Så bør vi etterisolere husene våre og kanskje installere et solcellepanel på taket.

– Da får du et bedre tak, lavere strømregning og det er lettere å komme frem når du kjører elbil fordi du slipper kø og kan kjøre i kollektivfeltet. Du får også mindre mage av å spise mer plantebasert, sier han.

Vinn-vinn, mener Stoknes.

– Du får et bedre liv, bedre helse, kommer lettere rundt og du får lavere strømregning. Er det ikke kult?

EL: Elbil er mer klimavennlig enn bensin- og dieselbiler, i tillegg til at den gir flere fordeler i trafikken. Foto: Silje Olderkjær / TV 2
EL: Elbil er mer klimavennlig enn bensin- og dieselbiler, i tillegg til at den gir flere fordeler i trafikken. Foto: Silje Olderkjær / TV 2

Det mest effektive

Anja Bakken Riise er enig i forslagene til Stoknes, men stusser litt over uttalelsen om kjøtt.

– «Kjøtt som er bra for naturen», er en stor diskusjon. Hvis vi skal holde det enkelt, vil jeg si at vi bør spise mest planter, en del fisk og økologisk kjøtt til fest, sier hun.

Hva vi spiser og at vi spiser opp maten, vil ha stor effekt på klimaavtrykket vårt. I tillegg peker hun på at vi kan gjøre store klimakutt hvis vi endrer hvordan vi reiser.

– Det mest effektive klimakuttet for veldig mange, er å redusere antall flyreiser. For de som kjører bil i hverdagen, vil det å bytte ut bilen et par ganger i uka og i stedet samkjøre, sykle eller reise kollektivt ha god effekt. Siden ett år består av 52 uker, så utgjør disse turene til sammen store kutt, sier Bakken Riise.

Til slutt peker hun på enkle grep vi kan ta hjemme i vår egen bolig.

– Hjemme handler det om å redusere energiforbruket. Jo mer plass du har, jo mer krevende er det å varme opp. Har du det kaldt på soverommet, bør du lukke døren, så ikke den kalde luften gjør at du må skru opp varmen i andre rom. Skrur du ned innetemperaturen med en grad eller to, så vil det ha den største effekten i mange hjem, sier hun.

REISE: Dersom vi velger å reise med tog og buss i stedet for fly, vil være et svært virksomt klimakutt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
REISE: Dersom vi velger å reise med tog og buss i stedet for fly, vil være et svært virksomt klimakutt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Faktisk helt feil

En huskeregel er også at det alltid vil være bedre å ta vare på det vi har eller reparere, i stedet for å kjøpe nytt.

– Hvis du fra før gjør veldig lite, vil noen få grep ha stor effekt. Dropper du for eksempel en langdistanse flyreise, kutter du raskt og enkelt et stort utslipp, forklarer hun.

Selv om det trolig vil kjennes godt for de fleste å ta grønne grep, kan vi likevel risikere å bli rammet av en følelse av avmakt.

«Vi er et lite land, det vi gjør har ingen betydning», har vi kanskje tenkt en gang.

– Det er en veldig vanlig unnskyldning å komme med, men det er faktisk feil, sier Stoknes.

DROPP: Ved å legge drømmen om et nytt kjøkken på hylla og i stedet ta vare på og reparere det vi har, reduserer vi klimaavtrykket. Foto: Erik Johansen / NTB
DROPP: Ved å legge drømmen om et nytt kjøkken på hylla og i stedet ta vare på og reparere det vi har, reduserer vi klimaavtrykket. Foto: Erik Johansen / NTB

«Vi er et lite land»

– Hvert tonn betyr noe, hvert eneste tiltak betyr noe. Det er stor forskjell på 2,9 og 3 graders oppvarming. Det er stor forskjell på 1,5 og 1,6 graders oppvarming, sier han.

Ikke minst, mener Stoknes at det utgjør en stor forskjell sosialt.

– Kommer du til klimakonferansen i Glasgow og sier at: «Folkens, norske utslipp er så små, så dere andre får ordne opp». Da kan alle andre si akkurat det samme. Dette er et kollektiv samhandlingsproblem. Vi kan bare løse det hvis vi bygger tillitt nedenifra og opp, svarer klimapsykologen.

– Må det en kollektiv global styring til eller kan vi løse dette på individnivå?

– Jeg ser på det som et system med tre hjørner, svarer Stoknes.

Han forklarer at når individene gjør noe, så gir det støtte til politikerne som må endre på reguleringene, som igjen vil gi støtte til bedriftene som gjør noe.

Bedriftene som ligger fremst i det grønne skifte, og som kommer med grønne produkter, vil bare gjøre det dersom noen vil kjøpe og snakke positivt om produktene. Politikerne vil bare handle dersom folket og bedriftene ønsker det.

– Dette er måten å få til en systemendring på. Vi må jobbe nedenifra og opp og ovenfra og ned.

