Han var Breiviks forsvarer etter 22. juli – ti år senere har han et klart budskap

Geir Lippestad mener oppgjøret om 22. juli ikke bør handle om Breivik, men om diskriminering som skaper utenforskap. Og som igjen kan være grobunn for ekstremistiske tanker og handlinger.

Som Anders Behring Breiviks forsvarer brukte advokat Geir Lippestad hundrevis, kanskje mer enn tusen timer, i samtale med mannen som angrep regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya fredag 22. juli i 2011.

Han har, og vil alltid ha taushetsplikt, men snakker i dette intervjuet fritt om hva han mener innerst inne drev terroristen, og om hvorfor folk tyr til ekstremisme og vold.

De oppnevnte psykiaterne som vurderte Breivik var delt i synet på hva som drev ham.

– Samfunnet burde ha fanget ham opp

– De to første sakkyndige mener jo at dette er et klassisk eksempel på utenforskap. De peker på at han var på Statens senter for psykiatri som treåring, så familien fikk høre at det ville føre til en alvorlig skjevutvikling dersom han ikke fikk hjelp, sier advokaten.

Han mener at samfunnet burde ha vært i stand til å fange opp problemene og hindre dem i å få utvikle seg til den katastrofen det endte med.

UNDERSØKT AV PSYKIATERE: Anders Behring Breivik ble vurdert av psykiater da han var fire. Det ble da anbefalt at han skulle flyttes fra moren. (Foto: PRIVAT)
UNDERSØKT AV PSYKIATERE: Anders Behring Breivik ble vurdert av psykiater da han var fire. Det ble da anbefalt at han skulle flyttes fra moren. (Foto: PRIVAT)

– Jeg har jobbet med utenforskap og folk som har blitt radikaliserte i mange, mange år. Jeg tror at hvis man leser sykdomshistorikken til familien, så har mye skjedd allerede fra tre års alder. Jeg tror samfunnet både på barnenivå og på skolenivå helt sikkert kunne ha gjort oppdagelser tidligere som kunne ha vært med på å forhindre dette.

Breiviks oppvekst og liv er en historie om gjentatte forsøk på å få til noe, bli lagt merke til og få aksept. Men han lyktes aldri. Dette er noe Lippestad fremhever.

– Det var viktig for ham hvordan han fremstod – at han fremstod som en mann som var viktig og betydningsfull. En som kunne endre verden, altså i hans hode. Og det var jo nettopp det han ikke hadde fått til, helt fra tre års alder og oppover. At han ikke var en del av av samfunnet på den måten han ønsket å være.

Viktigst å bli sett

Slik forsvareren, som kanskje er den som har kommet nærmest tankegodset til Breivik ser det, var det å bli synlig minst like viktig for ham som den saken han hevdet å kjempe for. At å bli hatet og fordømt var viktigere enn å ikke synes i det hele tatt.

– Han snakket mye om å slå igjennom lydmuren. Og når man snakker om oppmerksomhet, så kan det nok være oppmerksomhet om han selv og hans sak, for så vidt. I hans tilfelle tror jeg det gled over i hverandre. For han var det vel så viktig å få egen oppmerksomhet som oppmerksomhet for saken.

– Var det viktig å bli sett, selv om han ville bli hatet?

– Ja, det var viktigere å bli sett enn hvorfor folk så han, ja.

Krevde tilregnelighet

Før rettssaken mot Breivik startet våren 2012, ønsket Lippestad å forsvare ham som psykisk syk, altså ikke tilregnelig. Men Breivik selv insisterte på at han skulle forsvares som tilregnelig, at han visste hva han gjorde og hva det innebar. Dette skapte hodebry for forsvareren.

– Hvis man faktisk er utilregnelig, er det vanskelig å legge hans vilje til grunn når du skal ivareta hans interesser. Så dette ble et etisk dilemma for oss.

Lippestad brukte de neste dagene på å snakke grundig med psykiaterne som hadde observert Breivik. De mente at han visste sitt eget beste, og Lippestad bestemte seg for å gi etter for ønsket hans.

