SKIFTER RASKT: Denne sommeren har været skiftet raskt. I løpet av bare noen minutter kan det gå fra sol til styrtregn. Foto: Bjørn Roger Brevik, TV 2 / Geir Olsen, NTB
SKIFTER RASKT: Denne sommeren har været skiftet raskt. I løpet av bare noen minutter kan det gå fra sol til styrtregn. Foto: Bjørn Roger Brevik, TV 2 / Geir Olsen, NTB

Varmere og våtere – dette blir fremtidens sommervær

Det har vært en sommer med variert og til tider intenst vær. Nå advarer ekspertene om hva Norge har i vente.

Mandag ble første del av FNs klimapanels (IPCC) sjette hovedrapport offentliggjort.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har vurdert. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at klimamålet ryker. Konsekvensene kan bli dramatiske, og IPCC spår stadig mer ekstremvær fremover.

Denne sommeren har nordmenn fått oppleve både styrtregn, hetebølger, tordenstorm og tropenetter.

– Vi har hatt en varm juli, varmere enn normalt. I tillegg ser vi at det har blitt registrert store mengder nedbør, sier Marte Sofie Buraas, klimavakt hos Meteorologisk institutt.

Selv om mange nordmenn har kost seg i det varme sommerværet er norske klimaforskere, i likhet med IPCC, bekymret over det de ser.

– Det er ikke overraskende at temperaturene øker og at nedbøren følger etter. Men det er skummelt å se at det gir så tydelige utslag allerede nå, sier Buraas.

LYNNEDSLAG: I juli ble det registrert over 120.000 lynnedslag i Sør-Norge. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
LYNNEDSLAG: I juli ble det registrert over 120.000 lynnedslag i Sør-Norge. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Varmerekord i nord

I juli ble det målt hele 34,3 grader i Porsanger i Finnmark. Dette er den høyeste temperaturen som noen gang er målt så langt nord i Norge.

Varmerekorden skapte internasjonal oppmerksomhet, og internasjonal bekymring.

– Denne typen temperaturer har aldri blitt observert over 70 grader nord i Europa, skrev den skotske meteorologen Scott Duncan på Twitter.

Meteorologisk institutt sammenligner årets temperaturer med sommeren 2018.

– Vi kan ikke si at det er klimaendringene som gjør at denne sommeren er varmere enn i fjor, for det varierer fra år til år. Men vi ser at temperaturene har økt de siste 30 årene. Tropenetter og styrtregn er et tydelig tegn på at klimaendringene skjer, sier Buraas.

TROPENATT; I sommer var det tropenatt i Oslo for første gang på to år. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
TROPENATT; I sommer var det tropenatt i Oslo for første gang på to år. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Fra sol til styrtregn

Denne sommeren har mange nordmenn opplevd at været raskt kan snu. Det har gått fra strålende sol til pøsende regn på bare minutter.

På Østlandet har det blitt satt en rekke nye nedbørsrekorder.

I løpet av 90 minutter ble det i Tjøme satt seks nye norgesrekorder i nedbørintensitet.

KLIMAVAKT: Marte Sofie Buraas jobber som klimavakt hos Meteorologisk institutt, Foto: Privat
KLIMAVAKT: Marte Sofie Buraas jobber som klimavakt hos Meteorologisk institutt, Foto: Privat

– En av de største utfordringene vi har nå er hvordan vi skal håndtere styrtregnet. Dette er noe vi ikke er så vant med, sier Buraas.

I Oslo har det i perioder kommet så kraftig regnvær at både veier og fortau har blitt oversvømt. Under en kraftig regnskur i slutten av juli ble også Stortinget rammet av en stor lekkasje.

Det er likevel ikke bare for mye nedbør som skaper problemer. I fremtiden kan det også bli flere perioder med for lite nedbør.

– Vi vil både få lengre tørkeperioder og perioder med kraftigere nedbør, sier Buraas.

Dødelig flom og massiv skogbrann

I Norge har antall dager med ekstremvær økt med rundt 30 prosent siden 1900.

– Vi vet fra før at ekstremvær er en viktig del av klimaendringene. Det er på en måte klimaendringenes ansikt utad, sier Bjørn Hallvard Samset, forsker ved CICERIO senter for klimaforskning.

