Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring

På jakt etter diskusjoner om dataspill viklet Leon Mossing seg inn i et nett av hatske og ekstreme forum på nett. Etter å ha blitt radikalisert og forsøkt vervet til IS som tenåring, ønsker han nå å advare andre.

I 2011 meldte Leon Mossing seg inn i Unge Høyre. Han var 13 år og ung idealist, med bistandspolitikk som kjernesak.

– Jeg tenkte at vi kan løse alle verdensproblemer hvis vi bare jobber sammen. Jeg støttet Palestina og dro på globaliseringskonferansen, og var egentlig ganske moderat innad i Høyre, forteller Mossing.

Ti år senere er 23-åringen nestleder i Unge Høyre, men veien dit har vært både lang og kronglete.

Samtidig som Mossing var politisk aktiv, dyrket han også en annen lidenskap: gaming. Leon har spilt dataspill så lenge han kan huske, og mot slutten av ungdomsskolen begynte han å oppsøke nettforum for å finne andre som delte interessen.

På nettforumene diskuterte han dataspill, fant andre å spille med og utvekslet memer. Memene ble gradvis drøyere og drøyere, og fikk stadig mer preg av ekstreme holdninger.

– På sånne nettsted dytter man en grense hele tiden, og jeg merket det ikke selv, forteller Mossing.

Unge, sinte menn

Det var på slike nettforum at Mossing ble radikalisert. Da holdningsendringene først startet, gikk ting veldig fort. Fra slutten av 10. klasse til starten av videregående hadde den tidligere idealisten plutselig fått helt nye holdninger.

– Over den sommeren var det ganske intenst. Jeg flyttet til besteforeldrene mine i Porsgrunn, og ble sittende mye alene på rommet til langt på natt, sier Mossing.

Leon brukte mye tid på gutterommet som tenåring, som også bidro til radikaliseringen.
Leon brukte mye tid på gutterommet som tenåring, som også bidro til radikaliseringen. Foto: PRIVAT

Han tilbragte flere måneder i et digitalt ekkokammer, hvor tanken om at hvite menn gradvis skal fjernes fra samfunnet var rådende. Mossing begynte å kjenne på en umyndiggjøring av seg selv, og fikk selvmedlidenhet for sin egen situasjon som ung, hvit og frustrert mann.

– Plutselig ble jeg spissere i retorikken og i måten jeg tenkte om andre mennesker. Jeg tilla andre intensjoner basert på deres fremtoning og leflet med et ekstremistisk tankesett, forteller 23-åringen.

Slet psykisk

Samtidig som han dykket dypere og dypere ned i mørke nettforum, slet også Mossing psykisk.

I dag mener han at mye av frustrasjonen og utilpassheten han følte på som tenåring skyldtes de psykiske utfordringene. På lukkede diskusjonsforum fikk han utløp for frustrasjonen ved å harselere med feminister og «globalister».

– Man føler seg sett, men egentlig blir man brukt. Det skjønte jeg ikke der og da. Jeg var ganske radikal, sier Mossing.

I sin søken etter å få bekreftelse for sine nye synspunkt, benyttet Mossing seg av en rekke amerikanske nyhetssteder med tilknytning til ytre høyre. Her fikk han legitimert tanken om at samfunnet ikke bryr seg om unge, hvite menn.

– De var samfunnsstrukturen, den akademiske elite som snakket ned til alle andre. Jeg var sint på ekte.

Verdiene til partiet han meldte seg inn i som 13-åring virket plutselig veldig fjerne. Mossing var flere ganger på nippet fra å melde seg ut av Unge Høyre, som han mente fremmet holdninger som var skadelige for samfunnet.

– Med tanke på tiårs-markeringen for angrepene 22. juli føles dette veldig vondt å fortelle om dette. Men jeg tenkte at jeg ikke kunne støtte disse «globalistene» i Unge Høyre, som jeg følte glorifiserte det jeg da så på som et skadelig mangfold, sier Mossing.

– Ble forsøkt vervet av IS

Da Mossing luftet de nye holdningene blant venner eller i klasserommet, ble han møtt med kraftig motstand. Mange lo det også vekk, og tok ikke de ekstreme holdningene på alvor. På nettet fikk den utilpasse tenåringen støtten han søkte.

– Det er litt som å være rusavhengig. Når man prøver å være rusfri, er de personene som aldri dømmer deg og alltid støtter deg, personene i rusmiljøet. På den måten vil man alltid trekkes tilbake, sier Mossing.

Alle samtalene foregikk på engelsk, men Mossing er overbevist om at han på ulike tidspunkt snakket med andre nordmenn. Han havnet i lange diskusjoner med brukere langt utpå ytre høyrefløy i Serbia, og ble på et tidspunkt forsøkt vervet til IS.