UTSLIPP: Kina har forpliktet seg til at 20 prosent av landets totalt energiforbruk skal komme fra fornybar og ikke fossilt brennstoff, ifølge Nature. Foto: Str
UTSLIPP: Kina har forpliktet seg til at 20 prosent av landets totalt energiforbruk skal komme fra fornybar og ikke fossilt brennstoff, ifølge Nature. Foto: Str
LANDBRUK: En kvinne slapper av på en balkong, som har etablert et urbant landbruk i Chengdu i Kina. Foto: STR / AFP / China Out
LANDBRUK: En kvinne slapper av på en balkong, som har etablert et urbant landbruk i Chengdu i Kina. Foto: STR / AFP / China Out
ENERGI: Kina investerer stort i solcelleenergi. Landet topper fortsatt listen over land med høyest CO2-utslipp. Samtidig er de ledende i det grønne skiftet. Foto: Carlos Barria / Reuters
ENERGI: Kina investerer stort i solcelleenergi. Landet topper fortsatt listen over land med høyest CO2-utslipp. Samtidig er de ledende i det grønne skiftet. Foto: Carlos Barria / Reuters
URBANT LANDBRUK: Urbane bønder høster grønnsaker på en takterrasse på bygningen Bank of America Tower i Hong Kong. Foto: Anthony Wallace / AFP /
URBANT LANDBRUK: Urbane bønder høster grønnsaker på en takterrasse på bygningen Bank of America Tower i Hong Kong. Foto: Anthony Wallace / AFP /
(FILES) In this file picture taken on April 9, 2021, a 'Rooftop Republic' urban farmer harvests carrots and other vegetables grown on a rooftop farm at the top of the 150-metre tall Bank of America tower in Hong Kong. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by Anthony WALLACE / AFP) / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Anthony Wallace
(FILES) In this file picture taken on April 9, 2021, a "Rooftop Republic" urban farmer harvests carrots and other vegetables grown on a rooftop farm at the top of the 150-metre tall Bank of America tower in Hong Kong. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by Anthony WALLACE / AFP) / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Anthony Wallace
This aerial photo taken on July 12, 2021 shows apartment blocks with balconies covered with plants at a residential community in Chengdu in China's southwestern Sichuan province. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by STR / AFP) / China OUT / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Str
This aerial photo taken on July 12, 2021 shows apartment blocks with balconies covered with plants at a residential community in Chengdu in China's southwestern Sichuan province. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by STR / AFP) / China OUT / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Str
This photo taken on July 12, 2021 shows a woman resting on a balcony covered with plants at a residential community in Chengdu in China's southwestern Sichuan province. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by STR / AFP) / China OUT / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Str
This photo taken on July 12, 2021 shows a woman resting on a balcony covered with plants at a residential community in Chengdu in China's southwestern Sichuan province. - Green spaces have also been shown to improve health and wellbeing, including reducing stress, anxiety and depression, improving attention and focus, better physical health and managing Post Traumatic Stress Disorder. (Photo by STR / AFP) / China OUT / TO GO WITH Environment-climate-cities,FEATURE Foto: Str

Små handlinger kan gi stor effekt

Også Bakken Riise mener at jo flere grønne valg vi tar, jo større press vil det bli på politikerne til å innføre grønn politikk

– Det du gjør virker kanskje ikke så stort, men gjennom vanlige folks sitt engasjement, kan vi utøve et politisk press som fører til konkret endring, sier hun.

Eksempler på at engasjement har ført til endring:

Anja Bakken Riise trekker frem flere eksempler på at folkelig engasjement har ført til endring:

  • En togferie-gruppe på Facebook har blitt så stor, at den er med på å gi innspill til og påvirke togtilbudet i Norge, både når det gjelder sovetilbud og togtilbudet ut av landet.
  • At mange nordmenn nå kaller seg fleksitarianere, og ønsker å spise mindre kjøtt, har bidratt til økt støtte til frukt og grønt i jordbruksoppgjøret, og til en enorm vekst i vegetariske ferdigretter.
  • Engasjementet fra folk for å redusere plastforsøpling har bidratt til at politikerne i Norge og EU nå har innført forbud mot unødvendig engangsplast.
  • Folks engasjement for å fjerne palmeolje fra dagligvarekjedene, som gjør at de fleste merkene nå har kuttet ut palmeolje, og at de stolt løfter det frem ved å reklamere for å være «uten palmeolje».

Det vil på sikt gagne oss som forbrukere igjen også.

– Det vil presse frem en politikk som gjør det billigere med miljøvennlige løsninger. Det må for eksempel være billigere å reise med tog enn fly. I tillegg bør vi ha en bedre garanti på produktene vi kjøper, slik at tingene våre varer lenger og blir billigere å reparere, sier Bakken Riise.

BYTTE: Ved å bytte, kjøpe brukt eller redesigne klær kan du få en ny garderobe samtidig som du reduserer klimaavtrykket ditt. Her arrangerer naturvernstudentene på OsloMet en klesbyttedag.
Foto: Heiko Junge / NTB
BYTTE: Ved å bytte, kjøpe brukt eller redesigne klær kan du få en ny garderobe samtidig som du reduserer klimaavtrykket ditt. Her arrangerer naturvernstudentene på OsloMet en klesbyttedag. Foto: Heiko Junge / NTB

«Du er ikke alene»

I lys av mandagens dystre klimarapport, har Bakken Riise særlig ett budskap hun vil formidle.

– Det er lett å kjenne på klimaangst, men husk at du er ikke alene. Ikke få panikk, organiser deg, sier hun.

I stedet for at vi skal sitte hver for oss, bør vi være med og snakke med likesinnede om det vi føler på.

– Det kan være i en miljøorganisasjon, i en gruppe på sosiale medier, gjennom et parti, på arbeidsplassen, studiestedet eller i fagforeningen. Da kan man finne et felleskap, sammen legge kloke planer og faktisk se at det er mulig å få til endring, sier hun.

I tillegg oppfordrer hun miljøbevegelsen til å bli flinkere til å vise frem muligheter.

– Det er mulig og det finnes håp, men de neste få årene er helt avgjørende. Jeg håper flere innser det, og fremfor å gå med klimaangsten i seg selv, engasjerer seg. Bli medlem i en miljøorganisasjon og stem på et parti som tar klimakrisen på alvor i Stortingsvalget.

Relatert