SYK: Ingeborg Senneset fikk selv tilbakefall av anoreksien under pandemien. Foto: Truls Aagedal / TV 2
SYK: Ingeborg Senneset fikk selv tilbakefall av anoreksien under pandemien. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Raser mot håndteringen av psykisk syke under pandemien: – Jeg er ganske forbannet

Ingeborg Senneset mener altfor lite har blitt gjort for å hjelpe de som har slitt med spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser under pandemien.

– Man sitter hjemme, alene med sin verste fiende.

Slik beskriver Ingeborg Senneset følelsen av å være alene i lockdown med en psykisk lidelse. Samfunnsdebattanten og journalisten har selv vært åpen om at hun fikk tilbakefall av anoreksien da koronaen kom.

– Det var ikke noe vanskelig å se selv hvor tøft det ble når alt stengte ned. Vi har også sett en utvikling over tid med at behandlingstilbud ikke bygges opp som lovet, men at de forsvinner ganske mange plasser, forteller hun.

Senneset var tidlig ute og fryktet at det ble gjort for lite for å hindre at folk skulle bli enda sykere under pandemien.

– Det ser vi konsekvensene av nå, og jeg er kjempebekymret. Og jeg er ganske forbannet, for dette er ikke overraskende, mener hun.

– Får beskjed om at man ikke er såkalt «syk nok»

Selv opplever Senneset at flere kommer til henne for å få hjelp, for eksempel gjennom Instagram.

– Tragisk nok er det veldig mange som kontakter meg, og jeg kan jo ikke hjelpe noen. Folk går på enten noen de har sett i offentligheten, eller de snakker med chattetjenester, sier Senneset.

Hun tror en av årsakene er at når folk kommer til fastlegen sin, kommer gjerne beskjeden om at det blir sendt en søknad, men at det er lang ventetid.

– Eller så er du ikke såkalt «syk nok», som mange opplever at de blir møtt med i helsevesenet. Man er ikke tynn nok, sliter ikke nok eller har ikke nok symptomer, forteller Senneset.

Nesten dobling i antall henvendelser

Antall henvendelser til organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) fra barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser har økt med 92% de første fem månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor.

I fjor fikk de i perioden januar til mai 863 henvendelser - i år var tallet på 1.658.

– Det er ingen bombe at det her skjer, men det slår ned på denne måten her fordi vi ikke var forberedt. Det er det noen som bør sitte og skjemmes over, sier Senneset.

– Det var selvfølgelig pandemien som gjorde at ting ble helt annerledes enn hva man hadde ventet, men det er faktisk ingen unnskyldning overhodet.

KONTAKTES: Ingeborg Senneset får daglig meldinger av både syke og pårørende som ber henne om hjelp. Foto: Truls Aagedal / TV 2
KONTAKTES: Ingeborg Senneset får daglig meldinger av både syke og pårørende som ber henne om hjelp. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Tilbudene har økt

Helse- og omsorgsdepartementet sier at de har vært opptatt av å holde helsesykepleiere på skoler og tjenester for sårbare barn og unge i kommunene under pandemien.

– I spesialisthelsetjenesten har det også blitt økt tilbud både poliklinisk på dagtid og på innleggelser, og det har vært etablert et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene og fastlegene, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

MENER TILBUD HAR ØKT: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
MENER TILBUD HAR ØKT: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Selv om tilbudene har økt, innrømmer hun at ventetidene fortsatt ikke er korte nok.

– Men jeg tror at uten disse tiltakene ville veldig mange flere ikke fått nødvendig hjelp, og mange hadde blitt for syke før de fikk hjelp, sier Erlandsen.

Hun ser alvorlig på situasjonen der folk opplever mindre tilgang til hjelp enn de ellers ville hatt.

– Det er ikke så lett å orientere seg i det landskapet vi har vært i det siste halvannet året. Så jeg er glad for at vi er på vei ut, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene nå, vi er nødt til å følge opp, sier Erlandsen.

Relatert