NEKTET Å FORSVARES SOM SYK: Anders Behring Breivik sammen med forsvarer Geir Lippestad i rettsal 250 i Oslo Tinghus. (Foto: Solum, Stian Lysberg/NTB scanpix)
NEKTET Å FORSVARES SOM SYK: Anders Behring Breivik sammen med forsvarer Geir Lippestad i rettsal 250 i Oslo Tinghus. (Foto: Solum, Stian Lysberg/NTB scanpix) Foto: Solum, Stian Lysberg

– Han sa i retten at det var viktig for ham å være tilregnelig, for om han var utilregnelig, ville jo ikke dette fremstå som en terrorsak, men kun som en syk persons handling, sier Lippestad.

– Mer rasisme enn for ti år siden

Advokaten mener det går an å trekke linjer fra Breiviks liv og ugjerninger til andre som blir radikaliserte og utfører ekstreme handlinger, som for eksempel IS-krigerne.

– Problemet er at vi ikke har mekanismer som fanger det opp. Generelt om de som blir radikaliserte er at de føler på et hat, de føler på en ensomhet, at de er den ene mot resten av verden, og ingen ser deg.

Lippestad mener det er flere mekanismer i samfunnet som kan skape utenforskap, om det så er i skolen, i arbeidslivet eller i helsevesenet.

– Vi har masse rasisme og diskriminering i Norge i dag, mer enn for ti år siden. Det er kjempeskummelt. Vi har arbeidsledighet blant de med innvandrerbakgrunn og de med psykisk uhelse. Jeg sier ikke at disse ender opp som terrorister, men poenget er at denne type utenforskap kan lede til dyp frustrasjon. Så vi må jobbe for at mangfold er bra, og ikke et problem.

– Regler skapt for at folk mislykkes

Spesielt på innvandringsfeltet mener Lippestad vi har forordninger som vil kunne skape farlig utenforskap og frustrasjon.

– Vi har jo regler som nesten er laget for at folk skal mislykkes. Du skal ikke komme i jobb før du har sittet på et asylmottak i flere år. Hvis dine foreldre har gjort eller sagt noe feil, så er du uønsket i landet, familiegjenforening er nesten umulig å få til. Vi lager altså strukturer som gjør det nesten umulig å lykkes i samfunnet.

Lippestad peker også på den diskrimineringen de med annen hudfarge møter i hverdagslivet i Norge.

Som næringsbyråd i Oslo kommune fikk han jevnlig rapporter om at unge med innvandrerbakgrunn fikk beskjed om at det var fullt på utesteder, mens etnisk norsk ungdom spaserte inn like etter.

– Og ingen hvit mann blir stoppet på gata av politiet uten at han gjør noe veldig spesielt. Går det to gutter med mørk hud på gata, blir de stoppet av politiet og spurt «Hvem er du? Hva gjør du? Er du norsk?» Disse små bruddene på din integritet, de skjer veldig ofte. Og det skaper mye frustrasjon.

SKAPER UTENFORSKAP: Geir Lippestad mener vi har regler som kan gjøre det umulig å lykkes i samfunnet. (Foto: SCANPIX)
SKAPER UTENFORSKAP: Geir Lippestad mener vi har regler som kan gjøre det umulig å lykkes i samfunnet. (Foto: SCANPIX)

– Psykisk helse vern mot terror

– Psykisk uhelse blant folk, blant ungdom, og at det skal være så vanskelig å få hjelp hvis du sliter; det er veldig, veldig bekymringsfullt. Det å ha lett tilgjengelig hjelp hvis du trenger det, det må kanskje være det aller viktigste vi kan gjøre for å hindre ikke bare terrorisme, men også kriminelle handlinger og vold.

– Har det vært en mangel?

– Å ja, alle som har søkt slike helsetjenester vet jo hvor lang ventetid det er.

Farlig utenforskap

– Hva sier du da til de som etterlyser et tydeligere oppgjør med Breivik og ideologien hans?

– Jo, vi trenger et oppgjør, men ikke med 22. juli som bakgrunn. For du er ikke terrorist selv om du er rasist. 22. juli er ikke stempelet vi må bruke for å gjøre noe med det.

– Mener du 22. juli bør få ligge?

– Nei, ikke i den forstand at elever ikke bør få lære om det, om det som skjedde. Elever bør få lære om hva terrorisme kan føre til og om hva utenforskap kan føre til. Men å diskutere samfunnsutvikling med 22. juli og Breivik som utgangspunkt, tror jeg ikke er riktig, fordi da vil disse gruppene bare trekke seg enda lengre unna.

– Kan det være farlig?

– Ja, det kan være farlig.

Relatert