– Vi skjønte at det ikke var snakk om torden, men noe annet farlig

Snart ti år er gått siden Audun Skaret var vakthavende offiser i Garden, fredag 22. juli 2011. Arbeidsdagen som tilsynelatende startet som normalt, fikk en brå vending da han hørte en buldrende lyd.

Det var dårlig vær den dagen. Regnfullt og tordenvær. Men lyden hadde han hørt før fra sin fartstid på militære operasjoner i Afghanistan. Skaret skjønte raskt at dette ikke var en «vanlig» lyd. Det var lyden av en bombe.

– Hvis du har hørt et skudd før, da kjenner du det igjen, forteller Skaret.

Like etter at han hadde hørt drønnet, ringte han leirvakta. Skaret måtte deretter ta en vurdering på hvordan han skulle handle videre.

– Vi skjønte at det ikke var snakk om torden, men noe annet farlig. Derfor bestemte vi oss for å vaktforsterke med soldater ved Slottet og Skaugum i første omgang.

Pansrede kjøretøy ble satt opp, vakter ble sendt ut for å sikre området rundt Slottet, og sperrebånd ble brukt for å stenge av store deler av Oslo sentrum.

Etterretning fra politiet

Rundt en time etter eksplosjonen ved regjeringskvartalet, fikk Skaret etterretning fra politiet om at gjerningspersonen var ikledd politiuniform.

I starten visste de ikke om det var snakk om en eller flere personer som stod bak eksplosjonen, men Skaret måtte videreformidle informasjonen han hadde fått til soldatene.

– På et tidspunkt måtte jeg gi ordre til soldatene om at politiet skulle stanses, og om nødvendig med dødelig makt.

Dette skulle soldatene gjøre dersom politibetjentene ikke kunne legitimere seg som politi.

– Det er en veldig spesiell ordre å gi til 19-20 åringer. Heldigvis var både de vernepliktige og befalet ekstremt proffe. Jeg fikk «mottatt» til svar, så visste jeg at det ble iverksatt.

Det var Hamar Arbeiderblad som første omtalte saken med Audun Skaret.

Måtte omstille seg raskt

På samme tid et annet sted var Andreas Kallhovd på hytta med familien. Han hadde ferie, men som troppsjef i en innsatsstyrke er man på mange måter alltid i beredskap.

Overgangen var hektisk. På kort tid måtte han omstille seg fra hytteliv med familie og venner til blodig alvor.

– Den gang var det en utbredt frykt for å slå alarm fordi man var redd for at det kostet penger, så tåpelig det enn høres. Men det var virkeligheten, sier Kallhovd.

Likevel meldte flere soldater seg klar til tjeneste. På kort tid stod rundt 200 soldater fra innsatsstyrken Derby klare til disposisjon. Det var bare ett problem:

– Vi hadde ikke nok ammunisjon.

– Noe av det første jeg gjorde da jeg kom fra hytta til Oslo, var å få tak i 3.000 skudd. Jeg kjørte inn på Lutvann på natta, sånn at jeg da hadde med meg nok ammunisjon til soldatene som manglet, sier han.

Soldatene i innsatstyrken hadde allerede etablert flere stillingsområder. Deriblant ved Akershus festning og Stortinget.

– Min opplevelse, og jeg kan ikke snakke for alle, var at det var bedre å bidra med noe enn å stå og se på det. Det var min måte å prosessere det på.

– Må alltid være klar

Både Andreas Kallhovd og Audun Skaret har fortsatt en tilknytning til Forsvaret. Kallhovd kombinerer det å være leder i et sivilt elektrofirma med innsatstyrken Derby. Mens Skaret jobber som HMS-ansvarlig i Forsvarets sanitet.

Når TV 2 møter dem noen dager i forkant av 22. juli 2021, minnes de begge ti år tilbake.

– Jeg kjenner det skjelver i meg den dag i dag når jeg tenker på hva vi satte dem (soldatene, red.anm) inn i. Og hvor godt de løste det oppdraget, sier Skaret.

I etterkant av terrorangrepet har det blitt etablert et beredskapssenter på Taraldsrud i Akershus. I tillegg kom det i 2017 en ny bistandsinstruks, som skulle forenkle og effektivisere kommunikasjonen mellom politiet og Forsvaret.

Offiserene har gjort seg opp noen refleksjoner etter terrorangrepet 22. juli 2011.

– Vi må alltid være klare, selv om det er fellesferie og fred i landet. De som er på vakt og de som er i beredskap må alltid være forberedt på det verste. Du kan aldri senke guarden, selv om det er solskinn ute.