– Jeg avfeide IS med en gang og tenkte at jeg ikke var ekstrem. Spørsmålet jeg fikk var om jeg følte at jeg ikke passet inn i samfunnet, om jeg hadde lyst til å oppleve noe nytt og dra på eventyr med gutta i ørkenen. Men jeg hadde aldri voldelige tanker, så det var aldri et spørsmål, forteller Mossing.

Ingen motstemmer

Nettopp støtten som forum kan gi til de som føler seg på kanten av samfunnet, er vesentlig for rekruteringen til ekstremistene. Det mener ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

– Når man blir utsatt for det samme verdensbilde igjen og igjen så er det veldig lett å endre virkelighetsoppfatning, sier ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.
– Når man blir utsatt for det samme verdensbilde igjen og igjen så er det veldig lett å endre virkelighetsoppfatning, sier ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson. Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Det er veldig få motstemmer inne på disse forumene. Når man blir utsatt for det samme verdensbilde igjen og igjen, så er det veldig lett å endre virkelighetsoppfatning og dermed trekke seg mer ut fra den virkelige verden.

Thorleifsson understreker at gaming ikke fører til ekstremisme, men at de som rekrutterer til ekstreme miljøer ofte bruker spillellementer til å pakke inn sitt budskap.

– Rekruteringen blir ofte gjort gjennom memes, giffer og humor for å fremme sitt rasistiske verdensbilde og spre konspirasjonsteorier. Kanskje er man der nettopp for å få underholdning, og merker ikke at man blir eksponert for høyreekstremt innhold.

Mamma ble redningen

Grunnen til at Mossing kom seg ut fra den onde sirkelen før han fikk voldelige tanker, var moren. De to har alltid hatt et nært forhold, og hadde mange diskusjoner om politikk lenge før Mossing ble radikalisert.

Sammen diskuterte de tenåringens psykiske helse, men også hans nye verdenssyn. Heller enn å avfeie eller kritisere, valgte moren å lytte til sønnen og ta den vanskelige debatten. Mossing fortalte om kampen mot unge, hvite menn, og viste frem kildene han hadde funnet på internett. Etter mange, lange samtaler med moren, innså han at ting ikke alltid er som de fremstilles på nettforum.

– Fader, hva er det som har gått av meg, tenkte jeg da. Det var et stort nederlag å innse hvor feil man kunne ta. Det var vondt og sårt ganske lenge, sier Mossing.

Nå er Mossing takknemlig for at han hadde et sterkt nettverk av foreldre og venner rundt seg, som våget å ta den tøffe samtalen. Hadde det ikke vært for dem, frykter han det kunne gått galt.

– Jeg tenkte aldri at jeg skulle ty til vold, men jeg ville virkelig ha en endring. Om jeg ikke hadde hatt venner og en mor som lyttet og diskuterte, tror jeg det kunne gått veldig dårlig, erkjenner Mossing.

TAKKNEMLIG: Selv om Mossing skammer seg over ideene han hadde, er han glad for at han kom seg ut av det radikale tankegodset.
TAKKNEMLIG: Selv om Mossing skammer seg over ideene han hadde, er han glad for at han kom seg ut av det radikale tankegodset. Foto: Per Haugen / TV 2

Jobber med å bekjempe holdninger

Mossing fortalte for første gang om holdningsendringene sine i en kronikk publisert i VG fredag. På forhånd diskuterte han kronikken med moren, som mente det var riktig å gjøre. Han forteller at de mange historiene om overlevende etter terrorangrepene 22. juli motiverte ham til å stå frem.

– Jeg husker 22. juli veldig godt, og jeg husker hvor vondt det gjorde. Å lese i media om hvordan terroren har påvirket så mange er sterkt, men jeg har ikke sett noen som har gått ut og sagt at de har havnet på feil side, forteller Mossing.

Han håper nå at flere kan gjøre som moren hans, som lyttet og tok den vanskelige samtalen.

– Hvis det kommer en sjuk mening fra sønnen som sitter og gamer på nett, bør man lytte, ikke avfeie. Man bør stille åpne spørsmål og spørre hvorfor disse nettsidene appellerer, eller det er noe man er irritert på i samfunnet. For meg var det at jeg var en ung gutt som slet psykisk, sier Mossing.

Lagt bak seg

I dag har 23-åringen lagt alle holdningene fra ungdomstiden bak seg. Han elsker fortsatt å game, og understreker at det ikke er dataspillene det er noe galt med, snarere forumene man kan støte på i forbindelse med spillingen.

I arbeidet som nestleder i Unge Høyre får han anonyme eposter og meldinger som minner ham om både ungdomstiden og terrorangrepet for ti år siden.

– Man trenger ikke være voldelig for underbygge voldelige handlinger. "Måten det ble gjort på var gal, men vedkommende har et poeng", hender det at jeg hører. Slike holdninger må bekjempes, for disse personene har ikke gått helt over til den andre siden enda. Det er hvis vi mister de til den andre siden at det blir farlig, avslutter Mossing.

Relatert