SKOGBRANN: En bolig blir tatt av flammene under en skogbrann i Doyle i California 10. juli. Klimaendringene har bidratt til å øke risikoen for skogbranner i California. Foto: Noah Berger
SKOGBRANN: En bolig blir tatt av flammene under en skogbrann i Doyle i California 10. juli. Klimaendringene har bidratt til å øke risikoen for skogbranner i California. Foto: Noah Berger

På verdensbasis har man denne sommeren sett dødelig flom, ekstreme hetebølger og massive skogbranner.

– Alt dette er ekstreme hendelser som vi kjenner fra før, men i mange situasjoner har det gått utenfor det vi har sett tidligere, sier Samset.

Fakta om ekstremværet i sommer

* En ekstrem hetebølge rammet den vestlige delen av Canada og nordvestlige deler av USA i slutten av juni. Den canadiske varmerekorden ble knust da temperaturen steg til 49,6 grader i landsbyen Lytton.

* I California har brannfolk kjempet for å slukke over 80 skogbranner. Langvarig tørke og intens varme har økt skogbrannfaren.

* I Finland var gjennomsnittstemperaturen i juni den høyeste i noen junimåned siden målingene begynte i 1844.

* I Death Valley i California steg temperaturen til 54,4 varmegrader 10. juli. En måling på samme sted under en hetebølge i fjor sommer ble dermed tangert. Disse to temperaturmålingene er blant de høyeste i verden noensinne.

* Tyskland og Belgia ble rammet av ekstremregn i midten av juli. En rekke nedbørsrekorder ble slått, og over 200 mennesker omkom i den påfølgende flommen.

* Ekstrem nedbør førte til omfattende flom i Henan-provinsen i Kina i midten av juli. Over 300 mennesker mistet livet.

* Over 150 mennesker omkom i flom etter uvanlig kraftig monsunregn vest i India i juli. I delstaten Maharashtra var nedbøren denne måneden den kraftigste på flere tiår.

* Nordøst i Russland har brannfolk kjempet mot skogbranner som har bredt seg over et område på over 5.000 kvadratkilometer. Arealet er mer enn dobbelt så stort som Luxembourg. I deler av Sibir skal sommeren ha vært den tørreste på 150 år.

* Flere land i Sør-Europa og Middelhavsområdet har vært rammet av voldsomme skogbranner de siste ukene. Svært høye temperaturer og tørke har ført til høy skogbrannfare.

* Sør på Madagaskar fortsetter den verste tørkeperioden som har rammet øya på 40 år. Deler av jordbruket har kollapset, og FN frykter at flere hundre tusen mennesker kan stå overfor en sultkatastrofe.

(Kilder: NTB, AFP, AP, The Guardian, BBC, Washington Post)

Derfor blir det verre

Årsaken til at det har blitt mer ekstremt ekstremvær mener Samset kan knyttes til global oppvarming.

– Været rundt oss har alltid vært variert. Vi har varme dager, kalde dager, tørre dager og våte dager, men det som driver dette er hvor mye kraft og energi atmosfæren og klimasystemet har til å bruke.

Samset forklarer at når jorda blir varmere er det mer energi tilgjengelig i atmosfæren. Det betyr at når det først blir en hetebølge kan denne bli enda varmere enn tidligere fordi det er mer energi tilgjengelig.

KLIMARAPPORT: Samset har vært med på å utarbeide den nye klimarapporten fra FNs klimapanel. Foto: Truls Aagedal / TV 2
KLIMARAPPORT: Samset har vært med på å utarbeide den nye klimarapporten fra FNs klimapanel. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Hvordan påvirker klimaendringene været her i landet?

– Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva som vil skje, men hovedtrekkene er at det blir mer og kraftigere episoder av det været vi har sett før, sier Samset.

Vinteren blir kortere

Marte Sofie Buraas i Meteorologisk Institutt mener mye peker på a fremtidens sommervær vil bli varmere og våtere.

– Det er selvfølgelig vanskelig å spå fremtiden, men for Norge blir det trolig en generell økning i temperatur og kraftig nedbør, sier Buraas.

Det er også ventet at det vil bli kortere vintre og mindre snø i vintermånedene.

– Med de prognosene vi har i dag vil gjennomsnittstemperaturen ved slutten av århundret ha økt med omkring 4,5 grader. Det er skummelt når vi ser hvor stor påvirkning globalt oppvarming har allerede i dag, sier Buraas.

Relatert