HOLDER VAKT: Fra et vakttårn holder litauiske soldater oversikt over den vanligvis fredelige grensen mot Hviterussland.
HOLDER VAKT: Fra et vakttårn holder litauiske soldater oversikt over den vanligvis fredelige grensen mot Hviterussland. Foto: Halkawt Mustafa

Diktator tar hevn på Europa – Norge er klare til å forsvare grensene

Hviterusslands diktator Aleksander Lukasjenko sørger for å frakte flyktninger inn i Litauen. Norge er klare til å være med og forsvare Europas yttergrenser, sier UD.

Mottakskapasiteten er i ferd med å sprenges, fremmedfrykten øker, og hver dag kommer stadig flere migranter over grensen.

Det er erklært krisetilstand i Litauen, og landet ber nå Europa om hjelp.

For flyktningene kommer ikke helt av seg selv. Ifølge litauiske myndigheter er det Hviterusslands diktator Aleksander Lukasjenko som sørger for å frakte dem fra Bagdad til Minsk, og som ser til at de kommer seg videre inn i nabolandet.

– De hviterussiske soldatene hjelper oss og viser oss veien vi skal gå, sier Ali, en flyktning fra Irak til nyhetsbyrået AP.

– Det føres en hybridkrig mot Litauen nå. De bruker illegale migranter mot oss. Dette er svært farlig, sier innenriksminister Agne Bilotaite til nyhetsbyrået Reuters.

Hybridkrig kjennetegnes ved at man bruker ikke-militære midler for å påvirke politikken og samfunnsordenen i et annet land.

HEVNGJERRIG: Aleksander Lukasjenko har vært under sterkt press etter at han i fjor sommer hevdet å ha blitt gjenvalgt for en sjette periode. Opposisjonen mener han jukset.
HEVNGJERRIG: Aleksander Lukasjenko har vært under sterkt press etter at han i fjor sommer hevdet å ha blitt gjenvalgt for en sjette periode. Opposisjonen mener han jukset. Foto: NTB Scanpix

– Uakseptabelt

3200 migranter er så langt i sommer kommet inn i Litauen. Det er mye for et lite land med bare 2,8 millioner innbyggere.

I dag sendte EUs grenseovervåkningsbyrå Frontex 60 tjenestemenn, to helikoptre og flere spesialkjøretøyer til Litauen for å bistå.

Også her hjemme følger myndighetene situasjonen nøye.

– Vi ser veldig alvorlig på situasjonen og følger den tett, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte til TV 2. Han mener det Hviterussland nå gjør er uakseptabelt.

– Det er vanskelig å skjønne annet enn at strømmen av migranter over grensen er et politisk spill, der Hviterussland bruker sårbare mennesker til egen vinning.

Statssekretær i UD, Jens Frølich Holte.
Statssekretær i UD, Jens Frølich Holte. Foto: Berit Roald / NTB

Hevn for sanksjoner

Frølich Holte minner om at hviterussiske myndigheter lovte mottiltak etter at EU og Norge innførte sanksjoner mot landet før sommeren.

– Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn et svar på våre legitime sanksjoner.

Sanksjonene kom etter at Lukasjenko tvang et passasjerfly fra Ryanair til å lande i Minsk i mai i år. Motivet var å slå kloa i en plagsom journalist som hadde base i Litauen.

I Vilnius har også den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja sitt tilholdssted, noe Lukasjenko tydeligvis misliker sterkt.

– Dette er åpenbart hevn fra Lukasjenkos regime, rettet mot Litauen og mot EU, fordi de støtter sivilsamfunnet i Hviterussland, sier Tikhanovskaja til AP.

Statlig menneskehandel

TV 2 snakket fredag med flere flyktninger som er internert i leirene ved grensen.

De forteller at de har betalt store pengesummer for det de ble lovet skulle være en trygg og sikker vei inn i Europa.

Shahid fra Nord-Irak sier reisen kostet ham rundt 10.000 dollar, hvorav 2000 gikk direkte til hviterussiske myndigheter. Nå føler han seg lurt.

– Vi har det elendig her. De fleste av vennene mine er blitt internert i leire. Det var ikke sånn vi trodde Europa skulle være, sier han til TV 2.

Vil forsvare yttergrensene

Situasjonen i Litauen kan minne om det som skjedde på Storskog, høsten 2015. Den gang var det Russland som plutselig åpnet slusene, og over 5000 migranter bega seg ut på sykkel med kurs for Norge.

Også her fortalte flere øyenvitner om russiske grensevakter som aktivt hjalp migrantene å komme seg over grensa og inn i Europa.

Statssekretæren i UD er forsiktig med å trekke klare paralleller mellom Storskog og det som skjer i Litauen i dag.

Han er likevel tydelig på at Norge står klare til å hjelpe dersom Litauen ber om spesifikk bistand. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser til TV 2 at de allerede har gjort klar flere tusen madrasser og køyesenger som kan sendes til Litauen på kort varsel.

– Vi skal vurdere bistandsanmodninger når de kommer, men Norge er beredt til å forsvare vår felles yttergrense. Schengengrensen er hele Europas grense, sier Frølich Holte til TV 2.

Relatert